Angrepet på oljeanleggene – anklagene rettes mot Iran, men uten bevis

0
Uten oljeanlegg som det i Abqaiq vil ikke Saudi-Arabia være i stand til å eksportere olje. Shutterstock

Saudi-Arabias og verdens største oljeanlegg ble som kjent rammet av et svært presist angrep som umiddelbart satte over 5 prosent av verdens oljeproduksjon ut av spill. Houti-regiljaen i Jemen tok på seg ansvaret. Men i Saudi-Arabia og USA er man ikke fornøyd med det. Anklagene rettes mot Iran.

Første reaksjon: oljeprisene eksploderte

USAs utenriksminister Mike Pompeo var tidlig ute med å rette en anklagende pekefinger mot Iran.

Men noen beviser har han ikke å føre i marken. Selv fire døgn etter at Pompeo kom med denne påstanden er det ikke lagt på bordet noenting som kan underbygge den. CNN hevdet at dronene og missilet som skal ha slått ut oljeanlegget kom fra iranske baser i Irak, men det er heller ikke bevist.

Donald Trump har antydet at Iran kan stå bak, men han har holdt seg tilbake fra å rette noen direkte anklage. Saudi-Arabia sier at det var iranske droner som rammet anlegget og at de vil vise fram restene av våpnene for offentligheten.

Ikke undervurder houthiene

Noen har ment at det hele kan ha vært en falsk-flagg begivenhet og at det kan ha vært krefter som ønsker å provosere fram en krig mot Iran som har stått bak. Så lenge det ikke finnes absolutt dokumentasjon, vil det alltid være mulig å anta dette, og det kan naturligvis heller ikke utelukkes.

Men et argument som brukes både av dem som hevder at Iran står bak og av dem som mener at det var falsk-flagg, er antakelig uholdbart. Det sies at del har ikke houthiene avanserte nok våpen og dels var presisjonen for stor til at det kan ha vært dem. Et siste argument er at dersom dronene kom fra Jemen, ville de ha blitt fanget opp av Saudi-Arabias antiluftskyts.

Disse argumentene er antakelig ikke holdbare. Moon of Alabama har noen gode poenger.

  • Saudi-Arabia har et elendig luftvern. I sin arroganse og sjøltilfredshet har kongedømmet satset enorme milliardsummer på å kjøpe angrepsvåpen fra USA og andre vestlige land. Luftforsvaret deres er derimot gammelt og utdatert.
  • USA har heller ikke noe godt droneforsvar å tilby dem. De som er kommet lengts i forsvar mot dronesvermer er Russland, noe de beviste da de slo ut dronesvermen mot Hmeymim-basen i Syria.
  • Houthiene kan ha skaffet seg iranske droner, siden det er et felt Iran har satset veldig mye på. Men det betyr ikke at dronene ikke har vært sendt fra Jemen. Man undervurderer houthiene hvis man tror at de ikke er i stand til å gjennomføre et slikt angrep.
  • De dronene houthiene bruker skiller seg fra de Iran bruker.

Raseri mot angrep mot olje, men likegyldig overfor angrep på barn

Irans utenriksminister, Javad Zarif, som har vist seg som en replikkenes mester på Twitter hadde en svært treffende kommentar da han pekte at Vesten ikke reagerer på at Saudi-Arabia begår folkemord i Jemen, men blir rasende når jemenittene slår tilbake med å ramme Saudi-Arabias oljeproduksjon.

Og Zarif peker på den eneste utveien er å stanse krigen mot Jemen nå. Hvorfor sier ikke vestmaktene og vestlige medier dette?

Kilde: Southfront

Produksjonen oppe igjen?

Saudi-Arabia sier at de har fått oljeforsyningene i gang igjen til det nivået det hadde før angrepet. Dette er også formidlet videre i norske medier. Men det betyr ikke at anlegget i Abqaiq er i gang igjen. Som vi har pekt på tidligere har Saudi-Arabia store strategiske lagre av råolje som de kan bruke til å fylle gapet med mens de venter på å reparere det ødelagte anlegget. Og de sier da heller ikke at anlegget er i gang igjen. Det er forsyningene som er i gang.

Men Abqaiq er helt nødvendig for Saudi-Arabia. Dmitry Orlov peker på at Saudi-Arabias olje ikke lenger er den lettflytende fine olja som spruter opp av ørkenen, men en ganske tjuktflytende gugge som ikke en gang egner seg til å transportere. Før denne smørja er mer lik olje og kan pumpes over i tankskip, må den bearbeides, og det er det som anlegget i Abqaiq brukes til.

Oilprice.com peker på at også USA er klart til å bruke av sine strategiske oljelagre for å stabilisere oljeprisen og at virkningene derfor ikke nødvendigvis blir så stor på kort sikt som en del analytikere mente. Men også de peker på at uten Abqaiq i det lange løp, vil situasjonen være svært mye vanskeligere.

Uten slike anlegg lar ikke Saudi-Arabias olje seg eksportere. Derfor var det et slag mot landets hjertepulsåre houthiene klarte å ramme. Saudi-Arabia har leneg kunnet late som om de er sterke, men i virkeligheten er det et svakt og pillråttent regime basert på en oljeproduksjon som både er sårbar, som vi nylig har sett, og som er langt forbi sine glansdager.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916.

Forrige artikkelNy rapport: Havvind vil gi dyrere strømregning
Neste artikkel48.000 bilarbeidere i historisk streik i USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).