Ånden er ute av flaska – en mediekritikk

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Trond Andresen.

Det terpes i mediene for tida. Alle gjentar seg til døde når det gjelder «den grufulle terroraksjonen». Side opp og side ned.

Har noen i mediene tenkt over følgende: – I hvilken grad har de sjøl – gjennom sin langvarige ensidighet, sin sensur, sin nedlatende og sjølgode moralisme, sin løping i flokk – et medansvar for at det oppstår aggressive subkulturer på nett?

Oppslagene bare fortsetter. Side etter side. Dag etter dag. Intervjuer med forskere som – sammen med journalistene – snakker om dette som om det skulle være kugalskap eller ebola-virus. «Hvordan skal vi bekjempe dette?»

Mitt syn, i to punkter:

Første poeng er at mediene, meningseliten og den politiske klassen i praksis har forbudt offentlig og likeverdig samtale om massemigrasjon, islamismens problem, identitetspolitikkens overslag med demonisering av «hvithet», «menn», «heteronormativitet», m.m. Hva som helst kan sies når det gjelder ensidig, nedlatende propaganda, og de som måtte være uenig blokkeres fra å slippe til og bli akseptert i offentlig ordskifte.

På toppen av det hele er det i seinere tid utvikla et slags teoretisk rammeverk for å begrunne dette, kalt «no platforming». Man sier nå at «trollene sprekker ikke når sola skinner på dem slik som mange har hevdet, derfor må vi i stedet sørge for at de aldri slipper til».

Dette utgjør dermed et sterk stimulans for folk som er i opposisjon på disse feltene til å finne seg andre fora (slike blir hånlig kalt «ekkokamre» av meningseliten). Og det utgjør en stimulans for et fåtall folk som er psykisk ustabile til å bikke over og begå drap.

Det andre poenget er reint teknologisk. Det har det til felles med slikt som digital lyd og bilde, smarttelefonen, digitale penger, elektriske kjøretøyer, prøverørsbefruktning – at sånt er ustoppelig. Teknologiske nyvinninger er alltid det. Det er ikke «klassekampen som driver historia», for å si det slik vi sa det i ML-rørsla på 70-tallet. Det er teknologiske endringer, og disse er irreversible.

Internett er også en irreversibel teknologisk endring – en ekstremt samfunnsmessig viktig sådan. Ok, man kan jo sensurere sosiale medier. Man kan presse vertskap for 4chan og 8chan m.m. til å stenge ned en server nå og da. Men da vil ting poppe opp andre steder. Siden alle er på nett, vil de raskt gjennom kommunikasjon seg i mellom finne veien til nye steder.

Altså: Ånden er ute av flaska: Ytringsmulighet for alle er kommet for å bli.
Det skjønner ikke moralistene og vokterne av den offentlige samtalen. De roper bare alarm, og vil ha mer sensur. De er dømt til å tape.

Joda, de negative bivirkningene p.g.a. Internetts ytringsmulighet og nettverkskommunikasjon finnes også, men det må takles på andre måter. Og da må man ha som utgangspunkt at dramatisk økning i ytringsmulighet og nettverkskommunikasjon i all hovedsak er et svært positivt framskritt for menneskeheten.

Men du finner knapt en bladfyk noe sted som mener – eller har skjønt – dette.

Forrige artikkelTerroristene omringet i det sørlige Idlib
Neste artikkelFlere måter å bruke steigan.no på