Ånden er ute av flaska – en mediekritikk

8
Illustrasjon: Shutterstock
Trond Andresen

Av Trond Andresen.

Det terpes i mediene for tida. Alle gjentar seg til døde når det gjelder «den grufulle terroraksjonen». Side opp og side ned.

Har noen i mediene tenkt over følgende: – I hvilken grad har de sjøl – gjennom sin langvarige ensidighet, sin sensur, sin nedlatende og sjølgode moralisme, sin løping i flokk – et medansvar for at det oppstår aggressive subkulturer på nett?

Oppslagene bare fortsetter. Side etter side. Dag etter dag. Intervjuer med forskere som – sammen med journalistene – snakker om dette som om det skulle være kugalskap eller ebola-virus. «Hvordan skal vi bekjempe dette?»

Mitt syn, i to punkter:

Første poeng er at mediene, meningseliten og den politiske klassen i praksis har forbudt offentlig og likeverdig samtale om massemigrasjon, islamismens problem, identitetspolitikkens overslag med demonisering av «hvithet», «menn», «heteronormativitet», m.m. Hva som helst kan sies når det gjelder ensidig, nedlatende propaganda, og de som måtte være uenig blokkeres fra å slippe til og bli akseptert i offentlig ordskifte.

På toppen av det hele er det i seinere tid utvikla et slags teoretisk rammeverk for å begrunne dette, kalt «no platforming». Man sier nå at «trollene sprekker ikke når sola skinner på dem slik som mange har hevdet, derfor må vi i stedet sørge for at de aldri slipper til».

Dette utgjør dermed et sterk stimulans for folk som er i opposisjon på disse feltene til å finne seg andre fora (slike blir hånlig kalt «ekkokamre» av meningseliten). Og det utgjør en stimulans for et fåtall folk som er psykisk ustabile til å bikke over og begå drap.

Det andre poenget er reint teknologisk. Det har det til felles med slikt som digital lyd og bilde, smarttelefonen, digitale penger, elektriske kjøretøyer, prøverørsbefruktning – at sånt er ustoppelig. Teknologiske nyvinninger er alltid det. Det er ikke «klassekampen som driver historia», for å si det slik vi sa det i ML-rørsla på 70-tallet. Det er teknologiske endringer, og disse er irreversible.

Internett er også en irreversibel teknologisk endring – en ekstremt samfunnsmessig viktig sådan. Ok, man kan jo sensurere sosiale medier. Man kan presse vertskap for 4chan og 8chan m.m. til å stenge ned en server nå og da. Men da vil ting poppe opp andre steder. Siden alle er på nett, vil de raskt gjennom kommunikasjon seg i mellom finne veien til nye steder.

Altså: Ånden er ute av flaska: Ytringsmulighet for alle er kommet for å bli.
Det skjønner ikke moralistene og vokterne av den offentlige samtalen. De roper bare alarm, og vil ha mer sensur. De er dømt til å tape.

Joda, de negative bivirkningene p.g.a. Internetts ytringsmulighet og nettverkskommunikasjon finnes også, men det må takles på andre måter. Og da må man ha som utgangspunkt at dramatisk økning i ytringsmulighet og nettverkskommunikasjon i all hovedsak er et svært positivt framskritt for menneskeheten.

Men du finner knapt en bladfyk noe sted som mener – eller har skjønt – dette.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Johnny says:

    Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i vårt demokrati, og pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

    Og, her svikter redaktørene og journalistene, nesten på daglig basis, såpass grovt at man begynner å tvile på at det finnes en fri og uavhengig presse i Norge.

    Pressen i Norge er også raskt ute med å demonisere de stakkars sjelene som “banner i kirka”, kraftfulle ord og uttrykk som innvandrer-fiendtlig, islam-fiendtlig og antisemitt brukes for å skade og ufarliggjøre meningsmotstandere, og pressen fungerer dermed som en offentlig gapestokk.

    Men, hovedansvaret for problemene i Norge ligger hos politikerne.

  2. runeulv says:

    Det er kjipt når man mister 4 år med meme-dokumentasjon når det bittelille forumet man har på 8chan, forsvinner fordi sensuristene skal ha /pol/ forumet. Jeg vet ikke hvor stor /pol/ var men andre forum var større, så kanskje 20% av trafikken.

    Jeg har fått slettet for mye til å bry meg veldig, men at dette lager hat hos mange, kan man ikke nekte på.

    Man kan klage på at det er slik, men da klaging fra de onde gjør at de gode mener de gjør rett, så er det bedre utnytte seg av at de gode ikke kan snakke om temaer og behøver sensur. Eksempelvis så er Streissand-effekten sann, så om man taper hvert sensur-slag, så vinner man krigen, da folk er interessert i å vite hva som slettes, og oppsøker informasjonen.

    Det er også et mål for oss å tvinge alle til å måtte vite alt, da selv anti-rasister vil måtte vite om stereotyper er sanne eller falske, slik at de unngår å si noe rasistisk som gjør at de kan miste jobben. Man serverer eksempelvis ikke bananer til afrikanere, men til nordmenn er det greit.

  3. runeulv says:

    Journalistene, da de tar rotta på enhver politiker som forsøker å gjøre rett, og det er også i hovedsak journalister som jobber for deplatforming og sensur. Det er vel oftest journalister som tar kontakt med politikere, og får de til å fremføre sensur-budskapet, men de kunne valgt noen som var i mot sensuren for artikkelen sin, men det gjør de ikke, og da ligger ansvaret hos dem.

    Ingen journalist har noen gang spurt meg om noe, men om jeg skulle si at jeg angrer, så vil de alle komme i flokk.

  4. runeulv says:

    Riktig nok, men det er bare om man kan få sensur til å koste mer enn det smaker, at de vil gi seg.

  5. AnneBrit says:

    Det var det jeg alltid sa til mine “velgere”, da jeg var tillitsvalgt :wink:

  6. Hvis du sier at du angrer, da vil det si at du skammer deg, og skamminger er godt stoff. Ikke noe er så herlig å se for DSAK (Den Snakkende Akademiske Elite), som en skamming som ydmykt kryper til korset.

  7. runeulv says:

    Og når de er ferdig med deg, så er man ikke tilgitt alikevel, men nå har man fremmedgjort sine tidligere venner. En utrolig dum strategi egentlig, da det gjør det poengløst å bli avhopper. Det beste er å si velkommen til avhoppere, være fornøyd for at man har blitt en til, og la tidligere synder ligge.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere