Zelenskij prøver å styre Ukraina, men kaoset fortsetter

0
Nazi-aktivister gjennomførte en fingert hengning av ukrainske politikere på Konstitusjonsplassen i Kharkov 1. juli 2019 uten at politiet grep inn. Skjermdump fra video.

Vladimir Zelenskij ble valgt til president i Ukraina med et overveldende flertall og fikk et klart folkelig mandat. Han gikk til valg på å samle ukrainerne, å motvirke nasjonal splittelse og å skape fred. Foreløpig har han ikke klart å skape fred, og noen samling er ikke i sikte. Høyreekstremister fingerer henging av politikere i Kievs gater og presidenten klarer knapt å samle sin egen administrasjon.

Fingerte hengninger

Bjørn Nistad skriver på Kaleidoskop:

Den 1. juli gjennomførte en gruppe ukrainske høyreradikalere en aksjon på Konstitusjonsplassen i Kharkov der de foretok en henrettelse av dukker utkledd som folkevalgte. Bakgrunnen for aksjonen var at bystyret i millionbyen hadde vedtatt å omdøpe en gate fra Prospekt Petro Grigorenko, etter en ukrainsk dissident i sovjettiden, til Prospekt Georgij Konstantinovitsj Zjukov, etter den sovjetiske marsjalken og krigshelten fra annen verdenskrig, som gaten hadde hett til 2016.

På en video, som høyreradikalerne trolig selv har laget, ser man hvordan 10–15 uniformerte personer henger åtte dukker utstyrt med masker som åpenbart forestiller medlemmer av bystyret, i to galger uten at politiet eller noen andre gjør noe forsøk på å stanse dem.

Hensikten med høyreradikalernes aksjon er åpenbar: Å skremme politikere og vanlige mennesker til underkastelse.

Bombing av boligområder i Donbass

Zelenskij gikk til valg på å skape fred. Det later til at den ukrainske hæren ikke har hørt om det. I stedet har det vært en opptrapping av krigen mot utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk. Ukrainske styrker bryter Minsk-avtalen nærmest på daglig basis og bomber både boligområder og forsvarsstillingene til Donbass-styrkene. I juni måned 2019 alene er mellom 35 og 50 soldater fra utbryterrepublikkene blitt drept i slike angrep. Her er en video fra et boligområde som ble bombet 2. juli 2019:

Zelenskij får ikke gjennomslag

Vladimir Zelenskij har så langt ikke klart å konsolidere sin stilling eller å få gjennomslag for politikken sin. To ganger har han for eksempel bedt parlamentet om å avsette riksanklageren og utenriksministeren uten at det har ført til noe som helst.

Selv sjefen for presidentens kontor, Andrij Bohan, uttrykker meninger i politiske saker som er det motsatte av det presidenten mener. Det gjaldt det russiske språkets stilling, et meget ømt punkt i Ukraina. Bohan sa at etter hans mening må russisk garanteres en særstilling i Donbass. Men presidentens talsmann i parlamentet, Ruslan Stefanchuk, avviste dette som en personlig mening fra Bohans side, og ikke noe som presidenten gikk god for.

Fra kampene i juli 2019. Skjermdump.

Ukraina vil ikke ha valgobservatører fra Europarådet

Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) vedtok 25. juni 2019 å gi Russland tilbake stemmeretten i forsamlingen, og dermed ble sanksjonen mot Russland fra 2014 opphevet.

Det var avtalt at PACE skulle stille med valgobservatører under det snarlige parlamentsvalget i Ukraina, men siden Russland igjen er fullverdig medlem av forsamlingen, har utenriksminister Pavel Klimkin erklært at han betrakter dette som et forræderi fra Europas side. 2. juli 2019 vedtok parlamentet i Ukraina at PACE ikke er velkommen til å stille med valgobservatører. Høyreekstremisten Andrij Parubij, som er speaker i parlamentet sa at «det kan ikke være noen representant fra aggressorlandet Russland» til stede under valget.

Zelenskij sjøl sier at han «får vite om Ukrainas internasjonale synspunkter fra internett». Dette handlet om en diplomatisk noteutveksling med Russland om de ukrainske marinesoldatene som ble tatt til fange i forbindelse med episoden i Kertsjsundet. Utenriksdepartementet svarte Russland uten å forelegge svaret for presidenten, og Zelenskij ble nødt til å skrive at:

Jeg, som er president i Ukraina, vil minne alle om, og særlig herr Klimkin, at jeg aldri fikk se vårt svar på noten fra Russland.

Klimkin avviste kritikken fra presidenten og sa at hans kontor har tilstrekkelig mandat til å behandle dette sjøl.

Representanten for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, sa at Ukraina har nektet å diskutere spørsmålet om marinesoldatene med Russland.

President Vladimir Zelenskij har dermed tydeligvis ikke makt over den utenrikspolitikken hans eget land fører. Dermed er det tvilsomt om han kan klare å gjennomføre valgløftene sine.

Høyreekstremister fra Ukraina til Syria

Pressetalsmann for Folkerepublikken Lugansk, Ivan Filiponenko, sier i en pressebriefing at styrker fra de «frivillige bataljonene» til Ukraina, som har vært stasjonert på fronten mot Donbass, har reist til Syria for å slutte seg til jihadistenes styrker der.

Dette skal skyldes at de ikke har fått lønn og at de regner med å være sikret betaling fra IS eller Hay’at Tahrir al-Sham, tidligere al-Nusra.

Forbindelsen mellom jihadistene og nazikreftene i Ukraina er ikke av ny dato, men ble etablert for menge år siden. Jihadister har også hatt egne avdelinger som har kjempet mot utbryterne i Donbass:

Ukraina bruker jihadister og nazister mot Donbass

Enheten mellom ukrainske nazister og jihadister opprettet alt i 2007

Forrige artikkelVidar Sandbeck og utvanderne – et nytt perspektiv på migrasjon?
Neste artikkelHvor stammer Fredriksen-familiens formue fra?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).