USA sulter ut Venezuela og gir landet skylden for at folket sulter

0

Av Hans Olav Fekjær.

Hvordan er det mulig at styret i et land med svære økonomiske problemer og alvorlig mangel på mat og medisiner, ikke taper presidentvalg eller på annen måte styrtes? Den amerikanske menneskerettighetsjuristen Dan Kovalik gjør et omfattende forsøk på å forklare oss dette i sin bok ”The Plot to Overthrow Venezuela”, som kom ut i sommer.

Hans Olav Fekjær

Landet har verdens største oljeressurser, men det aller meste av oljeinntektene gikk tidligere til amerikanske firmaer som bare betalte én prosent skatt. Styret som ble valgt i 1998 nasjonaliserte oljeproduksjonen og prioriterte det store flertall fattige som hadde hatt lite håp.

Kovalik påpeker at FNs FAO (Food and Drug Administration) fant at andelen med utilstrekkelig ernæring ble redusert fra 13,5 % på 1990-tallet til under 5 % i 2010-12. UNESCO erklærte landet for ”fritt for analfabetisme” i 2005. Det er bygget 2,5 millioner subsidierte boliger for fattige.

Gini-indeksen, som viser skjevfordelingen av inntekter, ble redusert fra 0,49 i 1998 til 0,39 i 2012, blant de laveste i Latin-Amerika. Etter FNs klassifisering av livskvalitet (Human Development Index, hvor Norge ligger i toppen) lå Venezuela i 1917 langt over nabolandene.

En ny lov i 2012 reduserte arbeidstiden til 40 timer, innførte 6 måneders fødselspermisjon, oppsigelsesvern som i Norge, og bestemte at firmaer må dele minst 15 % av overskuddet med de ansatte.

De store framstegene for det fattige flertallet, som ikke er propaganda men bekreftet av FN, gjør at mange fattige forguder Chavez og hans etterfølger Maduro i Venezuelas forente sosialistparti. Maduro vant klart presidentvalget i 2018 som ble overvåket og godkjent av utenlandske valgobservatører, blant andre to tidligere statsministre, Zapatero fra Spania og Correa fra Ecuador.

Don Kovalik: The Plot to Overthrow Venezuela.

Men USA har aldri godtatt tapet av oljerikdommene, og har motarbeidet landet siden Chavez ble valgt. De siste to årene er tiltakene kraftig skjerpet. Landet får praktisk talt ikke solgt sin olje og ikke kjøpt utenlandske varer, blant annet nødvendige deler for transport og elektriske systemer. Sanksjonene gjør det umulig for landet å kjøpe livsviktige medisiner og mat. Selvsagt koster dette liv, mange liv. Kovalik refererer Weisbrot og Sachs, som har gransket dødeligheten. Den økte med 31 % siste år, noe som betyr ca. 40 000 ekstra dødsfall.

Landets motstandere beslaglegger (dvs. stjeler) Venezuelas penger. Bank of England nekter å gi tilbake 1.5 milliarder dollars i gull. USA gjør det samme med 7 milliarder dollars. Begge vil gi rikdommene til Guaido, som har lovet at amerikanske firmaer skal overta oljerikdommene hvis han får ta over.

USA sulter ut landet og bebreider landet for at folket sulter. De påfører det venezuelanske folket stor lidelse for å nå et politisk mål, nemlig at de skal styrte Maduro. Hvorfor lystrer ikke folket? Trolig fordi de amerikanske tiltakene neppe er egnet til å vinne befolkningens hjerter. Det er et faktum at USAs sanksjoner mot mange land sjelden fører til USAs politiske mål, bare til lidelse.

Dan Kovalik dokumenterer sin framstilling med flere hundre referanser, mange av dem til CIA, FN-organer, Hillary Clintons selvbiografi, New York Times og Washington Post. Hans bok vil gjøre et dypt inntrykk på mange.


Forrige artikkel(M)anipulativ kampanj för surrogatmödraskap
Neste artikkelGir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja.