oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Det er Kjetil Wiedswang som stiller dette spørsmålet i Dagens Næringsliv 28. juli 2019, der han skriver om det han omtaler som Middelhavstragedien. Wiedswang skreiv om dette i DN 16. juli i år om «Maritim moral». politikus.no skreiv om det 17. juli.
Wiedswang har fått kritikk fra Erik Røsæg som i DN 18. juni skreiv om innvandringa over Middelhavet, «at en får ikke færre til å flykte ved å slutte å redde dem.» «Men jo, det ser faktisk slik ut i Middelhavet», svarer Wiedswang.
For fra første halvår i fjor til første halvår i år, melder, av alle den internasjonale organisasjonen for økt folkevandring, IOM, at antallet som har forsøkt å sette over Middelhavet, har blitt halvert og at antallet døde er mer enn halvert. Det til tross for at antall redningsbåter er redusert fra ti til bare én.
Wiedswang skriver:
«Transporten over Middelhavet drives av profesjonelle menneskesmuglere. De siste årene har deres forretningsidé vært å fylle opp desperate mennesker i store plastbåter, dytte dem utenfor Libyas territorialgrense, og så sende nødsignal. Dette fungerer hvis de som har betalt dyrt for å bli med, har et realistisk håp om å bli plukket opp og transportert til Europa. Betalingsviljen synker hvis sjansen er størst for å drukne — eller at hjelperen som dukker opp, er en båt fra Libya som vil ta deg til verre forhold enn de du kom fra.»
Den nye norske båten som kommer til Middelhavet på initiativ av Leger Uten Grenser, vil reelt ha som hovedformål, ikke først og fremst å redde folk fra å drukne, men å sende flest mulig til Europa i håp om å få hele EU til å endre innvandringspolitikken. Det er Leger Uten Grenser sitt politiske mål:
«Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behovsom en konsekvens.» «Flyktningkrisen har aldri handlet om antallet mennesker som kommer, derimot handler krisen om hvordan de europeiske landene har respondert på krisen.»
LUG trenger alle dem som de profesjonelle menneskesmuglerne klarer å få ut i de knapt sjødyktige båtene til sitt politiske formål.
Skal en først mene at mange skal kunne komme til Europa fra Afrika og Asia, burde alle organiserte innvandringstilhengerne som velstående Leger Uten Grenser heller stille med store passasjerbåter som kan frakte tusenvis over Middelhavet til Europa. Enda bedre for innvandringsorganisasjonene er å organisere luftbruer fra indre Afrika og Midtøsten med jumbojeter til de europeiske hovedstedene. I stedet for å legge til rette for at flere skal betale smuglerne for at de skal ofre livet sitt.
I DN 23. juli skreiv Janne Haaland Matlary (tidl rådgiver for paven, tidligere statsekretær for KrF, nå Høyre-medlem) i en diskusjon i DN at «De fleste som kommer til Europa i dag er migranter, ikke flyktninger…». Det hevder hun at forskning viser. Hun opplyser også om den enorme kostnaden det er å reise fra Afrika til Europa. Hun viser til Khalid Kosher som etter å ha vurdert «mer enn 600 kilder» har fastslått gjennomsnittsprisen «for en afrikaner opp til Europa er 6533 dollar», nesten 60 000 norske kroner. Interpol/Europol opererer med rundt 30 000 norske kroner per afrikaner. Og som hun siterer nevnte Kosher på: «de aller fattigste har rett og slett ikke råd til å flytte».)
Det lovløse Libya er blitt et slavemarked
Å være radikal er å gå til roten og skape strukturelle endringer. Afrikas løsning ligger ikke i at de mest ressursrike flytter derfra. Nær 400 millioner av dem tenker seg det i dag. Haaland skriver: «Migrantene kommer primært fra et meget rikt kontinent, Afrika, med vekst på fem prosent i snitt årlig og med umettede markeder… » «De aller fleste land i verden er farligere og fattigere enn Norge og resten av Europa. Men dette gir ingen grunn til migrasjon, tvert om.» Matlary hevder at ressursrik ungdom trengs i eget land. Det sier også statslederne i Etiopia og Ghana, sitert fra steigan.no.
Etiopias president: – Dere må holde opp med politikken med åpne grenser i EU
Menneskesmuglerne trenger de båtreisende, og de politiske aktivistene for fri innvandring trenger dem også. Men for dem som drives av ærlig hjelpetrang, barmhjertighet, er det bare å oppfordre dem til å tenke seg om. Om aldri så velment: jo flere over Middelhavet i menneskesmuglernes båter, og jo flere redningsbåter, jo flere vil drukne. Samfunnsressurser som trengs i hjemlandet, forsvinner i stedet i Middelhavets dyp. For inngangen til Europa er stengt, og den blir ikke åpna om aktivistiske «fri innvandring»-aksjonister krever det aldri så mye.
Legges det til rette for, med små redningsbåter, å lokke folk til å reise over, dør flere. Det er mer enn umoralsk, det rett og slett kriminelt å legge til rette for.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.no.
Les også:
