Verden har øynene rettet mot Donald Trump og går glipp av hva som virkelig skjer i USAs utenrikspolitikk

8
Robert Fisk

Av Robert Fisk.

Historiene om menneskene på bunnen av USAs militære næringskjede blir fortalt bare til dem som vet hvor de skal lete.


Denne artikkelen av Robert Fisk ble først publisert i The Independent. Oversatt til norsk av Anne Merethe Erstad.


Lederne våre vet hvordan de skal slå på krigstrommene. Og i det store og hele følger vi dem. USA truer Iran med krig – så, vil Iran stenge Hormuzstredet og angripe amerikanske krigsskip i Gulfen? Israel slår til mot iranske mål i Syria etter at rakettene falt på Golanhøyden – så, er faren for en arabisk-israelsk konflikt større enn på noe tidspunkt siden 1973-konflikten? Jared Kushner har planer om å avsløre Trumps «århundrets avtale» for fred i Midtøsten – men blir den liggende i dødvannet?

Imens blir de virkelige historiene presset nedover på siden – eller «blir enspaltere langt bak», som vi journalister pleide å si.

Ta Donald Trumps ønske om å forsyne Saudi-Arabia og De arabiske emirater med våpen for milliarder, så de kan trappe opp grusomhetene i sin krig mot houtiene i Jemen – hvis støtte fra Iran, slik det nå er, forårsaker mye av den internasjonale mishandlingen av den islamske republikken. Franske etterretningsoffiserer i Washington har tilsynelatende oppdaget at dette ikke er noen rutinemessig forespørsel fra Riyadh, men en desperat appell til Washington. For saudiernes bruk av amerikansk utrustning mot houti-opprørerne (og sivile, sykehus, hjelpesentra, skoler og brylluper) har vært så planløs at de er i ferd med å slippe opp for bomber, styrbare og ikke-styrbare rakettprosjektiler, drone-deler og andre «presisjons»våpen som brukes mot et av de fattigste landene i verden.

Følgelig, da Trump ble konfrontert av kongressen, som ønsket å stanse forsyningene – ikke minst fordi kongressmedlemmene fortsatt er svært opprørt over mordet på journalisten Jamal Khashoggi – ble bestemmelsesstedene for våpenforsyningene utvidet til å inkludere USAs djerve, lille allierte, kong Abdullah II av Jordan. Ja, vi gikk alle glipp av den delen, gjorde vi ikke? Vi la ordene «og Jordan» til i overskriften, men vi spurte ikke hvorfor. Og militærutstyret vil ikke bli solgt direkte til Gulfen med en mulig begrensning fra kongressen på 25 millioner dollar, men vil komme direkte fra den amerikanske regjeringens militære lagre og – det antyder franskmennene – en svært stor andel av disse våpnene vil gå til Jordan.

Noe som er veldig merkelig, fordi Jordan ikke er i krig med noen akkurat nå, og er i hvert fall ikke en del av saudiernes «koalisjons»styrker som bomber Jemen.

Så, hvor stor andel av raketter, bomber og så videre – til en verdi av 8,1 milliarder dollar – vil bli sendt til Amman? Og hvor mye av dette vil bli losset fra amerikanske militærfly og lastet inn i saudiske militærfly så snart varene ankommer Jordan? Bare én liten, men tradisjonen tro, modig, publikasjon – den franske «ikke-mulig-å-knekke» ukeavisen Le Canard enchaine, plukket opp denne historien. Avisens kilder i Washington har alltid vist seg å være til å stole på i tidligere saker, og hele den elendige våpentransaksjonen ble oppsummert slik: «Veldig smart, om ikke moralsk, (bare) noen bagateller for nye massakrer».

Og la oss nå se på en undersøkelse New York Times har gjort rundt ødeleggelsen av Mubarez-familien i et luftangrep fra USA i Afghanistan 23. september i fjor. Det USA-ledete toktet i Afghanistan ble først benektet. Deretter ble det begrenset til koordinatene til Mubarez-familiens hjem i Wardak-provinsen, der Masih Mubarez’ kone og sju barn hadde tilbragt formiddagen da bombingen skjedde. Mannen hennes var i Iran. Likevel hevder amerikanerne nå at deres soldater hadde blitt utsatt for «snikskyting» fra bygningen, og etter bombingen «er det vår vurdering at bare stridende ble drept».

Men, etter det som åpenbart var uker med reportasjearbeid sammen med The Bureau of Investigating Journalism, avslørte New York Times denne uken, i en historie som var signert av fire reportere, at en USA-produsert, GPS-ledet presisjonsbombe faktisk hadde drept Mubarez’ kone Amina, hans fire døtre Anisa, 14 år, Safia, 12 år, Samina, sju år og Fahima, fem år, hans tre sønner Mohammad Wiqad, 10 år, Mohammad Ilyas, åtte år, Mohammad Fayaz, fire år, samt fire av deres søskenbarn i tenårene.

Faksimile av oppslaget til The Bureau of Investigating Journalism

Mubarez, som snakket for siste gang med sin kone på mobiltelefon fra Iran halvannen time før hun døde, sa om amerikanerne: «De kan drepe fienden, men de ødelegger bare hjemmet mitt.» Og en siste tanke: i sin siste telefonsamtale hjem, hørte Mubarez kona si at amerikanske og afghanske soldater var inne i huset deres. Hva betydde dette?

I tidligere tider ville dette vært en førsteside-historie i New York Times. Det ville kommet oppfølgingsartikler, kanskje lederkommentarer. Men denne uken ble det begrenset til «Verden/Asia»-seksjonen av avisa. I den internasjonale utgaven var artikkelen plasser nederst på side tre. I likhet med Le Canard enchaines rapport – også nederst på side tre, riktignok i en avis på bare åtte sider – virker historien å ha falt i ei grøft. Som så mye annet i disse dager.

Ta for eksempel dødsfallet til berber-aktivist og advokat Kamel Eddine Fekhar på et sykehus i Algerie. Fekhar døde etter å ha gjennomført en langvarig sultestreik etter en arrestasjon. Pouvoir («makten») – den same korrupte algirske regjeringen som klamret seg til den komatøse Abdelaziz Bouteflika som president, inntil folkemengdene tvang fram fjerningen av ham, og som nå sier at valget av hans etterfølger må utsettes – hadde fengslet Fekhar som «en trussel mot statens sikkerhet», som hadde «egget til rasehat». Dette var de vanlige falske påstandene den samme pouvoir ofte brukte når de fengslet eller drepte politiske aktivister under borgerkrigen fra 1990–98 (totalt døde rundt 250.000).

Historien, som ellers aldri ville nådd fram til oss, kom imidlertid fra den tunisiske journalist-advokaten Nessim Ben Gharbia. Han påpekte at Fekhar, i stedet for å bli holdt i rutinemessig forvaring for å avvente rettssak eller fengslet sammen med andre mulige mistenkte, ble holdt i «provisorisk internering» der det foregår harde forhør – og i algerisk kontekst burde vi vite hva det innebærer – av dem som har utført «de alvorligste forbrytelser» ifølge lovteksten. En type frihetsberøvelse som er et «eksepsjonelt» middel, går det fram av artikkel 59 i den algeriske konstitusjonen. Men Ben Gharbie avslører i et lite, fransk magasin at den samme loven nå blir brukt mot menn og kvinner som er anklaget for falske pengetransaksjoner, «demoralisering» av hæren og «sammensvergelse» mot staten. En stat, bør det legges til, som bare avsluttet sin borgerkrig med en lov som forbød enhver straff mot statlige ansatte for det vi ville kalle krigsforbrytelser.

Rutinemeldinger om Fekhars død nevnte ikke noe om denne usedvanlige utviklingen i fengslene i landet, som nå blir sett på som en bastion mot IS og andre islamistiske drapsmenn. Det har heller ikke vært noen oppfølgere, som vi sier, om Ben Gharbias rapport.

Det er det heller ikke sannsynlig at vi får, i en verden der vi alle tar et retorisk bad flere ganger i uka fra Trump’ene, Bolton’ene og Pompeo’ene – ja, og Khamenei’ene, Netanyahu’ene og Mohammed bin Salamen’ene.

Og, går jeg ut fra, Farage’ene, Gove’ene og Johnson’ene.

Kanskje er det på tide at vi avsluttet disse menneskenes rett til å sette vår agenda og skjøv virkelige mennesker opp på toppen av avissiden, nå som Assange’ene og Manning’ene ikke kan gjøre den jobben for oss.

Les flere artikler av Robert Fisk på steigan.no, klikk her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Nuttyahoo var jo på turne i Afrika i vinter, tydligvis som et ledd i valgkampen. Han var i Marokko også.
    Jordans konge har protektoratet av Tempelhøyden, og har hatt det lenge. Han er under sterkt press for å si fra seg vervet, som da sannsyligvis er tenkt overført til bin Saud.

    Rick Wiles spår at Trump kommer til å hoppe av til Israel ved juletider 2024. Det skulle ikke forundre meg. Han er tross alt styrt av en døds-kult.
    For oss som holder oss til skriften, så ville det være logisk at de ønsker mere konflikt. Slik at deres moshiach må komme og hjelpe dem.

  2. Anki says:

    Denne Wiles var jaggu en creepy gubbe. Ugh.

  3. Wiles creepy? Nei, det er Joe Biden.

    De prøver så godt de kan.

    Dette skjer når en prøver å politisere Gud.

  4. Anki says:

    Jeg deltar ikke i hvem er mest creepy-konkurransen. Jeg sa bare at jeg fant Wiles creepy. Energien hans var ikke av det lette slaget :wink:

  5. Dias says:

    Hele vår historie og hele vår identitet er bygd på historiene til kongelige og adelen deres. Jeg kommer fra et samfunnsjikt der jeg vil tro at alle mine forfedre har vært eiendeler. Lite kongelig blod i denne slekten. Så det er greit jeg aksepterer at vi nesten til alle tider enten har eid andre mennesker eller så har vi blitt eid av andre mennesker. Før var vi kongens eiendom, men så kom nasjonal staten og alle kongens tidligere eiendeler gikk nå til… banken. Det er banken som eier meg i dag. Mulig det er staten som har det juridiske eierskapet over meg, men det er banken som eier meg. Det kunne være fristende å si at parlamentarismens eneste oppgave er å sørge for en fast flyt av inntekter til sentralbankene. Men mitt poeng er bare. Når jeg nå er eid av banken og ikke de kongelige. Så hvorfor undervises det fremdeles om de kongelige sin historie istedenfor bankenes historie? Bankenes historie i fra gullsmeder til en alkemy hvor de endte opp med å overta eierskapet over arbeidskraften fra de kongelige over til bankene. Det er jo den egentlige historien om meg og mine forfedre. Hvem eide oss før og hvem eier oss nå. Og hva har de gjort for å overta eierskapet over oss?

  6. Ikke noe mot hans fremste opponenter:

    Jeg skjønner hvor forestillingen om reptiler er så levende.

  7. Jeg også. Men jeg har også fått lov å erfare hva en høyere sosial posisjon kan gi deg. Frikort for veldig mye.

    Vi hadde et mellomspill, der budskapet var at den som var slave, var fri i Jesus Kristus, og den som var fri, var slave til den samme.

    Det er jo veldig ironisk at jo rikere vi blir som nasjon, jo mere forgjeldet blir vi som personer. Men det er en konsekvens av dagens system, som bare kan løses ved underskudd på statsbudsjettet eller underskudd på handelsbalansen.

    Og selvfølgelig har det vært maktpåliggende å peke i alle andre retninger. Marx hjalp godt til der - før trodde jeg det var fordi han ikke visste bedre, nå vet jeg bedre.
    Men noen av hans disipler har ikke nøyd seg med halv-sannheter, og gått videre. Michael Hudson er en jeg har hørt mye på - han er grei å lese også.
    Pengevesenets historie finner du i denne boka, av avdøde Steven Zarlenga, - den ble først gitt ut på tysk, for de som fortrekker det.
    David Graeber har laget en murstein over de første fem tusen år med gjeldshistorie, som jeg også anbefaler.
    Hvem de virkelige bankrobberne er får du vite av Bill Black.

    Resonnementet ditt likte jeg veldig godt. Det var godt tenkt og formulert. Er det greit om jeg bruker det selv?

  8. Jeg så videoen, og den rikes oppgave er å distribuere.
    Det er klart Gud vil at arbeid skal være lønnsomt. Det krever sitt å fø en familie, og han skapte oss med to hender,og sa at når vi slo sammen ressursene, og snakket samme språk, ville ingenting være umulig for menneskene, i hva de satte seg fore å gjøre.
    Å være fattig er ikke et ideal, slik frans av asissi forlot eiendom og ble fattig, så de måtte leve av almisser, selv om jeg beundrer ham for skjønnheten i den poetiske siden, og for kjærligheten han representerte. “Den som sanket lite hadde ingen trang, og den som sanket mye, hadde ingen overflod.” Her ser vi at overfloden er satt inn i likhets-kontekst.

    Paulus jobbet med å lage telt, ved siden av, så han ikke skulle være til byrde for menighetene, men han prekte likhet, og det å dele av overfloden, så behovene ble dekket.Han hadde prøvd begge deler, både å leve enkelt og i overflod. Behovene kan variere, for eksempel så brukte sikkert Aril Edvardsen også en god del penger på reisevirksomhet, men både han og sønnen har jeg stor respkt for.De behandlet / behandler også muslimer på en god måte. Jeg har reagert på Copeland, så det er ikke han jeg tenker på, når jeg sier dette.

    Det er ressurser i både mennesker og i naturen, og tankegang kan være et hinder for å omsette dette til verdiskaping. Dessuten kan sykdom og skrøpelighet sette opp hinder, men jeg så f.eks nå at Dnb gav penger til kirkens SOS, der det sitter noen damer og taster med barn som trenger noen å snakke med, og da tenkte jeg at dette kunne også en som sitter i rullestol klare, og som har mye ressurser i seg på det menneskelige planet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere