Trump vil møte en tung motbakke i Osaka

0
Illustrasjon: Shutterstock

Toppmøtet for G-20-landene, de 20 største økonomiene i verden, finner sted i Osaka i Japan. Der kommer USAs president Donald Trump til å møte Russland president Vladimir Putin, Kinas president Xi Jinping og Indias statsminister Narendra Modi vel vitende om at disse tre allerede har samkjørt mye av sin strategi.

Trumps rådgivere må ha fortalt ham at disse tre lederne for svært kort tid siden delte bord med Irans president Hassan Rowhani under toppmøtet i Shanghai Coopertaion Organisation, og at heller ikke India, som har vært USAs tradisjonelle motvekt mot Kina er det minste innstilt på sanksjoner mot Iran. På møtet i Bishkek i Kirgistan holdt Modi separate møter med Xi der de ble enige om å styrke det bilaterale samarbeidet. Og han omfavnet Vladimir Putin under et svært hjertelig møte med den russiske presidenten. Vi ser nå et de-facto vennskap mellom Kina, India og Russland, en konstellasjon som er helt ny og helt unik, og som mye skyldes den aggressive amerikanske sanksjonspolitikken.

India har også bestemt seg for å kjøpe Russlands S-400 missilsystem, og landets utenriksminister Jaishankar bekreftet dette i et møte med USAs utenriksminister Pompeo etter at USA har prøvd å presse India til å skrinlegge avtalen.

S-400 er i ferd med å bli et mareritt for USA. Det er et rakettsystem som langt på vei er et godt forsvar mot USAs femte generasjons bombefly som for eksempel F-35, og som kan smadre USAs drøm om “Full Spectrum Dominance”.

Som om ikke dette var nok skal altså Trump forsvare en handelskrig mot Kina som står i fare med å svekke verdenshandelen betydelig samtidig som stadig flere frykter en ny resesjon. IMF mener at fortsatt handelskrig kan senke verdens globale BNP med 455 milliarder dollar i 2020.

Tyrkia deltar også på møtet i Osaka, og det er ingen hjertelig stemning mellom Ankara og Washington siden også Tyrkia trues med sanksjoner fra USA, blant annet på grunn av at de har kjøpt S-400.

De europeiske landene som stiller er Italia, som nylig er blitt en del av det store «silkeveibeltet», samt Frankrike og Tyskland, som verken ønsker sanksjoner mot Iran eller handelskrig mot Kina. Brasils Jair Bolsonaro kunne ha blitt en slags støttespiller for Trump, men etter kokainskandalen med Brasils presidentfly i Sevilla er han allerede ganske skadeskutt som partner, og han står seg også svært dårlig hjemme i Brasil.

Trump vil prøve å presse Sør-Korea til å være med på blokaden av det kinesiske Huawei, men koreanske myndigheter er lite lystne på dette. Huawei er allerede etablert i landet med et forskningslaboratorium, og til tross for at sørkoreanske mobilfirmaer er konkurrenter til Huawei, ser sørkoreanske ledere det som fordelaktig at det kinesiske selskapet investerer i landet.

Selv Saudi-Arabia kan ikke på forhånd innkasseres som en sikker støttespiller. De har for store økonomiske interesser knyttet til Kina og de vurderer også å kjøpe S-400.

Canada og Australia, «the united bitches of America», vil vel spille på lag med sin herre og mester, og men noe særlig mer kan Trump ikke håpe på. Og med sitt raffinement og sin fingerspissfølelse, skal man ikke se bort fra at han kan klare å fornærme dem også.

Forrige artikkelUSA får ingen løfter fra allierte om tiltak mot Iran
Neste artikkel– Kamela Harris er oligarkenes våte drøm
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).