Arbeidere i mange EU-land opplever fallende reallønn

6
Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Fra den danske avisa Arbejderen.

Arbejdere i mange EU-lande oplever faldende realløn og dårligere arbejdsforhold, på trods af, at EU er midt i et økonomisk opsving.

Ni EU-lande oplever en direkte nedgang i reallønnen. Samtidigt bliver indkomstfordelingen i EU stadig mere ulige, og antallet af såkaldte «working poor» – arbejdende fattige og tidsbegrænsede ansættelser stiger i mange EU-lande.

Blandt landene er Grækenland, Portugal og Italien i syd, men også Storbritannien, Belgien og Finland i nord.

Vi kan se et arbejdsmarked, hvor arbejdsgiverne er i førersædet, og kan tvinge dårligere arbejds- og ansættelsesforhold ned over arbejdstagerne.
Rapport fra den europæiske fagbevægelses analyseinstitut

Nedgangen sker til trods for, at EU-landene havde en økonomisk vækstrate på 2,4 procent i 2017, hvilket er den højeste vækst siden 2010.

Det er nogle af konklusionerne i årets Benchmarking Working Europe-rapport. Rapporten udgives af den europæiske faglige samarbejdsorganisation ETUC/EFS og den europæiske fagbevægelses analyseinstitut ETUI.

>> LÆS OGSÅ: 46 procent af verdens arbejdere er løstansatte

Usikkerhed på det danske arbejdsmarked

I Danmark faldt reallønsstigningerne fra 15 procent mellem 2000 og 2009, til fire procent mellem 2010 og 2017. 2017 steg reallønnen med 0,9 procent i forhold til 2016.

Den faldende tendens kan ses i næsten alle andre europæiske lande.

Danske arbejdstagere, der ikke er forsikret imod arbejdsløshed, oplevede samtidig en større tab af indtægt som følge af arbejdsløshed. Det samme gælder i langt de fleste andre EU-lande, kan man læse i rapporten.

Der tre gange så mange strejkedage i Danmark mellem 2008 og 2016, i forhold til de syv foregående år. I de fleste andre EU-lande har strejkeaktiviteten på den anden side været relativ konstant.

Organiseringsgraden i de fleste EU-lande er faldende, og i de fleste lande er andelen af fagligt organiserede arbejdere langt under 50 procent. Kollektive overenskomster spiller en faldende rolle, mens individuelle ansættelseskontrakter bliver langt mere udbredt.

>> LÆS OGSÅ: Arbejdsgivere søger ikke efter danske arbejdere

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dette skulle ikke akkurat komme som en overraskelse. EUs fire “friheter” er de samme som kapitalismens fire lover: Fri flyt av uregulert kapital, fri flyt av billigste tilgjengelige arbeidskraft, fri flyt av tjenester og fri flyt av varer. Det vi ser er at når lønn og arbeidsvilkår “harmoniseres” mellom EU land og land med frihandelsavtaler, går de til laveste lønn og dårligste arbeidsvilkår, Likeledes når avgifter og priser harmoniseres, går de til den høyeste avgiften og høyeste prisen.

    Dette er gitt i EUs Lisboa traktat, hvor det ble bestemt at markedsøkonomi skal danne fundament for EU. Dette tilsidesetter fagbevegelsen, på samme måte som EU lands regjeringer tilsidesettes av Brussel. Det er den globale storkapitalen som i kulissene dikterer EUs direktiver, som kommer kapitalkreftene til fordel.

    Ingen politiker som vil inn i EU/EØS representerer arbeidstagere under øvre middelklasse, spesielt ikke arbeiderklassen. Arbeiderklassen får unngjelde først, deretter skal lavere middelklasse få merke at dette gjelder også dem, lavere middelklasse i EU land begynner å merke presset. De sosiale rettighetene som arbeiderklassen kjempet seg til i forrige århundre gjelder alle arbeidstakere under øver middelklasse.

    Selv om den globale storkapitalen går langsommere frem her i Skandinavia, ser vi at de klipper litt etter litt i det sosiale sikkerhetsnettet. AP, nå et søsterparti til Høyre har beholdt retorikken fra den tiden AP var et arbeiderparti, men de stemmer til fordel for storkapitalen, som feks når de stemte for å legge Finanstilsynet inn under Brussel, en stor suverenitetsavståelse.

    Ved neste valg er det partier som vil ut av EØS/EU og som vil ha full suverenitet over våre egne naturressurser, grenser og nasjonal identitet som må få stemmene, og folk må ikke la seg dupere av de som sier det er nasjonalisme og isolasjonisme. EU er intet fellesskap, det EU land har til felles er at de blir lurt til å åpne sine økonomier for privatisering så storkapitalen kan kjøpe landressursene, for EU er storkapitalens ide.

  2. Jeg tror ikke folk skjønner hvordan økonomisk politikk utføres. Det skjer ikke ved valg av stortingsrepresentanter. Det skjer ved endringer av lov- og avtaleverk. Hvis politikerne ikke lager lovene, hva skal vi da med dem?

  3. runeulv says:

    Med unntak av Sverige, da de bedriver massiv import av lavkvalifisert arbeidskraft for å senke lønningene.

    Det er verdt å igjen minne på den fundamentale sammenhengen mellom arbeid og kapital, da den har blitt for politisk ukorrekt å nevne for anti-rasister, da det er slik at når man øker arbeidstilbudet f. eks gjennom innvandring, så øker kapitalavkastningen, mens snittlønna faller.

  4. Ikke bare det, Løfgren har også tenkt å drive høyrepolitikk med å avregulere utleiebolig-markedet, med det resultat at “hyran”, husleien, stiger, og eiendomsspekulanter kjøper opp leiegårder med utleieboliger som en kan se i bla Tyskland. Med høyere strømpriser som kommer, blir den svenske arbeiderklassen raskt arbeidende fattige.

  5. eller her på berget - OBOS var en alternativ måte å gjøre det på. Problemet er at det ikke er særlig egnet til den form for monetisering vi bedriver - gjennom bankutlån.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere