Skal provokasjoner legge til rette for krig mot Iran?

0
Illustrasjon: Shutterstock

To saudiarabiske oljetankere ble utsatt for et sabotasjeangrep utenfor kysten til De forente arabiske emiratene. Et av skipene var i ferd med å skulle føre en oljelast til USA, sier Saudi-Arabias energiminister. Samtidig meldte Emiratene at fire kommersielle fartøyer var blitt utsatt for sabotasjeaksjoner.

Utenriksdepartementet i Iran reagerte raskt med å kreve undersøkelser av disse episodene, vel vitende om at det kunne komme forsøk på å gi Iran skylden for dem. USAs viseadmiral Jim Malloy, som er kommandør for den femte flåten med base i Bahrain, sier at USAs styrker i regionen er i «høyeste beredskap».

Det Iran frykter er at de skal bli utsatt for en provokasjon av typen Tonkin-bukta-affæren, der et påstått angrep fra den nordvietnamesiske marinen på USAs marinefartøyer ble den faktoren som utløste Vitenamkrigen. I ettertid er det bevist at angrepet aldri fant sted.

USA har sendt strategiske B-52 bombefly til baser i Persiabukta. USA har også sendt hangarskipsgruppa USS Abraham Lincoln mot farvannene nær Iran.

Ei uke tidligere hadde USAs fremste ledere inne det militære og i etterretningstjenestene et uvanlig møte i CIAs hovedkvarter for å diskutere Iran. Blant deltakerne på møtet var CIA-sjef Gina Haspel, fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan, formann for Joint Chiefs of Staff general Joe Dunford, utenriksminister Mike Pompeo, og direktør for nasjonal etterretning Dan Coats.

I en tale 8. mai sammenliknet Mike Pompeo Iran med nazi-Tyskland, noe som, bortsett fra at det er totalt hinsides virkeligheten, neppe er et godt tegn.

Pompeo hevder at USAs europeiske allierte er på linje med ham overfor Iran. Det samme inntrykket får man ikke av de samme europeiske lederne.

EUs ledere ba tvert i mot om «maksimal tilbakeholdenhet» og advarte mot eskalering av situasjonen. EUs fungerende «utenriksminister» Federica Mogherini understreket igjen at EU står fast ved atomavtalen med Iran og oppfordrer til dialog.

Ifølge New York Times har fungerende forsvarsminister Shanahan lagt fram en oppdatert plan for opptrapping mot Iran som omfatter en utplasserting av 120.000 USA-soldater til Midtøste «i tilfelle Iran skulle angripe USAs styrker».

Men siden Iran opplagt ikke har noen som helst interesse av å angripe USAs styrker hvis ikke USA har angrepet først, er det en stor fare for at «noen» sørger for at «noen» gjennomfører et fingert angrep mot USAs styrker og at ansvaret legges på Iran.

NYT skriver at det er sikkerhetsrådgiver John Bolton som er pådriver for denne opptrappinga mot Iran. Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt sier at hans regjering frykter at en krig kan bli utløst av en episode uten at det er hensikten fra noen av sidene.

En tidligere USA-diplomat sier til det britiske magasinet The Economist at han ikke er sikker på om Donald Trump forstår faren ved den kursen Bolton har staket ut for ham og faren for krig.

Iran er en stormakt. Landet har aldri vært en koloni og det har store ressurser. En USA/Israel-krig mot Iran vil kunne sette hele regionen i brann og den vil trekke inn atommaktene Russland og Kina. Det er ingen tvil om at det spille John Bolton fører an i er en svært stor trussel, ikke bare mot Iran, men mot hele verden.

Forrige artikkelMed en mye større befolkning har Kina færre fattige enn USA
Neste artikkelVG om EUs frykt for troll
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).