Jordbruksforhandlingene er i gang – hva blir viktig for Norge?

1
Er det det etisk forsvarlig å basere seg på import av 70% av maten vi trenger? Shutterstock.
Romy Rohmann

Romy Rohmann.

Spørsmålet vi må stille oss er – Er det det etisk forsvarlig å basere seg på import av 70% av maten vi trenger?

Politikerne i Norge har i flere år sagt at de ønsker å øke sjølbergingsprosenten men det blir med ønskene, for politikken som føres resulterer i det motsatte. Vi er nå nede i rundt 30% ifølge Felleskjøpet.

I en verden med store forskjeller hvor sultkatastrofer, klimaflykninger og krig preger nyhetsbildet er det etisk at rike Norge kan komme med sin feite oljelommebok å presse opp prisene og handle til sin befolkning på verdens kornmarked. Vi kjøper mat til Norges befolkning samtidig som vi ikke utnytter og forvalter våre egne jordbruks- og beitearealer fornuftig.

Vi småbrukere og bønder veit hva som skal til for å øke matsikkerheten i Norge. Alle arealer i landet vårt må tas i bruk og vi må ikke omregulere brukbare beite- eller dyrkingsarealer til andre formål. Matproduksjon må gå foran bolig- og veibygging. Vi må trygge utmarksbeitene og samtidig forvalte rovdyra våre på en god måte. Vi vil også slå fast retten et hvert land har til å produsere mat til egen befolkning, uavhengig av internasjonale handelsavtaler. EØS-avtalen er et stort hinder for dette.

Vi får støtte fra internasjonal forskning og vår bekymring for matsikkerheten i landet støttes blant annet av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI rapport 2015/02223 Matsikkerhet i et klimaperspektiv).  Jeg leser også rapporten fra FFI slik at vår manglende satsing på matsikkerhet for egen befolkning og vår rolle som pengesterk innkjøper på verdensmarkedet kan sette oss i en utsatt posisjon rolle både når det kom mer internasjonale konflikter og mulige terrorangrep.

Vi i Norges Bonde- og Småbrukerlag tar vårt samfunnsoppdrag om å produsere mat til den norske befolkninga alvorlig og det må baseres på noen grunnleggende verdier som er viktige å holde fast ved, jeg vil spesielt trekke fram disse:

1. Solidaritet med kommende generasjoner. Måten vi forvalter ressursene og produserer maten på i dag, må – i samsvar med retningslinjene til FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO – snarere styrke enn svekke vår evne til å produsere nok fullverdig mat i framtiden. Klimaendringene og målet om en fossilfri økonomi skaper særlige utfordringer for matforsyningen.

2. Solidaritet med naboen. Et stort antall aktive gårdsbruk danner en avgjørende infrastruktur for ressursutnytting og levende lokalsamfunn over hele landet. Bøndene må samarbeide og ikke konkurrere om ressursene og matproduksjonen.

3. Internasjonal solidaritet. Prinsippet om matsuverenitet innebærer at ethvert land har plikt til å sikre matforsyningen for befolkningen gjennom en best mulig bruk av ressursene sine. Det innebærer at et rikt land som Norge ikke kan erstatte sin egen produksjon av basismatvarer med import fra land som trenger maten sjøl, eller ved å overby fattigere land på det internasjonale råvaremarkedet.  (NBS Politisk plattform)

NBS sammen med Norges Bondelag forhandler i disse dagen med Staten om årets jordbruksoppgjør. NBS er en lillebror i denne forhandlingssammenslutningen, men vi er en svært viktig lillebror og våre krav tjener ikke bare bønder og småbrukere men hele den norske befolkninga.

Norsk Bonde– og Småbrukarlag arbeider aktivt for en samfunnsutvikling som fremmer sosial og økonomisk utjevning og  er opptatt av at Solidaritet og likeverd skal være bærende prinsipp i landbruket.

Landbrukspolitikken som har vært ført i mange år har resultert i at mange, også i Norge har satset på store bruk og industrilandbruk, sjøl om vi i Norge ennå ikke har sett de største utslagene av denne politikken. Men mange norske bruk har vokst og med det har norske bønder økt sin private gjeld og dermed økt konkursfare. Det som tidligere var gjeld som kunne betjenes med en bijobb i kommunen, er i dag blitt en betydelig personlig risiko.

Bønder og Småbrukerne er verdens største yrkesgruppe. Mer enn en tredjedel av de yrkesaktive er bønder og småbrukere, og flertallet av dem er kvinner.
Småbrukerne er også en av verdens viktigste yrkesgrupper, jeg vil våge å si den viktigste.

Bønder og Småbrukerne produserer minst 70 prosent av maten, på en langt mindre andel av den dyrka jorda. De får altså langt mer mat ut av jorda enn det industrilandbruket gjør. Denne maten er sunn og variert, og den blir vanligvis produsert på måter som bygger opp og ikke bryter ned naturen og som ikke bidrar til global oppvarming.  (Nærstad og Randen: Den unødvendige sulten 2012)

Det er industrilandbruket og ikke småbrukerne som står for overforbruket av kunstgjødsel og sprøytemidler og drivstoff og antibiotika. Det er industrilandbruket som står for en monokulturell matproduksjon som ødelegger natur og gir oss et ensidig og usunt kosthold. Og likevel opplever vi i land etter land og verdensdel etter verdensdel at det er industrilandbruket som får støtte, mens småbrukerne mister jord og rettigheter. Vi opplever i vår tid at den politiske eliten i de fleste land framholder industrilandbruket som ideal og at velfungerende, naturnære, agroøkologiske driftsmåter blir karakteriserte som gammeldagse og umoderne.

Naturens tålegrenser setter rammene for eksistensen til oss mennesker. Vi nærmer oss eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner og deres livsgrunnlag.

Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet, men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser.

Jeg ønsker at NBS sine prioriteringer vinner fram i årets jordbruksforhandlinger og jeg håper på en sterk og stor støtte i befolkninga for en framtidig bærekraftig landbrukspolitikk.

Romy Rohmann

Styremedlem NBS Østfold og Smaalenene NBS

Leder av Kvinnepolitisk utvalg NBS, 1. kandidat Rødt Indre Østfold

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Spør heller om det er politisk forsvarlig, om matprisene skulle gå opp på verdensmarkedet. Etikken kan vi begynne å blande inn når vi skal fordele smuler.
    Vi så hvordan det gikk da det blei kaldt i Tyskland. Da stoppet veden vi hadde vent oss til, der, som er akkurat som markedskreftene vil ha det.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere