oss 100 kroner!
Av Erik Plahte.
FNs naturpanel IPBES kom nylig med en alarmerende rapport om hvilke trusler det biologiske mangfoldet på Jorda står overfor. En million arter står i fare for å bli utradert, mange av dem i løpet av bare noen tiår, om utviklinga fortsetter å gå sin skeive gang. Rapporten ble slått stort opp i de fleste mediene, også her på steigan.no. Men så blir det som vanlig etter slike alarmerende miljørapporter ganske stille i de tradisjonelle mediene, bare noen småoppslag her og der. Etter at politikerne har sagt litt om hvor bekymringsfullt dette er og hvor viktig det er å handle og hvor flinke vi i Norge egentlig er, kommer det ikke mer fra den kanten.
Naturpanelet slår fast at «den rådende globale responsen er utilstrekkelig», men det hindrer ikke klima- og miljøminister Ola Elvestuen i å lire av seg selvfølgeligheter og selvskryt:
– Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og vår velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting, sier han ifølge en pressemelding fra regjeringa. (Som om noen tviler på det.) – Rapporten viser at det som gjøres globalt for å ta vare på naturen er for lite og det går for sakte. Vi må handle nå, og da kan vi fortsatt redde mye. Internasjonalt samarbeid må til for å hindre tap av naturmangfold. Norge bidrar mye for å stoppe tapet av natur internasjonalt for eksempel ved å hindre avskoging i tropiske land.
– Ja, Stortinget har vedtatt mange tiltak som skal snu trendene, svarer Christian Steel, leder i SABIMA. – Men regjeringen gjør hverken det den selv har sagt eller det Stortinget har bestemt. Vi skal verne 10 prosent skog, restaurere 15 prosent av den ødelagte naturen og bedre den økologiske tilstanden i vann og vassdrag. Men slik farten er nå, vil det ta mange tiår å nå målene. Da kan mange av artene være borte før vi rekker å redde dem. (Aftenposten 6.5.2019)
Fra Erna Solberg har det vært helt taust, etter det jeg kan se.
Elvestuens vassne og tamme reaksjon på ei utvikling som styrer mot et sammenbrudd for det rådende økonomiske systemet i verden – kanskje i løpet av noen tiår – og på sikt truer hele vår sivilisasjon, står i skarp kontrast til Naturpanelets egne hovedkonklusjoner. Har han ikke skjønt alvoret, eller innser han at politikerne er uten makt og evne til å talke en slik systemkritisk utfordring, men verken kan eller vil innrømme det?
Naturpanelets viktigste konklusjoner som blir forbigått i taushet
- Denne farlige nedbrytinga av Naturen er uten sidestykke i historia
- Artene utryddes i akselererende tempo
- De eksisterende globale tiltakene er utilstrekkelige
- Det trengs grunnleggende forandringer (transformative change) for å gjenopprette og beskytte naturen
- Motstanden fra etablerte, private interesser (vested interests) kan overvinnes til beste for allmennheten.
– Vi undergraver selve grunnlaget for økonomien, leveforholdene, matvaresikkerheten, helsa og livskvaliteteten over hele verden. Med transformative change mener vi en grunnleggende reorganisering av hele systemet av teknologiske, økonomiske og sosiale faktorer inkludert paradigmer [dvs rådende forståelsesformer, forklaringstyper, tenkemåter], mål og verdier, sier Sir Robert Watson, leder for IPBES.
Naturpanelet skriver i klartekst at «et nøkkelelement i en framtidig, mer bærekraftig politikk vil være å utvikle globale finansielle og økonomiske systemer for å bygge opp en bærekraftig økonomi og som leder vekk fra det rådende paradigmet om økonomisk vekst». De skriver også at det ennå ikke er for seint å stanse utviklinga, men det krever at vi starter nå på alle nivåer fra lokalt til globalt.
– Medlemstatene i IPBES har nå erkjent at på grunn av sin natur kan transformative change vente motstand fra dem som har interesse av å bevare status quo, men også at slik motstand kan overvinnes til beste for allmennheten, sier Robert Watson videre.
Forfatterne av rapporten har undersøkt seks scenarioer basert på ulike politiske paradigmer, som f.eks. business as usual, regional konkurranse, global bærekraft. De konkluderte at unntatt i de scenarioene som bygger på transformative change, vil de negative trendene fortsette mot 2050 og videre fordi i disse scenarioene vil bruken av land og vann, utnytting av levende organismer og klimabelastningene fortsette og øke.
Ivar Baste, norsk styremedlem i Naturpanelet, prøver åpenbart å tone ned denne kapitalismekritikken i rapporten.
«Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger». (ABC-nyheter 6.5.2019)
Kapitalismekritikk uten r-ordet
Når Naturpanelet så sterkt framhever behovet for transformative change, sier det egentlig rett ut at truslene mot det biologiske mangfoldet kommer fra den globale, kapitalistiske økonomien med sitt krav om evig økonomisk vekst – uten å bruke ordet «kapitalisme». Og når rapporten konkluderer at det trengs «en grunnleggende reorganisering av hele systemet av teknologiske, økonomiske og sosiale faktorer», sier den egentlig at det trengs en omveltning, også kalt revolusjon.
Hør bare hva norske Wikipedia skriver: «En revolusjon (av latin revolutio, omveltning) er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale eller økonomiske omveltninger. Ordet brukes i mange sammenhenger, men knyttes ofte til opprør som fører til regimeskifte og grunnleggende endringer i samfunnsstrukturen. Tilhengere av revolusjoner omtales gjerne som revolusjonære. En revolusjon kan kun gjennomføres ved en stor folkelig forankring.»
Rapporten er helt klar på hva som de viktigste driverne bak raseringa av det biologiske mangfoldet. I prioritert rekkefølge: Endra bruk av land og vann, direkte utnytting av organismer [dvs fangst, fiske, husdyrhold, avl], klimaendringer, forurensninger, innrykk av fremmede arter. Merk at klimaendringer kommer først på tredjeplass. Underforstått: tapet av biologisk mangfold er (ennå) ikke er resultat av «naturlige» prosesser, men skyldes «utenforliggende» årsaker. Dvs som følger av menneskelig økonomisk aktivitet på grunn av kapitalkreftenes ustoppelige driv etter mer råvarer, mer energi, mer urbanisering og utbygging, stadig økende produksjon og økende bruk av naturen som søplekasse.
Den sjette masseutryddelsen i Jordas historie er allerede i gang, hevder forskere fra Stanford. Figuren til høyre viser at f.eks. ca 2% av pattedyrartene har blitt utrydda siden 1500-tallet, de fleste de siste 100 åra, ifølge et konservativt anslag. Figuren til venstre bygger på et ekstra konservativt anslag (G. Ceballos et al, Science Advances, 2015). Og artene fortsetter å bli utrydda, i økende tempo.
Hovedkonklusjonene det er taust om
Det er ikke akkurat disse konklusjonene fra rapporten som blir framheva i presseomtalene i de tradisjonelle mediene. Men disse konklusjonene har altså medlemsstatene skrevet under på, ifølge Sir Robert Watson. Norge er en av dem. Da bør statsminister Erna Solberg snarest redegjøre for hva den norske regjeringa legger i «transformative change», hvordan de har tenkt å reorganisere det norske økonomiske og politiske systemet og hvordan de har tenkt å tøyle motstanden fra dem som er tjent med å videreføre den rådende politikken.
Det har hun neppe tenkt å gjøre noe med i det hele tatt. Hun er mer opptatt av å holde regjeringa samla fram til neste valg og fortsette med å privatisere, bøye seg for USAs utpressingspolitikk for fortsatt USA-kontrollert kapitalisme og redusere statlig styring og offentlige utgifter. En politikk regjeringa selv i IPBES har vært med å understreke nettopp ikke er en farbar vei. Noe vesentlig annerledes kan hun ikke gjøre, siden de kreftene hun støtter seg på, er tjent med business as usual. Og sterke nok motkrefter eksisterer ennå ikke.
Det vil si at for folk som tar dette alvorlig, fins det bare tre alternativer.
- Fortsette som før, skyve problemet foran seg og håpe det beste.
- Bruke det etablerte parlamentariske systemet til å presse dagens politikere til å legge om kursen og håpe at det vil lykkes å tøyle motstanden.
- Gjennomføre Naturpanelets transformative change ved å organisere en aksjon som kan gi den «en stor folkelig forankring».
Alternativ 1 er korttenkt, dumt og uansvarlig. Alternativ 2 er viktig, men det er naivt og overoptimistisk å tro at dette aleine kan skape de nødvendige forandringene. Alternativ 3 er eneste farbare vei, men realistisk?
Les også: Rapport: En million arter truet med utryddelse
Les også andre artikler av Erik Plahte på steigan.no.
I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
