oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Ukrainas nylig innsatte president Vladimir Zelenskij har foretatt sine første utnevnelser. Tildelingen av nøkkelstillinger i presidentadministrasjonen og statsapparatet til personer som er knyttet til oligarken Igor Kolomojskij, gir grunn til å spørre om Zelenskij er noe annet enn et redskap for oligarkiske interesser.
Ny sjef for presidentadministrasjonen, det etter presidentposten uten sammenlikning viktigste politisk-administrative embetet, blir advokaten Andrej Bogdan, som siden 2014 har vært rådgiver for Kolomojskij. Sjef for generalstaben og de væpnede styrkene blir Ruslan Khomtsjak, en odiøs figur mange mener har ansvaret for massakreringen av flere hundre ukrainske soldater ved Debaltseve i 2015. Han hevdes å ha forbindelser til Kolomojskij, som var guvernør i Dnepropetrovsk da opprøret i Øst-Ukraina brøt ut. Nestleder for den føderale sikkerhetstjenesten med ansvar for bekjempelse av korrupsjon og økonomiske forbrytelser blir Ivan Bakanov. Han er leder for Zelenskijs parti Folkets tjener og sjef for medieselskapet Kvartal 95, som Zelenskij var med på å opprette og har arbeidet for siden 2003, og skal ha kjent presidenten siden barndommen.
Nestleder for presidentadministrasjonen blir Vadim Pristajko, som inntil utnevnelsen var Ukrainas Nato-ambassadør. Representant for presidenten i Radaen blir Ruslan Stefantsjuk, en jurist Zelenskij skal ha kjent siden studietiden. Av fire nyutnevnte rådgivere for presidenten oppgis to å ha tilknytning til Kolomojskij og to til Kvartal 95.
Jevnfør Kanal 24: «Hvem har Zelenskij utnevnt til nøkkelposter: liste«.
Å utnevne en person som Andrej Bogdan, som alle vet at er tilknyttet Kolomojskij, til sjef for presidentadministrasjonen er opplagt en politisk belastning for Zelenskij. Når han like fullt gjør det, tyder dette på at han befinner seg i et avhengighetsforhold til den mektige oligarken. Et rykte vil ha det til at Zelenskij først nektet å gi toppjobben til Bogdan, men at Kolomojskij truet med å kutte finansieringen av Folkets tjener, og at presidenten da gav sitt samtykke til utnevnelsen.
Utnevnelsen av Ruslan Khomtsjak, en av de mest forhatte personer i Ukraina, til sjef for de væpnede styrkene er overraskende. Som en følge av utnevnelsen har det mange mener er Khomtsjaks personlige ansvar for tragedien i Debaltseve, blitt trukket frem: Han skal ha gitt ordre om å bryte omringingen de ukrainske troppene befant seg i med våpenmakt på et tidspunkt da de østukrainske opprørerne skal ha vært villige til å gi dem fritt leide. Det er vanskelig å finne en annen forklaring på utnevnelsen enn at Khomtsjak har bånd til Kolomojskij, og at oligarken har krevd å få en av ”sine” til sjef for militærapparatet. Kanskje gjør nettopp det forhold at Khomtsjak er en merket mann, at det er lett å styre ham og bruke ham for private formål?
Zelenskij har utnevnt en rekke personer med tilknytning til medieselskapet Kvartal 95 og personlige venner til topposter. Dette er sannsynligvis lojale, intelligente og dyktige mennesker. Men de har knapt noen politisk eller administrativ erfaring. Og det er vanskelig å se hvordan de skal kunne hevde seg i forhold til Kolomojskijs folk. Den eneste av de til nå utnevnte som hverken kan knyttes til Kolomojskij, Kvartal 95 eller presidentens nærmeste vennekrets, er nestleder for presidentadministrasjonen Vadim Pristajko, som har bakgrunn fra utenrikstjenesten.
De første utnevnelsene til toppjobber i presidentadministrasjonen og statsapparatet tyder på at kritikere som har oppfattet Zelenskij som et redskap for oligarken Kolomojskij, kan ha rett. Et oppgjør med oligarkvelde, korrupsjon og vanstyre slik Zelenskij har lovet velgerne, vitner de i hvert fall ikke om.
Alt tyder på at vi i tiden fremover vil oppleve en maktkamp mellom oligarkene der Kolomojskij og andre rikinger vil prøve å ta tilbake makt og eiendom de ble fratatt under den nettopp avgåtte presidenten og ”superoligarken” Pjotr Porosjenko. Og på samme måte som Porosjenko brukte statsapparatet til å bekjempe Kolomojskij og andre rivaliserende oligarker, vil Porosjenkos fiender nå bruke statsapparatet mot ham. At Porosjenko om et par måneder befinner seg på tiltalebenken anklaget for maktmisbruk, korrupsjon og vanstyre er ikke usannsynlig.
Samtidig kan det ikke utelukkes at Zelenskij blir en ukrainsk Putin. Putin ble utnevnt av en udugelig og forfyllet president og oligarkvennene hans for at utplyndringen av den russiske befolkningen skulle kunne fortsette. Og president- og statsapparatet i Putins første år ved makten bestod av en blanding av personer med tilknytning til oligarkiske interesser, som han var blitt påtvunget ved utnevnelsen, og personlige venner, heriblant folk fra sikkerhetstjenesten. Men Putin klarte å frigjøre seg fra oligarkene og å tvinge dem ut av politikken.
Undre kan skje. Men det er sannsynligvis lettere å sette mektige rikinger på plass dersom du selv har bakgrunn fra sikkerhetstjenesten og har et nettverk av venner og bekjente som har bakgrunn fra sikkerhetstjenesten, enn dersom du har bakgrunn som skuespiller og har venner som har laget såpeoperaer.
Foreløpig virker det som om det meste vanlige ukrainere kan håpe på, er at Zelenskij holder sitt løfte om gjøre slutt på krigen i Donbass ved å inngå en våpenhvileavtale med de østukrainske opprørerne. Oligarkenes utplyndring av befolkningen – og kamp seg i mellom om makt og eiendom – vil fortsette. Men dersom det blir etablert en varig våpenhvile, vil utplyndringen ikke lenger skje i ly av krig og et oppisket nasjonalt hysteri, slik den har gjort det under Porosjenko. For den hardt prøvede ukrainske befolkningen ville det være et stort fremskritt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
