Amnesty International erklærer at Julian Assange «ikke er en samvittighetsfange»

6

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som mange ganger prisbelønnet som gravejournalist og utgiver, sitter innesperret i HM Prison Belmarsh [Hennes majestets fengsel Belmarsh] i London, i isolat. USAs utleveringsprosedyrer er påbegynt. Skulle han bli utlevert vil han møte anklager som er hjemlet i den amerikanske spionasjeloven for å ha publisert informasjon som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Anklagene som utarbeides av det amerikanske justisdepartementet gir mulighet til å gi ham dødsstraff.

Dette skriver WSWS på sine nettsider og fortsetter:

Chelsea Manning, som modig blåste i fløyta om amerikanske uhyrligheter ved å gi informasjon til WikiLeaks, holdt ut sju år med tortur i et militærfengsel og ble igjen fengslet i forrige uke for å nekte å vitne mot Assange.

Men ifølge Amnesty International (AI) er hverken Assange eller Manning «samvittighetsfanger», og deres forsvar blir ikke aktivt forfulgt av veldedighetsorganisasjonen for menneskerettigheter.

I et brev til Julian Assange Defense Committee (JADC) datert den 17. mai erklærte Amnesty International UK:

«Julian Assanges sak er en sak vi overvåker tett, men ikke aktivt jobber med. Amnesty International anser ikke Julian Assange for å være en samvittighetsfange.»

Kommentar: Amnesty vet hvem de støtter

Mange har trodd at Amnesty International er en nøytral organisasjon som kjemper for menneskerettighetene i hele verden. Det er ikke tilfelle. Amnesty International har i mange saker opptrådt som et rent redskap for imperialistiske interesser, og da særlig USAs imperialistiske interesser.

Dette ble særlig tydelig da en funksjonær i US State Department ved navn Suzanne Nossel ble toppsjef i Amnesty International. Hun var en av de sentrale, noen hevder at hun var den sentrale, i å utforme den strategien til USA som kalles soft power eller smart power.

I 2004 skrev Nossel en artikkel til Foreign Affairs der hun argumenterte for det hun kalte liberal internasjonalisme og anbefalte at USA for å beholde sitt verdensherredømme måtte kombinere militær makt med det hun kalte «smart power».

Bush-administrasjonen har kapret den en gang så progressive doktrinen liberal internasjonalisme, for å rettferdiggjøre muskelbrukende militarisme med arrogant unilateralisme (enerådighet fra USAs side). Progressive må gjenerobre arven etter Wilson, Roosevelt, Truman og Kennedy med en utenrikspolitikk som vil bygge opp under USAs makt og samle verden bak den.

Hun argumenterte for at USAs strategiske tenkning må kople den militære innsatsen sammen med humanitære mål:

En fornyet liberal internasjonalisme anerkjenner at militær makt og humanitær innsats kan styrke hverandre gjensidig.

På denne måten mente hun at USA kan forsterke sin ledende rolle og overvinne europeisk motvilje gjennom å utnytte Europas engasjement for humanitær hjelp, konfliktløsning og utvikling.

Les: State Department, Amnesty og «soft power»

I det private næringslivet har Nossel jobbet med digitale medier i McKinsey og Bertelsmann. Og hun har vært strategiutvikler på Wall Street. Hun har i rask rekkefølge hatt toppjobber i Human Rights Watch, Amnesty International og nå PEN-klubben i USA. Før hun tok over lederjobben i Amnesty jobbet hun i State Department i avdelingen for internasjonale organisasjoner. Da hun ble leder i Amnesty var det mange i organisasjonen som oppfattet det som en stor skandale.

Nossels to viktigste saker i hennes periode som toppsjef i Amnesty var kampanjen for å støtte NATOs «innsats for kvinner i Afghanistan» og kampanjen for den CIA-støttede gruppa Pussy Riot i Russland.

I 2012 gjennomførte Amnesty International en plakatkampanje som støttet NATOs krigføring i Afghanistan fordi den angivelig var til fordel for jenter og kvinner.

Parolen var «NATO: Keep the progress going». Kampanjen var en av de første som ble gjennomført under Suzanne Nossels ledelse av Amnesty.

aiposter afghanistan

Mange intetanende mennesker har gitt eller gir faste bidrag til Amnesty International i den tro at de støtter en god sak. Amnestys forræderi mot Julian Assange viser vel at det er på tide å sette en stopp for disse faste bidragene?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Så da så…

  2. Limert says:

    Assange er ikke en samvittighetsfange. I get it! War is peace, ignorance is strength, Assange er ikke en samvittighetsfange, og Amnesty International er en organisasjon som arbeider for menneskerettigheter uten politisk slagside.
    Repeat after me: Assange er ikke en samvittighetsfange…

  3. runeulv says:

    Jeg kan virkelig ikke forstå det, da det ikke er mulig å jobbe for Amnesty og ikke få med seg at de er selektive i hvilke fanger de støtter avhengig av hvilke politiske mål “Vesten” har.

    F.eks. så er det greit for Amnesty at Vestlige myndigheter fengsler og trakkaserer “hatere”, og de har et vedtak på at man ikke skal støtte dem.

  4. Husker godt sms-kampanjen fra amnesty, presist koordinert rett etter ett av de påståtte “kjemiske” angrepa for noen år siden. Den gikk omtrent sånn: “Syriske barn lider! Vi må hjelpe barna i Syria! Det haster! Gi ditt bidrag nå. Send sms og kronebeløp 100/200 eller mer til ****”

    • Og hvor havnet de pengene mon tro…? I fanget på våpen og medisinleverandøren som holdt liv i terroristene. Burde vært anmeldt og ettergått…
  5. runeulv says:

    Det skulle vært morsomt og visst om de kjørte den samme kampanjen i alle vestlige land, da det krever en koordinasjon som tilsier at de hadde opplegget ferdig før ‘gassangrepet’ skjedde.

    Personlig så tror jeg nesten alt i Vesten er koordinert, da de oppdaget at koordinering ga en større effekt på opinionen, og da ble det nærmest et moralsk imperativ å gjøre det.

  6. INK says:

    Glad for at jeg avsluttet støttemedlemskapet mitt i Amnesty for noen år siden, da jeg begynte å lukte lunta.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere