oss 100 kroner!
Regjeringa Solberg har lagt fram sitt forslag til det som er kalt tidenes største omstilling av postvesenet. Forslaget går ut på at det vil bli omdeling av post bare annenhver dag, men det vil bli gjort i en toukers syklus der det er omdeling mandag, onsdag og fredag den ene uka og tirsdag og torsdag den neste. Det blir altså postomdeling 2,5 dager i uka. Innsamling av post vil også bli redusert omtrent tilsvarende. Regjeringa skylder på den teknologiske utviklinga når den gjør dette grepet:
– Daglig postomdeling var en god løsning da det var store mengder post som fylte opp postkassene. Nå kommuniserer vi på nye måter og Posten må endre tjenestetilbudet deretter. Samtidig med færre postdager til postkassen, vil Posten utvide tilbudet med hjemlevering av pakker tilpasset netthandel, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge.
Det har vært motstand mot denne reformen i avisene, siden de har vært avhengige av ppostdistribusjon til abonnenter. Her innfører regjeringa noen tiltak for å sukre den bitre pilla for å få mediebedriftene med seg på reformen.
I tillegg til å sikre distribusjon av aviser tre dagar i veka over heile landet, tek regjeringa sikte på å auke mediestøtteordninga med 10 millionar kroner dei neste åra. Pengane skal gå til omstilling og digitalisering i ein overgangsperiode. Aviser som blir særskilt råka av endringar i postloven vil bli prioriterte. Med desse ordningane hjelper vi mediebransjen med digitaliseringa, seier samferdselsministeren.
Den nye postloven vil føre til at 1500 jobber i Posten forsvinner og at 2600 ansatte ved postterminalene og sjåfører vil få nye arbeidsoppgaver, opplyser Posten. Fra 2017 til 2018 kuttet Posten 1780 årsverk.
Det norske postverket ble opprettet 17. januar 1647 som statlig monopol. Men det var privat omdeling i byene. Postloven av 1888 utvidet Postvesenets enerett til brevformidling (lukkede forsendelser) i hele landet, det vil si også lokalt i byene. Fram til 2016 hadde Posten Norge monopol på omdeling av brev under 50 gram. Men EUs postdirektiv fra 2010 krever full liberalisering av posttjenestene. Motstanden mot postdirektivet var så stor at APs landsmøte i 2011 stemte for å bruke reservasjonsretten mot EU-direktivet.
Det statlige postmonopolet med felles porto for hele landet bidro til utjamning både sosialt og mellom landsdelene. Reduksjon i postomdeling vil øke forskjellene igjen. Det vil bli mer bruk av private budtjenester for dem som kan betale for det. Og for resten blir det ganske enkelt dårligere tjenester.
Det er riktignok at faktum at digitalisering og nettbaserte løsninger har ført til betydelig reduksjon i postmengden. Men det betyr ikke at det er en naturlov at Posten må organiseres slik regjeringa ønsker.
Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
