Politikerne folket sa nei til kaster Ukraina ut i oppløsning og krig

0
Petro Porosjenko led et knusende nederlag i det ukrainske valget, men han gjør sitt ytterste for å saboteren den nye presidenten Vladimir Zelenskijs arbeid. Shutterstock.

Av Bjørn Nistad.

Den 21. april vant Vladimir Zelenskij det ukrainske presidentvalget med over 70 prosent av de avgitte stemmene på et program som innebar en avvisning av den anti-russiske nasjonalismen og delingen av samfunnet i våre og ikke-våre dagens president Petro Porosjenko og den styrende eliten har stått for siden statskuppet i 2014. Bare fire dager etter valget, 25. april, vedtok Radaen med 270 mot 39 stemmer (og 4 avholdende) imidlertid en lov som går ut på full ukrainifisering og stempling av russisktalende ukrainere som annen rangs borgere. Følgene vil bli fortsatt oppløsning og krig. Og kanskje den ukrainske statens undergang.

Høsten 2018 stemte Radaen for en lov som hadde til hensikt å gjøre ukrainsk til det eneste språk i Ukraina, og denne språkloven har nå fått sin endelige utforming.

Ifølge den vedtatte loven skal alle offentlig ansatte, inkludert yrkesgrupper som lærere og helsepersonell, snakke utelukkende ukrainsk, både i tjenesten og når de opptrer offentlig. Massemedia skal ukrainifiseres. Ansatte i butikker og restauranter skal måtte svare på ukrainsk dersom de blir tilsnakket på ukrainsk. Det skal ansettes egne språkinspektører. Og for brudd på språkloven er det høye bøter.

Skole og utdanning skal ukrainifiseres. I en overgangsperiode skal undervisningen på lavere klassetrinn delvis kunne foregå på språkene til nasjonale minoriteter.

At politikere som har stått for en splittelsespolitikk som har kastet Ukraina ut i krig og borgerkrig, stemmer igjennom en lov som innebærer en ytterligere forsterkning av splittelsen i det ukrainske samfunnet, bare fire dager etter at over 70 prosent av befolkningen stemte på en presidentkandidat som gikk til valg på nasjonal forsoning og avvisning av splittelsespolitikken, er grotesk.

Personer som minner mer om politiske lik enn om mennesker, stemmer igjennom en lov som innebærer fortsatt oppløsning og krig. Det hele virker som et slags dødens karneval.

Se opptak fra avstemningen her.

Mange av dumarepresentantene som stemte for språkloven, var utvilsomt drevet av det innette russlandshatet som har gjennomsyret den politiske eliten siden statskuppet i 2014. Men vedtaket av språkloven kan også fortolkes ut fra et maktkampperspektiv. Hensikten med Dumaens vedtak er ifølge politiske kommentatorer å plassere Zelenskij i en vanskelig situasjon. Dersom han gir sin tilslutning til språkloven, vil løftene om nasjonal forsoning fremstå som løgn, og hans støtte i befolkningen vil bli drastisk redusert. Dersom han tar avstand fra språkloven, vil han komme i konflikt med nasjonalistiske elementer, inkludert bander av bevæpnede høyrenasjonalister.

Å oppløse Radaen og utskrive nyvalg slik at det kan velges en ny Rada som kan tilbakekalle språkloven, har Zelenskij knapt mulighet for. Planen fra Porosjenkos og radaflertallets side skal være å utsette den offisielle proklameringen av valgresultatet og innsettelsen av en ny president så lenge at Zelenskij ikke har mulighet til å utskrive nyvalg. Radaen kan ikke oppløses senere enn seks måneder før et ordinært valg. Dette betyr at dersom Zelenskij ikke er innsatt som president før 27. mai, har han ikke mulighet til å oppløse Radaen og utskrive nyvalg.

Zelenskij vil sannsynligvis inntil høsten 2019 bli tvunget til å leve med en Rada som ble valgt etter statskuppet i 2014, og som står for en helt annen politikk enn den nasjonale forsoningen han gikk til valg på.

Politikerne i Dumaen har et halvår på seg til å vedta lover som begrenser presidentens makt. Og når det ordinære dumavalget kommer i oktober 2019, vil Zelenskij trolig være langt mindre populær enn i dag.

At oppløsningen av Ukraina vil forsterkes som en følge av den vedtatte språk- og ukrainifiseringsloven er det ingen tvil om. Flertallet av ukrainere er russiskspråklige. At folk i byer som Kharkov og Odessa – eller for den saks skyld Kiev – ønsker å være borgere i en stat som sier at de snakker feil språk, er tvilsomt.

Ingen ansvarlige russiske myndigheter vil kunne tillate oppbyggingen av et Ukraina der russisk språk og kultur er utryddet. Vedtaket om full ukrainifisering aktualiserer derfor spørsmålet om en likvidering av den ukrainske staten. Eller i det minste en utskifting av dagens russiskfiendtlige regime.

For et par dager siden erklærte russiske myndigheter at det skal bli lettere å oppnå russisk statsborgerskap for folk bosatt i opprørsrepublikkene Donetsk og Lugansk. Vedtaket har selvfølgelig en humanitær dimensjon. Og det kan tolkes som et signal til Zelenskij om at han bør etterleve Minsk-avtalene om å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina gjennom desentralisering og politiske reformer dersom han ønsker å holde på Donbass. Men det kan også oppfattes som et tegn på at man fra russisk side har til hensikt å annektere Donbass.  Og siden en annektering av Donbass som utleverte resten av det russiskspråklige Øst-Ukraina til ukrainifisering, ville være meningsløst, må vi anta at man i Kreml i det minste overveier en annektering av store deler av Øst-Ukraina.

Et mulig scenario er at Kiev som svar på en russisk annektering av Donbass setter i gang en militæroperasjon som gir Russland et påskudd til å besette og annektere store deler av Øst-Ukraina.

Eller man kan – og det er trolig mer sannsynlig – fra russisk side satse på å frembringe så mye misnøye og kaos i Ukraina at dagens russiskfiendtlige regime bryter sammen. Med en Rada og politisk elite som tilsynelatende gjør hva de kan for å ydmyke både Ukrainas nyvalgte president og flertallet av ukrainere, og med en ukrainsk økonomi i oppløsning burde ikke det være særlig vanskelig.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Ditlef Nistad.

Forrige artikkelHun skrev Patriot Act, nå skal hun lede Facebook
Neste artikkelSanksjonsspøkelset