New York Times: – Opposisjonen satte fyr på konvoien

0
To uker etter at det var avslørt måtte også New York Times innrømme det. Faksimile fra oppslag i avisa.

USAs visepresident Mike Pence skrev på Twitter at «tyrannen i Caracas danset» da hans folk «brente mat og medisiner». USAs utenriksdepartement publiserte en video der de hevdet at Nicolás Maduro hadde beordret at konvoien skulle brennes. Og opposisjonen i Venezuela holdt fram bilder som var reprodusert etter videoer som angivelige bevis for Maduros grusomhet.

Men det er ett problem, skriver New York Times: «Det later til at det var opposisjonen sjøl og ikke Maduros folk som ved et uhell satte fyr på konvoien.»

Avisa legger fram denne videoen som kilde for denne konklusjonen:

Uhell og uhell, det denne videoen viser er at det var folk fra opposisjonen som kastet de molotovcocktailene som antente lastebilene. De kan kanskje påstå at de egentlig mente å sette fyr på de grensesoldatene som sto på linje lenger framme, hvis det skal være noe slags argument. Men bildene viser tydelig at det var disse folkene som var skyldige i brannen.

Og det slår beina under den medialøgnen som USAs regjering, main stream media i USA og kuppmaker Juan Guaidó har spredd.

Glenn Greenwald skriver om dette på The Intercept:

Hver eneste større krig som USA har startet de siste tiårene har begynt på samme måte: USAs regjering fabrikerer en oppildnende, følelsesladd løgn som de ledende mediene i USA ukritisk behandler som sannhet samtidig som de undertrykker kritiske spørsmål og uenighet for dermed å hisse opp til det raseriet som USA utnytter til å angripe det landet det i det øyeblikket ønsker å angripe. Det var slik vi fikk Vietnamkrigen (Nord-Vietnams påståtte angrep på USA-skip i Tonkinbukta), Gulfkrigen (Saddams styrker som angivelig rev premature barn ut av kuvøsene) og naturligvis Irakkrigen (Saddams angivelige masseødeleggelsesvåpen og hans angivelige allianse med al-Qaida.)

Greenwald skriver videre at:

Det var akkurat denne taktikken som ble brukt 23. februar da narrativet beveget seg radikalt til fordel for de USA-politikerne som ønsker regimeendring i Venezuela. Det var fordi bilder ble kringkastet over hele verden av brennende lastebiler med humanitær hjelp fra colombiansk side på grensa til Venezuela. USA-politikere som hadde drevet agitasjon for krig for regimeskifte mot Venezuela brukte Twitter til å spre klassisk fake news. Det gjaldt Marco Rubio, John Bolton, Mike Pompeo, sjefen for USAID Mark Green. De brukte Twitter til å hevde at lastebilene ble satt fyr på med vilje av styrkene til Nicolás Maduro.

Marco Rubio:

John Bolton:

Mike Pompeo:

NBCs korrespondent fulgte opp og skrev at «dette er ren ondskap».

Den israelsk-venezuelanske Dany Bahar i Brookings Institution skrev:

Venezuelas militære satte fyr på lastebiler med humanitær hjelp. Ja. Du leste riktig. Brenne mat og medisiner. De er dyr og kriminelle.

Så da var tonen satt. Løgnen var på plass, scenariet var klart for neste fase.

Dette er den teknikken og den metoden vi har beskrevet i denne artikkelen:

Kritiske situasjoner og ukritiske medier – fortellingene som dreper

Og som alltid før, så var det en løgn. Men denne gangen var det et av de største mediene i main stream media, nemlig New York Times, som punkterte løgnen. Og de kan notere seg et poeng i boka for den. Men det må tilføyes at kritiske journalister avslørte dette mer enn to uker før New York Times. Max Blumenthal skrev om dette på Grayzone allerede 24. februar, samme dag som løgnen ble spredd.

Vi skrev om dette allerede 26. februar, altså to uker før New York Times:

Opposisjonen i Venezuela: Molotovcocktails mot «hjelpesending»

Vi viste da både til rapporten fra Blumenthal og en Twittermelding fra journalisten Madelein Garcia fra TeleSUR som publiserte disse bildene som viser en av de såkalte guarimberos, det vil si de voldelige opprørerne, med ei bensinkanne nær en brennende bil.

Denne gangen måtte altså en av hovedmediene i USA komme ut med sannheten. Dette skjer svært sjelden. Vanligvis bærer de bokstavelig talt ved til bålet når det første løgnen har satt flammene i gang. Hensikten med denne typen propaganda er å skape det ideelle klimaet for angrepskrig. Det må da være mulig, i det minste for oppriktige og ærlige folk å trekke noen lærdommer av dette slik at de ikke så lett lar seg lure neste gang. For neste gang kommer, dette vet vi med sikkerhet. Det pågår faktisk mens vi snakker. Propagandistene for krig er så forsøyde med denne metoden at de gidder knapt å skifte manus. Det vet at det virker neste uansett hvor grov løgnen måtte være.

Blant dem som anbefaler steigan.no:

Igjen viser det seg at du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelStort avslöjande: Facebook förhindrar det fria ordet genom deboosting
Neste artikkelVar det USA som utløste strømbruddet i Venezuela?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).