Krigsforbryternes gjensidige beundring

0
Både de rødgrønne og de blå har øst hundretalls millioner kroner over til Clinton Foundation. Hvorfor?

Av Pål Steigan.

Hillary Clinton satt 8. mars 2019 til bords med Ap-toppene Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik. VG forteller sine lesere at det var veldig hyggelig.

Det som ikke er så hyggelig er at Hillary Clinton i stedet for å spise skrei med Støre burde ha stått for retten i en internasjonal krigsforbryterdomstol. Og med seg på tiltalebenken burde hun ha hatt med seg nettopp Jonas Gahr Støre.

De to var blant de fremste ansvarlige for den ulovlige krigen mot Libya og for å ha ødelagt det som var Afrikas mest velstående og mest velfungerende land og gjøre det til et helvete at stridende jihadister, kriminelle bander og slavehandlere. La oss minne om det rystende øyeblikket da Hillary Clinton raljerte over Gaddafis død etter at han var blitt voldtatt med bajonett og slaktet som en gris av våre allierte mordere i Libya.

En skadd Gaddafi omringet av terrorister. Rett etterpå ble han slaktet som en gris.

Libyakrigen var Hillary Clintons krig

Hemmelige opptak viser at Hillary Clinton, som da var utenriksminister i USA, drev sitt eget spill for å sette i gang krigen mot Libya i 2011, samtidig som toppfolk fra Pentagon tok direkte kontakt med Gaddafis regjering for å prøve å få til en fredelig løsning. Den katastrofale krigen ødela Libya og gjorde landet til et fristed for jihadistisk militia. Som kjent gikk den rødgrønne regjeringa i spissen for den bombekrigen Hillary Clinton ville ha.

Det var avisa Washington Times som fikk tak i opptakene som viser at sentrale folk i Pentagon ikke stolte på de informasjonene de fikk fra utenriksminister Clinton og hennes departement. De tok derfor direkte kontakt med Gaddafis regime for å prøve å hindre situasjonen i å eskalere.

I følge avisa er opptakene verifisert av deltakerne og de gjengir samtaler mellom folk fra Pentagon og Gaddafis sønn Seif Gaddafi og en annen libysk toppleder. Den amerikanske overkommandoen Joint Chiefs of staff stolte heller ikke på rapportene fra State department, og en toppfunksjonær derfra sa noe seinere til en representant for Gaddafi: «Du skulle ha sett de rapportene State Department sender til kongressen. De er fulle av dumme, dumme fakta.

Hillary Clinton spredde den oppfatninga at Gaddafi forberedte et folkemord på sitt eget folk, og med denne narrativen lyktes hun i å overbevise Barack Obama og NATO om at det var riktig å gå til krig for å hindre folkemord. Hun og State Department trakk flere ganger en parallell med folkemordet i Rwanda der nærmere en million mennesker ble drept. Men det forelå ingen etterretningsrapporter som skulle tilsi at noe folkemord var på trappene.

Seif Gaddafi hadde flere telefonsamtaler med amerikanske representanter og han sammenliknet Clintons kampanje med George W. Bush og de angivelige masseødeleggelsesvåpnene i Irak, som heller ikke fantes, men som ble brukt som påskudd for den katastrofale krigen mot Irak.

I mai 2011 sa Gaddafi til Dennis J. Kucinich, en demokrat fra Ohio og kongressmedlem: «Dette er masseødeleggelsesvåpnene i Irak om igjen. Det er ingen libyske fly som bomber demonstranter eller distrikter i Tripoli eller som dreper tusener. Dette er falske rapporter.»

Seif Gaddafi advarte amerikanerne om at det ikke var libyske opprørere de støttet, men jihadistiske «gangstere og terrorister».

Kucinich sier sier i et intervju med Washington Times at han «hadde fakta som indikerte at USA enda en gang var på vei inn i en intervensjon som kom til å bli katastrofal.» 24. august 2011 skrev han et brev til Clinton og Obama der han sa at han gjennom mellommann i Libya hadde fått et forslag fra Gaddafi om å få til en forhandlingsløsning. Det hvite hus og State department svarte aldri på brevet.

Påstand: Hillary Clinton fikk Stoltenberg og Støre til å bombe Libya

I en serie artikler har jeg prøvd å finne ut hva som skjedde i det sentrale maktapparatet i Norge forut for 19. mars 2011 da Jens Stoltenberg erklærte at Norge skulle gå til krig mot Libya. Jeg har skrevet til statsministerens kontor, til forsvarsdepartementet og til Stortinget og bedt om å få se det vedtaket som lå til grunn for denne erklæringa. Etter at Petersenutvalget la fram sin hvitvaskings»rapport» er det helt klart at det ikke fantes noe slikt vedtak. Stoltenberg og Støre gikk til krig mot Libya uten vedtak i Storting og regjering.

Sannsynligheten taler for at det var daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton som ba dem om det og som fikk Støre til på et øyeblikk å svinge fra bombemotstander til bombetilhenger.

steigan.no har et stort antall artikler om Libya-krigen. Les dem her.

En korrupt forbindelse

Nest etter Saudi-Arabia var Norge det landet som bidro mest til å støtte den korrupte Clinton-stiftelsen med store milliardbeløp. Og Jonas Gahr Støre var av de fremste til å spa norske skattemillioner over i Clintonfamiliens kasser.

I USA er disse pengeoverføringene til Clinton kalt «pay to play», altså at man betalte for å få innflytelse hos den man trodde ville bli USAs kommende president. Dette viste seg veldig tydelig at innbetalingene til fondet falt med 88 prosent etter at Clinton hadde tapt valget.

FBI vil etterforske Clinton Foundation

Korrupsjon på norsk: – Hillary Clinton fikk norske UD-millioner etter Støre-samtale

Riksrevisjonen burde, hvis den var noe tess, gå disse pengeoverføringene fra Støre og Børge Brende etter i sømmene og granske påstandene om at dette må regnes som korrupsjon.

Vi skjønner at en avdanket amerikansk politiker gjerne vil komme og la seg hylle av sine nesgruse beundrere i Norge. Og vi skjønner også at Støres beundring for Clinton er like underdanig som før.

Det vi ikke skjønner er hvorfor noen likevel ønsker å gå i regjering med Støre og kalle det et venstreprosjekt.


steigan.no anbefales av:

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelFlytende NATO-norsk
Neste artikkelUnder toppmøtet tilbød Nord-Korea alt. Men Trump sa han ville ha «mer enn det».
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).