Italia tilslutter seg Kinas silkeveiprosjekt

0
Forbindelsen mellom Kina og Italia går tilbake til den opprinnelige Silkeveien. Miniatyr fra boka "Marco Polos reiser" (Il milione). Wikipedia Commons.

Av Halvor Fjermeros.

Til Brussels store bekymring er Italia i ferd med å undertegne et memorandum om å bli del av det gigantiske kinesiske Belt and Road-programmet. Forhandlingene fortsetter fram mot Xi Jinpings presidentbesøk i Roma i slutten av mars.

Det er Financial Times som skriver dette 6. mars 2019 tter å ha snakket med Michele Geraci, undersekretær i det italienske økonomi- og utviklingsdepartementet. «Vi ønsker å forsikre oss om at ‘Made in Italy’-produkter kan bedre sin suksess målt i eksportvolum til Kina, som er verdens raskest voksende marked», sier Geraci til avisa. Hvis avtalen blir signert under president Xis besøk blir Italia det største landet og det første G7 landet som tilslutter seg Kinas prestisjeprosjekt, skriver CNN.

Kinas infrastruktur-diplomati

Hvis Italia, et av EUs stiftelsesland og Romatraktatens hjemland, inngår en slik avtale med Kina, vil dette skape hodebry i Brussel, så vel som i Det hvite hus. Derfra lyder  allerede protestene fra talsmann Garrett Marquis: «Vi er skeptiske til at en tilslutning fra Italias regjering vil bringe noen langvarige økonomiske fortrinn til det italienske folk, og det vil kunne medføre at Italias globale anseelse i det lange løp vil lide skade.» Bak denne klare advarselen ligger USAs syn på Kinas «infrastruktur-diplomati» som negativt for Vesten.

Belt Road-initiativet (BRI), altså gjenopplivinga av Silkeveien både til lands og til sjøs, omfatter nå mer enn 80 land i Eurasia, Midt-Østen og Afrika. Det innebærer enorme investeringer i jernbane, containerhavner og godsterminaler i alle land som tilslutter seg programmene. Utviklingsprosjektene er også knyttet opp til den ekspanderende multilaterale investeringsbanken AIIB (Asian Investment and Infrastructure Bank) som har sitt hovedkontor i Beijing. Investeringsframstøtene oppleves som en direkte trussel mot EUs enhetsbestrebelser og av enkelte blitt sett på som en trojansk hest som spiller på svake EU-land som tørster etter kinesiske investeringer, som Hellas og Portugal allerede har godtatt.

16 + 1 – med blikk for Balkan 

Kina har investert tungt særlig i Balkan-landene som igjen er en del av gruppa som kalles 16 + 1. Det er koden for 16 sentral- og øst-europeiske land, hvorav 11 er i EU og fem utenfor, pluss Kina. Ungarn og Serbia ser på dette som et verdifullt og østvendt vennskap, mens Polen betegner BRI som uante muligheter for nye investeringer. Balkan-landene utenfor EU som nyter godt av dette programmet er foruten Serbia de fire naboene Albania, Bosnia og Herzegovina, Makedonia og Montenegro. Disse er igjen knyttet til infrastrukturinvesteringer som begynner i Hellas.

Les også:Kinas vei inn i Øst- og Sentral-Europa

Et av de første brohodene Kina skaffet seg i Europa var Pireus, Atens havneby og en av EUs største containerhavner. Der har det kinesiske statseide shippingselskapet COSCO inngått leasingavtale i 2016 for å drifte to tredeler av den enorme havna i 25 år. I praksis er dette en rein overtakelse av den greske havn der kineserne investerer stort i nye dypvannskaier for siste generasjons containerskip. Og neste skritt er jernbaneopprusting med direkte forbindelse fra Pireus opp gjennom Balkan til Budapest.

At Italia nå står for tur som Kinas samarbeidspartner er ekstra følsom i Brussel etter at EU-kommisjonen i fjor høst nektet å godkjenne Italias underskuddsbudsjettering. (At Frankrikes president Macron etter opprøret fra de gule vester har måtte gå inn for et større underskudd på budsjettet enn det italienske, er kun et tegn på noen er likere enn andre i EU-systemet). Kinas president Xi er antatt å ville møte den budsjettoppsetsige italienske statsminister Giuseppe Conti under sitt besøk i Roma 22. mars. Dagen før skal EUs medlemsland møtes i Brussel for å diskutere en felles holdning til Kinas investeringsoffensiv. Og et nytt toppmøte vil finne sted i EU-hovedstaden 9. april med kinesiske representanter til stede, opplyser Financial Times.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.


Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSagan om det statslösa kapitalet
Neste artikkelKina, Italia og Silkeveien