oss 100 kroner!
Norske klimakvotekjøp skulle utløse nye klimaprosjekter i fattige land. Det gjør de ikke. I stedet går penger til milliardselskap. Dette skrev Erik Martiniussen i Dagsavisen. Det var i 2015. Han fortsatte:
Det har vært et prestisjeprosjekt for klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. Med millioner av kroner, overført gjennom FNs klimakvotesystem, skulle Norge utvikle viktige, nye klimaprosjekter i fattige land.
Kvotene det er tale om, kommer fra FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM). Ved å betale for klimakutt i fattige land, kan Norge gjøre færre klimagasskutt hjemme. Nå viser det seg at ikke et eneste nytt klimaprosjekt er utløst av pengene. I stedet havner mange penger i lommene til store konsern med milliardomsetning
Hva skal man si? Hva var det vi sa? Her på steigan.no har for mange år siden pekt på at hele kvotesystemet som Jens Stoltenberg var den fremste ambassadøren for er en bløff tvers gjennom. Les for eksempel:
Kvotehandel og løvepulver
Det var journalistene Frode Frøyland og Gøran Skaalmo i Dagens Næringsliv som i 2009 viste at Norge, DNA og Jens Stoltenberg har stått helt sentralt gjennom mange år i arbeidet for å få det internasjonale samfunnet til å godta kvotehandel som et virkemiddel i klimapolitikken. Kvotehandelen er altså like norsk som ostehøvelen.
Kvotehandel er en tryllekunst. På den amerikanske prærien i gamle dager reiste smarte skurker rundt og solgte «løvepulver», «slangeolje» og andre vidundermidler til godtroende nybyggere. Stoltenberg solgte løvepulver. Det har ingen påvist klimaeffekt, utsetter reelle løsninger og fører til et spekulativt marked for kjøp og salg av kvoter.
Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
