Den ukrainske hverdagsfascismen

13
Nazimarsj i Kiev. Foto: Shutterstock.
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

For noen dager siden ble en ung mann bundet til en lyktestolpe på Maidan i sentrum av Kiev og banket opp av nasjonalister i kamuflasjeuniform som ropte sitt tradisjonelle kamprop, ”Ære til Ukraina!”. Etter en tid ankom et par politifolk, men i stedet for å arrestere nasjonalistene innledet de en gemyttlig samtale med dem. Norske massemedier vil garantert ikke berette om hendelsen, som ble filmet på mobiltelefon og har blitt spredt på internett. Men hendelser som dette fortjener omtale fordi de med all mulig tydelighet forteller hva slags regime en har i dagens Ukraina.

Berlin 1933. nazister paraderer personer de misliker gjennom gatene.

En ukrainsk journalist har laget en kort film om nasjonalistenes behandling av den unge mannen. Bildene på filmen taler for seg selv, men det kan være greit å oppsummere hva journalisten sier.

Journalisten starter med å si at vestlige politikere og diplomater har rost Kiev for å være en trivelig by. Men før de priste den ukrainske hovedstaden, burde de selv la seg binde og banke opp på Maidan, kommenterer hun.

Deretter følger bilder som viser hvordan en håndfull menn, noen av dem i kamuflasjeuniform, banker opp en ung mann de har teipet fast til en lyktestolpe, mens de overøser ham med skjellsord og roper ”Ære til Ukraina!” På opptaket hører man stemmer til tilskuere som diskuterer hvorvidt det er riktig å behandle folk på denne måten, som spør om man bør tilkalle politiet, og som sier at den unge mannen kanskje er narkotikaselger. Man hører også stemmer som advarer mot at det kan være utlendinger til stede som kan bli provosert, og at man risikerer at det hele blir filmet og vist på russisk tv.

Deretter ankommer to, tre politifolk scenen og begynner å ransake den unge mannen sammen med nasjonalistene før de fører ham bort. Tonen mellom nasjonalistene og politifolkene er vennskapelig.

Hvordan skal jeg kunne leve et normalt liv når forholdene i landet mitt er som dette, spør journalisten avslutningsvis.

Se filmen om nasjonalistenes behandling av den unge mannen her.

Sannsynligvis er den unge mannen de uniformerte nasjonalistene banket opp og ydmyket narkotikalanger. Knapt noen har sympati med narkotikaselgere. Kjennetegnet på en sivilisert stat er imidlertid at kriminalitetsbekjempelse, inkludert pågripelse av narkotikaselgere, overlates til politiet.

I dagens Ukraina er det imidlertid ikke politiet, men høyrenasjonalistiske bander som har makten på gatenivå.

Vestlige massemedier. Vi ser ikke noe. Vi hører ikke noe. Og vi sier ikke noe.

Dersom kriminelle var blitt bundet fast og banket opp av nasjonalistiske bander foran nesen på politiet i sentrum av Moskva, Beijing eller Teheran, ville dette garantert ha blitt vist og kommentert av vestlige massemedier. Det ville ha blitt trukket paralleller til behandlingen av jøder i Nazi-Tyskland eller til Kulturrevolusjonen i Kina. Og eksperter ville ha blitt tilkalt for å drøfte hva dette betydde. Betydde det at myndighetene ønsket å styrke sin posisjon ved å la nasjonalistiske bander gjøre opp med kriminelle elementer? Eller betydde det at myndighetene var så svake at de hadde overlatt makten på gatenivå til de nasjonalistiske bandene?

Vestlige journalister nekter å fortelle hva slags styre som har blitt etablert i Ukraina som en følge av statskuppet i 2014, nemlig et oligarkisk regime, ledet av en mangemilliardær, som holder seg ved makten ved å overlate makten på gatenivå til høyrenasjonalistiske bander, samtidig som politiet har gått mer eller mindre i oppløsning. Men en slik allianse mellom en oligarkklikk og høyrenasjonalister som underkuer og terroriserer befolkningen, kan ikke karakteriseres som noe annet enn fascisme.

Uniformerte høyrenasjonalister marsjerer i gatene og banker opp og trakasserer mennesker de av ulike grunner misliker – alt fra antatt russiskvennlige personer til homofile og kriminelle elementer – uten at politiet gjør noe forsøk på å stoppe dem. Det er bare to mulige forklaringer på dette: Enten finner myndighetene det hensiktsmessig å la høyrenasjonalistene opptre på denne måten. Eller så er myndighetene så svake at de ikke tør å utfordre nasjonalistene.

Men både et regime som med overlegg lar høyrenasjonalistiske bander terrorisere befolkningen, og et regime som selv er for svakt til å forhindre at høyrenasjonalistiske bander terroriserer befolkningen, må kunne kalles et fascistisk regime. Eller hva skulle man ellers kalle et slikt regime?

Det at en ung mann som sannsynligvis er narkotikaselger, bankes opp av høyrenasjonalister i sentrum av Kiev foran øynene på politifolk som velger ikke å gripe inn, er ikke en spesielt dramatisk hendelse i et Ukraina der regimekritiske journalister og opposisjonspolitikere drepes, der høyrenasjonalister går til angrep på boligene til opposisjonspolitikere uten at politiet prøver å stanse dem, og der krigsveteraner bankes opp av nasjonalister som er provosert av deres sovjetiske medaljer. Hendelsen er like fullt en dokumentasjon av hva man kan kalle den ukrainske hverdagsfascismen, altså utenomrettslig voldsanvendelse på et hverdagslig nivå utført av høyrenasjonalistiske bander mot befolkningselementer de misliker, og fortjener derfor å bli omtalt.

Les om hvordan høyrenasjonalister i dagens Ukraina går til angrep på boligene til opposisjonspolitikere uten at politiet griper inn, her.

Les om hvordan det i Radaen i Kiev tas til orde for å skyte opposisjonen her.

Les om hvordan dagens ukrainske myndigheter sparket politiledere i Øst-Ukraina etter at disse prøvde å beskytte krigsveteraner mot høyrenasjonalister som gikk fysisk til angrep på dem, her.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Ditlef Nistad.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Nå har jeg sett på reportasjen fra Ukrainske Olga Shariy, pt. bosatt i Nederland, om personen (etter sigende muligens en “narkolanger knapt noen har sympati med”, iflg. Nistad). Ok, ingen av oss ville selvfølgelig direkte likt å oppleve noe slikt.

    Men for å ta dette litt ned på bakkeplan, uten dermed å prøve å redusere noe vedr. offerets personlige ubehag som sådan:

    Jeg er muligens fullstendig bedervet av å ha lest og sett opptak av altfor mye virkelig stygt; folk som korsfestes og brennes levende mens de samtidig punkteres her og der av bajonettspisser, tunisiske salafister som koker folk levende i motorolje, hodekapping med sløvt redskap mm., og med en litt videre baklengs tidshorisont: også sett dokumentasjon på både russiske og allierte overgrep og systematiske tortur og lemlestelser utført mot tysk sivilbefolkning etter den tyske kapitulasjonen fra 2. verdenskrig. Verre blir det knapt. Osv, osv.
    Jeg kan også forsikre, da med utgangspunkt i egne erfaringer fra visse miljøer i Norge, at den dosen han på Maidan fikk utmålt, er faktisk ingen verdens ting, sammenlignet med de avhørsmetoder og uformelt idømte legdommerstraffer som kan forekomme i upolitisk kontekst også her.

    Poenget er at selv om det var kjipt og sikkert satte en middels støkk i fyren, var det faktisk ikke mer ekstremt brutalt enn hva som dessverre ikke så helt sjeldent foregår over alt, mobbing i skolegårder inkludert. Rent faktisk ble teipingen gjort svært slomsete og uten ambisjoner om virkelig å svinebinde mannen til stolpen; han kom seg da også selv ganske lett løs uten hjelp mens plageåndene så på uten å hindre det, og det ganske lille han fikk av slag, muligens et kne, var ikke rare greiene hvis man vet hva ordentlig juling er. Energien i massen kom sterkest til uttrykk gjennom den unisone fremføring av slagordene.

    Som eksempel på lite ærefull menneskelig adferd, er dette et helt greit eksempel. Som eksempel på ukrainsk nazifisering og ukrainske nazisters usedvanlig brutale fremferd, er det dessverre ikke spesielt imponerende. For å trekke en parallell til en herværende, nylig diskusjon om gamle straffemetoder: Det Maidan-mannen opplevde var en to-minutters lynvisitt i en teip-basert gapestokk (klar, ikke-armert pakketeip? Har de ikke strips og Gaffa der borte, for kølsvarte?), og en langt mindre dose ydmykelse og mishandling enn hva eldre tiders gapestokkandidater fikk som minstemål i løpet av natta.

    Med is i magen, skjult kamera og vilje til å lage en ensidig og selektiv presentasjon, vil man lett kunne fremstille mange steder i verden som alldeles skrekkelige og voldspreget, for folk er ikke jevnt over spesielt snille. Det mest prinsipielt betenkelige ved episoden på Maidan var antagelig egentlig at politiet valgte en ikke-konfronterende linje overfor teiperne, men heller ikke det at ordensmakten gjør forskjell på folk, og noen ganger vender ryggen til selvtekt, er spesielt unikt for situasjonen i Kiev.

    Igjen et eksempel fra eget liv: Jeg utførte i sin tid, sammen med to venner, et regulært innbrudd i huset der det bodde et menneske som skyldte en av oss altfor mye penger, bl.a. pga. en tyvlånt/ stjålet bil han hadde kjørt til totalvrak. Vi var jo såre klar over at der ikke fantes rene penger til oppgjør, men bestemte oss for å ta beslag i eiendeler, samt selvfølgelig få tatt en prat med fyren i sakens anledning. Typisk selvtekt-situasjon. Fyren stakk ut av et vindu og til skogs da vi kom, men dukket opp på tomta etter ti minutter, da etter egen vurdering i trygghet bak ryggen på den lokale lensmannen, som i mellomtiden hadde dukket opp etter å ha blitt varslet pr. nærmeste nabos telefon av en forskremt, notorisk biltyv i bare boxershorts og brennesleutslett på resten av seg. Men lensmannen syntes det var en grei ordning at vi fylte opp bagasjerommet vårt med diverse salgbare objekter, da han visste like godt som oss at historien utvilsomt stemte, og at dette ville være den eneste måten å få noe som helst oppgjør på i praksis. Så da fyren begynte å mukke og bable om anmeldelse for innbrudd, snudde bare lovens håndhever seg bryskt mot biltyven og gav ham klar beskjed om bare å holde kjeft, ellers ville lensmannen bare reise derfra og overlate ham til oss. Lensmannen hjalp oss til og med å pakke ned ting før vi dro.

    Nevner denne episoden bare for å sette ting litt i perspektiv. Men den er selvfølgelig ikke egnet til å fremstille ondskapen hos ens ideologoske/ politiske motstandere, kun egnet til å vise hva som er normalt over alt. Like det behøver man ikke, men sånn var og er verden, og ikke bare i Ukraina i 2019.

  2. INK says:

    Når politiet godtar den typen selvjustis med tilskuere i det offentlige rom, sier det vel tross alt noe om en rettsstat som har brutt sammen.

    Det er selvfølgelig ikke den eneste måten en rettsstat kan bryte sammen på. Korrumperingen av staters rettssystem, er jo selvfølgelig ofte mer skjult - og det som skjer i det skjulte, kan selvfølgelig være langt verre enn den episoden, (det er bare å tenke på avsløringene fra Guantanamo).Men det er likevel et ganske tydelig tegn på at noe har gått veldig skeis, synes jeg, når politiet godsnakker med folk som akkurat har tydd til offentlig vold mot en person fra en upopulær gruppe mens folk står og ser på. Å unngå nettopp selvtekt og hevn, er liksom noe av poenget med hele rettsstatsprinsippet: Slippe den evige sirkelen av hevnaksjoner som følges av hevnaksjoner som følges av … - blodhevn var vel en sentral del av det her hjemme, forresten, i sin tid. Og at det finnes noen kurver (eller muligvis hele paller?) med småråtne egg også i det norske politiet, endrer egentlig ikke på den saken. (Du får være glad det ikke var meg som var polti den dagen. :policewoman::oncoming_police_car: Jeg er forresten også glad for at jeg aldri tenkte på å bli politi, selv om jeg har opplevd jobber med mindre kledelige uniformer )

    Det at det finnes mennesker her i verden som er så svekkede sjelsevner og underutviklede hjerner, at de overgår “normal” menneskelig grusomhet og er villig til å utsette andre for ting som får Puken selv og hans oldemor til å snu seg bort i dyp avsky og angre på hele den gamle epleslanghistorien, betyr, slik jeg ser det, heller ikke at det å banke opp en forsvarsløs person er en ubetydelig bagatell. Selv husker jeg fortsatt godt en fyr jeg studerte med som fikk varige hjerneskader - og igrunnen hele livet sitt ødelagt - etter “bare” litt bank på et utested.

    I så fall må det vel kunne sies å være selvpåført. Feed the right wolf, som indianerne sier til ungdommen.

  3. runeulv says:

    Og gjerningsmannen, ble han straffet?

  4. aford says:

    Selvfølgelig gjør det det, dersom tilsvarende episoder danner et tydelig mønster. Men så du videoen? For meg var det veldig vanskelig å skjønne helt klart og utvetydig hvordan og hvorfor politiet handlet som de gjorde ut fra dette klippet. Hadde artikkelforfatteren utlagt handlingen litt annerledes ville jeg kanskje kunnet tro like mye på den versjonen som på den som her formidles. Forhistorien er heller ikke kjent for meg.

    Men mitt ærend var altså ikke å frikjenne noen eller bagatellisere offerets plager. Det var snarere å vise at episoder som dessverre er helt eller altfor dagligdagse i denne verden, noen ganger, muligens også her, formidles selektivt og som mer unike enn de faktisk er for å styrke det narrativet man ønsker å promotere.

    Som et eksempel på det motsatte, kunne f.eks. lett steigan.no ha laget en ren skrekkreportasje om Putins krig mot Nakh-folkene ( [Нахские народы = Tsjetsjenerne og Ingusjetene), der han i 2002 fikk satt inn et Moskva-lojalt, lokalt stedfortrederregime i Groznyj. Riktignok er Nakh et rutinert krigerfolk som faktisk slåss så godt fra seg i sine fjellområder at russerne måtte fortrekke og finne andre måter å kue dem på; det ble gode, gamle stedfortrederregime, som nevnt, og all videre kamp for mer selvstendighet spoleres av militante Tsjetsjenere som av og til bedriver terror rundt om i Russland, etter sigende noen ganger med litt hjelp fra Moskva for å være sikker på at det skal bli ordentlig gjort og vekke avsky. Men det passer ikke inn i narrativet her at Putin kan være urimelig hard i klypa, så den historien får vi nok ikke.

    Igjen: Det er forskjell på folk.

  5. aford says:

    Jeg har ikke gjort noe for å stikke av fra verdens begredelighet, i hvert fall. Det er kanskje min store synd i denne sammenheng, for er man ikke litt kort, blir man nødvendigvis mer, ikke mindre bedervet av å leve i denne verden og vite litt om hvordan den fungerer. Utover det prøver jeg virkelig å mate den rette ulven i meg.

  6. aford says:

    Hva ville du gjort hvis du var det, da?

  7. aford says:

    Gitt meg en “like”, ja? Men det var jo det lensmannen gjorde også.

  8. AnneBrit says:

    Jeg gir deg en like, for jeg er dessverre enig.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere