Klassekampen 50 år – en selvangivelse

0
En enkel klasseanalyse av de inviterte gratulantene ved Klassekampens femtiårsjubileum.

Avisa Klassekampen fylte 50 år 7. februar 2019. Selve jubileet har vi omtalt her:

Femti år siden intiativet til Klassekampen ble tatt

Fortellingen om hvordan avisa Klassekampen ble skapt – og bevegelsen som gjorde det mulig

Her har vi sett på avisas egen liste over gratulanter i anledning dagen. (Klassekampen 7. februar 2019.) Dette er folk som er blitt bedt av redaksjonen om å uttale seg. Det er altså ikke mulig å si at de representerer et snitt av leserne. Det de representerer er dem som Klassekampens redaksjon ønsker å bli speilt av i anledning jubileet. Lista representerer dermed en slags selvangivelse eller egenerklæring fra redaksjonen. En klasseanalyse av den er svært interessant. Den ser slik ut:

Borgerskap7
Medietopper18
Partitopper og orgledere34
Kunstnere / forfattere17
Intellektuelle22
Veteraner2
Arbeidere0

Blant borgerskapet har vi stort sett bare tatt med folk som er typiske kapitaleiere, slik som Petter Stordalen, Jens Ulltveit-Moe og Johan H. Andresen. Vi har regnet Trygve Hegnar til borgerskapet på grunn av at han er vel så mye kapitaleier som mediemann, til gjengjeld har vi regnet Trine Eilertsen som medietopp, enda hun må regnes som kooptert i kapitalistklassen. Vi har også regnet Jonas Gahr Støre som partitopp enda han tilhører storborgerskapet i kraft av sin posisjon som kapitaleier. Noen veteraner har vi klassifisert etter deres yrke, mens vi fant å registrere Erling Folkvord og Wenche Blomberg som først og fremst veteraner i denne sammenhengen.

Som man vil se inneholder lista ingen arbeidere, småbrukere, fiskere eller faglige tillitsvalgte under forbundstoppnivå. Det er heller ingen fra de tre nordligste fylkene eller Sørlandet.

Oppsummert kan man se at Klassekampens redaksjon regner seg som parti- og organisasjonstoppenes og de intellektuelles avis. Det er jo også det inntrykket man får i det daglige stofftilfanget.

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelEva Bartlett – The silenced voice of the Syrian people
Neste artikkelTerje Tvedt: Kriger, nye eliter, og det internasjonale gjennombruddet. Et historisk perspektiv.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).