Hva mener Erna Solberg når hun snakker om «IS-borgere»?

0
Det er ikke til å komme fra. terroristene i Syria har vært "våre" allierte.

På sikkerhetskonferansen i München 2019 kom statsminister Erna Solberg med følgende uttalelse:

– Hvis de har et ønske om å komme tilbake, vil vi ta tilbake IS-borgere.

Her omtaler hun IS-terrorister som om de skulle være innbyggere av en stat. Vi må forvente at når vår statsminister uttaler seg om borgerskap må hun være helt presis. Slike begreper har juridiske og folkerettslige konsekvenser. Mener hun «borgere av Kalifatet»? Eller er hun bare slurvete og mener «norske borgere som har kjempet for IS»? I resten av intervjuet er det denne betydningen som blir lagt til grunn, men tvetydigheten henger igjen, og det blir ikke veldig mye bedre når hun forsøker å presisere. NRK skriver:

Nå bekrefter Solberg overfor NRK at IS-krigere som er norske statsborgere har rett til å komme tilbake til Norge. De vil deretter bli straffeforfulgt.

Her omtaler hun IS ikke som en terrororganisasjon og IS-terroristene ikke som terrorister. For Erna Solberg er de «krigere», og dermed slipper hun jo katta ut av sekken. Disse terroristene har kjempet den samme krigen som USA, Vesten, Norge, oljediktaturene har kjempet mot Syria. Der har de begått de forferdeligste forbrytelser. Nå har de tapt og deres bakmenn må ta dem hjem, for Syria vil ikke ha dem. Norge regner ikke disse folkene som terrorister, men som «krigere», og nå skal de hjem og bli integrert i Norge med sine familier.

I Norge skal de eventuelt blir straffeforfulgt, sier Solberg. Hvordan det blir med den saken, får vi se. De kommer i hvert fall til Norge til en bydel nær deg. Kanskje blir de straffeforfulgt, kanskje ikke. Solberg håper på at barna deres ikke vil se på foreldrene som forbilder, men hun kan jo ikke vite noe om det.

Solberg vil ikke at USA skal trekke seg ut

Erna Solberg advarer mot at USA trekker seg ut av Syria:

Gitt den militære og territorielle seieren frykter norske myndigheter at USA skal bruke seieren som årsak til å trekke egne styrker ut av Syria.
Det advarer Solberg mot.
– Utfordringen (hvis USA trekker seg ut, red.anm.) er at de da står uten militær innflytelse, og det er de med slik innflytelse som kommer til å ha størst påvirkning på hvordan Syria skal bli i fremtiden. Trekker USA seg ut, vil Tyrkia, Russland og Iran ha størst innflytelse på Syrias utvikling, sier Solberg til NRK under sikkerhetstoppmøtet i München.

USA står ulovlig i Syria. Ifølge FN-pakten har USA ingen som helst rett til å ha militære styrker i Syria. Det er i seg sjøl en forbrytelse etter folkeretten. Denne forbrytelsen ønsker Erna Solberg at de skal fortsette med. Russland og Iran har styrker i Syria på invitasjon fra landets lovlige regjering. Men lovlighet og folkerett spiller ingen rolle for vår statsminister. Hun er ikke opptatt av at folket i Syria sjøl skal bestemme over landet sitt. Hun er opptatt av at USA skal beholde makt der. Man skjønner jo hvorfor USA har sikret henne en solid posisjon i FN. Slike lakeier vil Washington gjerne ha.

Hun virker heller ikke spesielt opptatt av interessene til det folket som har valgt henne til den posisjonen hun har i dag. Det er «IS-borgernes» interesser hun er bekymret for.

Norge ved Erna Solberg har finansiert terroristenes infrastruktur og logistikk i Syria med milliarder av kroner. Verken utenriksdepartementet eller statsministeren kan redegjøre for hvor alle disse skattekronene er blitt av eller dokumentere at de ikke er blitt brukt til militære formål og terror. Så det er en slags logikk i at hun snakker som hun gjør. Det er «våre terrorister» som vender «hjem» etter en tapt krig. 

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelTyskland parkerer Macrons forsøk på å bremse Nord Stream 2
Neste artikkelGeorge Soros kaster seg ut i EUs valgkamp med dommedags-varsko
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).