Tyskland parkerer Macrons forsøk på å bremse Nord Stream 2

0
I EU er Frankrike og Tyskland allierte mot blant annet Italia, men Macron må ikke tro at han har noen makt til å hindre Tysklands gassimport. Foto: Shutterstock.

Gassrørledningen Nord Stream 2 som skal føre russisk gass i rør på bunnen av Østersjøen til en energihungrig tysk industri er omstridt i EU og NATO. USA har flere ganger prøvd å hindre at den skulle bli bygd eller satt i operativ drift. Washington har også forsøkt å mobilisere sine vasaller i Polen, de baltiske statene og Sverige til å sette kjelker i veien for prosjektet. Men til ingen nytte. Tysk industri trenger denne energien og forventer at Angela Merkel sørger for det.

Men så entrer marionetten Emmanuel Macron scenen. Den franske presidenten har forsøkt å etablere et regime i EU som skulle legge strenge reguleringer på Nord Stream 2. Dette gjorde han tolvte time mot sin fremste allierte i EU. Det var ikke mye fransk élégance over det, og han høstet da heller ikke mye gloire. Merkel stoppet det franske utspillet i fødselen. Det ble riktignok høflig kalt et fransk-tysk kompromiss. Men i realiteten var det et ynkelig nederlag for Paris. Det såkalte kompromisset innebærer at Tyskland kan sette alle kluter til for å ferdigstille prosjektet og så importere så mye russisk gass som de måtte trenge.

Nord Stream 2 har en beregnet prislapp på 11 milliarder dollar og skal føre gass gjennom en 1200 kilometer lang rørledning direkte fra Russland til Tyskland uten å krysse noe annet lands territorium over havnivå. Det gjør at den blir en langt sikrere energiforbindelse enn de rørledningene som må passere Ukraina. Den vil supplere TurkStream som vil føre russisk gass under Svartehavet via europeisk del av Tyrkia til mottakere i Sør- og Mellom-Europa. Tyskland er et energifattig land. Det har alltid vært landets problem. Angela Merkels Energiewende har ikke løst dette problemet, men på mange måter gjort det mer akutt, siden de angivelige alternativene er svært mye dyrere og mer ustabile. Det har vært en flaggsak for Merkel, men det er tegn som tyder på at hun er i ferd med å gi det opp.

Og det Tyskland absolutt ikke kan godta er at noe land, det være seg USA, Polen – eller Frankrike prøver å hindre Europas fremste og en av verdens viktigste industrinasjoner i å få den energien den trenger.


Stadig flere lesere velger å bli støtteabonnenter på steigan.no.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelKina avlyser handelssamtaler på grunn av krigersk tale fra London
Neste artikkelHva mener Erna Solberg når hun snakker om «IS-borgere»?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).