Gert Nygårdshaug, klosterliv og langtidskokt villsvinskank

2
Gert Nygårdshaug kommer til Convento dei Cappuccini i Tolfa 27. - 31. mars.

Av Pål Steigan.

Hvis du vil høre Gert Nygårdshaug snakke både om sine krimromaner og sine økologiske framtidsromaner og samtidig nyte det gode liv på et italiensk kloster fra 1600-tallet, så har du sjansen 27. til 31. mars i år. Det blir garantert fabelaktig.

Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby

I denne artikkelen jeg viser til her har jeg fortalt om min langvarige kjærlighet til den lille italienske byen Tolfa og mitt ønske om å utvikle det samarbeidet som allerede har eksistert i mer enn to tiår til et nytt og spennende nivå. Tolfa har en rik kultur som har røtter tilbake til før-etruskisk tid, og ikke minst spilte byen en nøkkelrolle under renessansen fra ca. 1460 og framover, da rikdommene fra alungruvene i Tolfa ble et materielt grunnlag for glassindustrien i Venezia, tekstil- og lærindustrien i Toscana, bankvesenet i Firenze og ikke minst for utviklinga av kunst og kultur i hele Midt-Italia. Studerer du Tolfas historie i denne perioden kommer du innom navn som Lorenzo di Medici, pavene Pius 2. og Julius 2. («den forferdelige») og ikke minst Bernini og Michelangelo.

Mye av denne historien er glemt i dag, men vi har tenkt å hente den fram igjen, og da er det få steder som er mer egnet enn nettopp Convento dei Cappuccini, et munkekloster fra 1621, tegnet av arkitekten Michele da Bergamo, god venn og samarbeidspartner med nettopp Bernini. De som kommer på krimdagene med Gert Nygårdshaug i mars vil få høre mer av denne utrolig spennende historien.

Gamlebyen i Tolfa klamrer seg opp langs klippen med borgruinen på toppen. I det fjerne skimter vi Roma fem mil unna i luftlinje.

Tolfa – Midt-Italias krimhovedstad?

Det er noe eget med Tolfa og kriminallitteratur. Tradisjonelt har ikke kriminallitteraturen hatt noen høy status i Italia. Men en av Itallias aller beste oversettere fra spansk til italiensk, Glauco Felici, var en stor beundrer av norsk og skandinavisk krimlitteratur. Den som åpnet øynene hans for denne sjangeren var faktisk Karin Fossum, som han satte veldig høyt. Glauco og kona hans, Antonella, var gode venner av meg og han var en entusiast for det kulturelle italiensk-norske samarbeidet som er utviklet rundt Det norske studiesenteret i Tolfa. Glauco har blant annet oversatt både Jorge Luis Borges og Mario Vargas Llosa. Sistnevnte skrev en dedikasjon i en av bøkene som Glauco hadde oversatt der nobelprisvinneren ordla seg slik: «Takk for at du har forbedret språket mitt.»

Rundt 2010 kom Glauco til oss på det norske senteret og spurte om vi ville være med på å skape en festival for krimlitteratur i Tolfa og bringe norske og skandinaviske forfattere dit sammen med de beste italilenske. Vi sa «ja, naturligvis», men jeg må innrømme at jeg hadde liten tro på at dette kunne lykkes. Det fantes ingen tradisjon for dette i Tolfa eller regionen, så hvordan kunne vi få denne fuglen til å fly.

Men fløy gjorde den, fra første stud. Katastrofalt nok døde Glauco bare tre uker før den første versjonen i 2012, og Antonella var så rystet at hun ikke visste om hun kunne gjennomføre. Men vi støttet alle opp om henne, både de norske og de italienske vennene, og forestillingen ble en kjempesuksess.

Fra Tolfa Gialli e Noir i 2013.

Festivalen heter Tolfa Gialli e Noir fordi gialli, som betyr gule på italiensk, er ett navn på krimlitteratur og «noir» etter fransk tradisjon er et annet ord, noe mer som den amerikanske «hard boiled»-litteraturen. Og med suksess på første forsøk var det nesten bare å klemme til videre. Det har vært høy kvalitet hver gang og mange kjente norske og italienske forfattere har opptrådt der til et fulltallig og entusiastisk publikum. I 2013 jobbet jeg med å få Henning Mankell dit, noe han hadde veldig lyst på, men han ble alvorlig sjuk og døde samme år.

Les: Tolfa, renessansen, krisa og det kommende kulturklosteret

Mat og vin spiller en sentral rolle i La Repubblicas hyllest til Gert Nygårdshaug.

Det er Gert Nygårdshaugs tur

Jeg har lenge hatt lyst på å presentere Gert Nygårdshaug i Tolfa. For det første liker jeg bøkene hans svært godt, men det er også noe ved dem som jeg synes passer utrolig godt i Tolfa. Men en hindring har vært at bøkene hans ikke har vært oversatt til italiensk. Den hindringen forsvant i fjor da oversettelsene gjorde knallsuksess. Gert fikk helsidesoppslag i avisa La Repubblica og andre store aviser, så dermed er tida absolutt inne.

Samtidig har vi nå kommet så langt med å restaurere Cappucciner-klosteret at det passer ypperlig å kombinere Gialli e Noir med et krimseminar.

Fra bryllup i klostergården i Convento dei Cappuccini. Foto: Dahle

Cittàslow og kortreist mat

Tolfa er den eneste byen i Roma-regionen som er medlem av Cittàslow international, og tanken både fra kommunestyret og ikke minst fra kultursjef Cristiano Dionisi, som foreslo dette, er å knytte an til og løfte de lokale produktene som Tolfa er kjent for, eller burde være kjent for. Det gjelder alt fra den rike hestekulturen som fortsatt er høyst levende, de berømte Tolfa-veskene som fortsatt lages for hånd av salmakerne i byen til matretter som acquacotta og porchetta di maialino. I tillegg produseres det ypperlige økologiske grønnsaker, herlig pasta, gode oster og gode olivenoljer og man sanker steinsopp, trøfler – og en sjelden gang – den ekslusive keiserfluesoppen. Den lokale vinproduksjonen kunne vært bedre, men vi tror at det lar seg gjøre å få til noe der. Og alt dette handler om å utnytte de lokale ressursene, den lokale kulturen og de lokale tradisjonene til å skape arbeidsplasser, framtid for ungdommen og et godt liv for alle.

Da jeg kom til Tolfa i 1995 var det flere folk jeg møtte som trodde at EU skulle hjelpe dem med alt, at det var bare å søke EU-midler, så ville pengene drysse ned over landskapet. Jeg sa: Glem EU, de kommer til å svikte dere, bare vent. I dag er det ingen som tror at EU vil redde dem, og det som gjenstår er å redde seg sjøl. Og det er det vi holder på med.

Mat slik du håper å få den i Italia

I 1997 hadde jeg invitert daværende ambassadør Geir Grung og kona på lunsj på det norske studiesenteret. Da var det veiingeniøren, kokken og kommunisten Carlo som lagde en femretters lunsj som var så fabelaktig at ambassadørparet knapt ville dra tilbake til Roma igjen. Seinere er jeg/vi blitt kjent med mange andre som har den samme kjærligheten til god mat som Carlo, og for å gjøre stas på årets gjester på seminaret med Gert Nygårdshaug har jeg tenkt å be dem gjøre sitt ytterste. De kan alt om urter og tradisjonelle matretter. Men jeg har også lyst på å utfordre dem litt. Tolfa er villsvinland. Det felles hundrevis av villsvin hvert år. Men kjøttet presenteres bare på et par forskjellige måter. Her er det rom for utvikling. Sjøl har jeg eksperimentert med langtidkokt villsvinskank i rødvin med grønnsaker og urter. 18 timer på lav temperatur og så en halvannen time på 150 grader. Pulled pork gå til side, her kommer pulled cinghiale (villsvin).

Langtidsstekt kald villsvinfilet

Den utsøkte maten er helt nødvendig, ikke minst når det gjelder litteraturen til Gert Nygårdshaug, som jo nettopp flommer over av kulinariske referanser og matorgier. Sjøl vil kanskje Gert foretrekke fårikål, men vi skal se om han ikke også vil få smak for de tolfetanske spesialitetene.

Les: Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby

Men vinen da? En gang i tida skrev en pave i Roma at de beste vinene sine fikk han fra Monti della Tolfa. Men det er lenge siden. Men leter man litt og kanskje også går litt utenfor området, så finnes det viner som absolutt fortjener å komme på bordet.

Filosofen Demokrit har sagt at et liv uten festivitas er som en landevei uten et vertshus. Det er en god filosofi å ha med seg. Fransiskanermunkene som levde i klosteret i sin tid levde nok betydelig mer spartansk, fattigmunker som de var. Men også de drømte jo om det gode liv – etter døden, riktignok. Forskjellen er at vi foretrekker det gode livet før døden. Og som en nonne i Tolfa sa til oss en gang: Det er jo dessuten sikrere.

Velkommen!

PS: Enkelte puritaner vil kanskje si: men hva med politikken da? Alt dette er politisk, i tillegg til at det er interessant, spennende og velsmakende. Men bare vent. Dette er bare starten. Convento dei Cappuccini kommer til å bli et kultursenter av rang. Vi leker med tanken om å lage vårt eget svar på World Economic Forum i Davos i form av Tolfa Economic Forum. Vi har massevis av ideer og dessuten samarbeidspartnere i Italia, Norge, Sverige og andre land, som kommer til å være med på å virkeliggjøre dem. De ungdommene som skapte TolfArte-festivalen og gjorde den landskjent i Italia har vist at det går an.


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Fabelaktig program og svært fristende å være tilstede! Og idéen om Tolfa Economic Forum er jo både djerv og kostelig. Nå er dere generelt i støtet mye med bra ting i Tolfa, godeste redaktør!

    Oh, btw: Vil Gert Nygårdshaug snakke engelsk i sine tilmålte timer, slik at italienerne og andre ikke-norskkyndige kan ha utbytte av det? For jeg går ut fra at ikke alt er på italiensk?

  2. For det er slik at man kan ikke være ekte urbanist uten samtidig å være ekte ruralist, hvor man dyrker det genuine, og ikke den smørja den suburbane bilkulturen representerer.

    Selv lengter jeg også til disse siste områdene i Europa hvor man enda finner genuin ruralisme og urbanisme i skjønn forening, side ved side. Nordre Romania er et godt sted. Tolfa et annet. Dessverre ikke lenger Toten. Jeg ønsket og prøvde å redde både engene og Skreia, men ble brutalt overkjørt!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere