Endelig: Det militær-industrielle komplekset styres nå av kvinner

26

Den borgerlige feminismen har oppnådd sitt definitive gjennombrudd, og det feires i USAs mainstream media: Kvinner er nå toppsjefer i det militær-industrielle komplekset.

Caitlin Johnson kommenterer:

Medier som MSNBC og Politico har kjørt entusiastiske overskrifter med titler som «Det militær-industrielle komplekset drives nå av kvinner» og «Hvordan kvinner tok over det militær-industrielle komplekset». Tydeligvis er fire av fem topsjefer i USAs fremste våpenprodusenter nå kvinner, hvis navn jeg ikke vil bry meg om å lære eller rapportere fordi jeg gir blaffen.

Disse overskriftene blir latterliggjort av kritikere av establishment for den tegneserieaktige selvparodien dette er, og det med god grunn. Nesten alt i amerikansk mainstream-liberalisme koker i siste instans ned til å fremme massemord, utbytting og miljøødeleggelse for profitt mens du veiver med et «yay diversity»-banner slik at NPR-publikummet kan ha det godt med seg selv når de logger seg på. Men det faktum at disse historiene eksisterer og har et publikum, kan også oppfattes mer spesifikt som symboler på feilene til mainstream-feminismen.

Problemet som den ekte feminismen forsøker å håndtere, er ikke at det ikke er nok kvinner på toppen av korporasjonene, eller at amerikanere nektet å velge en kvinne for å utføre bombingen, utbyttinga og undertrykkelsen i 2016. Problemet har alltid vært at vi prøver å verdsette kvinner med et verdisystem opprettet av noen svært sterke menn. Ved å la det verdisystemet som er skapt av patriarkatet (dvs. kapitalismen), verdsetter vi nå kvinner, men bare for deres evne til å spille menns spill.

Kommentar:

Vi har alltid ment at den borgerlige feminismens endelige seier vil være den dagen en kvinne trykker på atomknappen og utløser sivilisasjonens undergang, men vi skal gå med på at den borgerlige feminismen langt på vei har oppnådd sine mål når toppsjefene i de selskapene som tjener seg søkkrike ikke minst på å drepe kvinner og barn – er kvinner.

Eller for å sitere, Clara Zetkin, grunnleggeren av 8. mars som den internasjonale kvinnedagen:



KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Siden det alltid er viktigere for feministene å gjøre alt menn gjør enn at det som gjøres er positivt, foreslår jeg at kanskje menn skulle slutte å søke så mye makt og krige så mye, i stedet for at damene tar etter menn på alle områder. Bringe likestillingen ned på et mindre voldelig nivå av liv.

    Men det er vel antagelig fremdeles ikke aktuelt. Og det er klart, da er jo åpenbart det nest beste at damene erobrer atomknapper de også, siden de jo er langt mer rasjonelle og med is i magan året rundt enn menn. Og di.

  2. INK says:

    Fabelaktig idé!

    Mener du virkelig dette? Eller er du litt ironisk her? Jeg synes rasjonalitet og irrasjonalitet virker rimelig jevnt fordelt på kjønnene. (Altså: De fleste - kanskje alle - er lallende irrasjonelle uansett kjønn!). I det hele tatt er det nokså - eller egentlig helt - umulig å generalisere egenskaper hos så store grupper (bortsett fra min egen generalisering i parentes, naturligvis, den står klippefast!). Men jeg antar vel egentlig du er enig i det.

    Som en kuriositet kom jeg her forleden over en større studie som kun fant noen få og svært svake trender når det gjaldt strukturelle forskjeller i menns og kvinners hjerner, men det var store overlapp og veldig få som hadde helt “kjønnstypiske” hjerner. Når forskerne studerte kjønnsstereotyp atferd, fant de enda mindre av dette (men her lurer jeg jo veldig på tolkningene og definisjonene deres):

    Men når det er sagt, er jeg av dem som antar at forskjellig hormonspeil (og også hvilke hormoner vi utsettes for i fosterlivet) antagelig har en del å si for hvordan vi blir, sammen med en del andre faktorer.

    Det som overrasket meg mest var følgende: “On average, for example, men tend to have a larger amygdala, a region associated with emotion.” Kanskje du har rett i at kvinner er mer rasjonelle enn menn likevel, da, om dette stemmer? Skjønt også disse forskjellene var små, fant forskerne, og utviklingen av amygdala påvirkes også av miljøet.

  3. aford says:

    Rasjonalitet er kraftig overvurdert. Og jeg mente vel egentlig mest at damer i hvert fall ikke er det spøtt mer rasjonelle enn menn, så det var ironi, ja. Det var også en hensikt, tongue-in-cheek, å antyde noe om månedlige faser av særs irrasjonell stemning, men jeg kan uten videre slå fast at det ikke fritar menn for å være lallende irrasjonelle, og på gode/ dårlige dager kanskje slå damene der også, iom. at de ofte har tyngre objekter å pælme rundt seg enn damer når det først klikker.

  4. aford says:

    Mulig du vil finne denne lille podcastserien interessant. Jeg gjorde i hvert fall det:

  5. aford says:

    Her tror jeg temmelig sikkert at vi er inne på et eksempel på en viss grad av selvoppfyllende påstander. Jeg antar at en utbredt forestilling om PMS’ens natur av enkelte kvinner brukes i menstruasjonsfasen som amnesti fra vanlig, mer eller mindre ubevisst selvsensur og -kontroll mht. å la enhver impuls til utblåsning få lov å føre til handling.

  6. aford says:

    dogfulness

  7. Av Trond Andresen:

    FARLIG ØNSKETENKING OM MENNESKENATUREN

    Vi er evolusjonært utvikla vesener. Også når det gjelder våre medfødte psykologiske tilbøyeligheter. Noen av disse er positive, andre er problematiske.

    Evolusjonær seleksjon gjelder ikke bare nedenfor halsen. Det som forgår i hjernen er også prega av seleksjon gjennom ti tusen generasjoner i flokker av jegere og sankere. Dessverre var en del problematiske mentale trekk som vi har innebygget i dag, også gunstige for å produsere etterkommere .

    Men først, for balanse, noen prisverdige egenskaper: empati, lojalitet, selvoppofrelse, omsorg for barn, nysgjerrighet, vennskapelighet, samarbeidsevne. Alt slikt bidro til å få etterkommere som igjen kunne få flere etterkommere.

    Men følgende egneskaper bidro også til å få mange etterkommere: aggresivitet, egoisme, narsissisme (vi ønsker å bli lagt merke til), posering, grådighet, klatringsstrategier (smisk med alfaer, baksnakk dine rivaler), intriger, flokkmentalitet, få rett for en hver pris, fiendtlighet til utgruppa, manipulering og juks. Vi må gjenkjenne og motarbeide dette for å redusere effekten av denne dårlige psykologiske bagasjen, ikke bare snakke sjøltilfreds om det gode!

    Det er mye ønsketenkning ute og går på dette felt. Noe som nesten alle venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse ikke er å “finne det optimale program for sosialisme”. Altså slikt som “fredelig overgang eller revolusjon”, “syndikalisme eller leninisme”, “sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon”, “balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom”, med mere.

    Jeg har sjøl som radikaler vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste (sjøl om jeg mener at landenes rett til å styre seg sjøl er politisk svært viktig).

    Jeg tror det aller viktigste er å spre moderne innsikt i menneskets evolusjonært utvikla mentale tilbøyeligheter, og i særlig grad de av våre innebygde mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.

    Dette er veldig vanskelig - ikke minst for ei moralistisk venstreside som ikke vil innse forskjellen på “bør” og “er”.

    Se denne omtalen av ei bok av Dag Hessen, som er biolog, og erkjenner at vi også psykologisk har en evolusjonært utvikla bagasje: http://psykologisktidsskrift.no/var-gode-natur/

    Hessen er en “positiv ønsketenker”. Men slikt trenger vi mindre av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets negative evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre innsikt om den sida av menneskenaturen blant folk, kan vi skape et bedre samfunn.

    Ønsketenking om “det gode mennesket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik som Hessen beskriver – glir inn den romantiske tradisjonen om “den edle vilmann”, og mange venstreside-folks skjønnmaling av “det nye sosialistiske mennesket”, som kan bli “godt” fordi det endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering. Her er en omtale av enda en ønsketenkende bok i denne tradisjonen: https://www.dropbox.com/s/071o9nri0v5r5ga/alreite-dyr.jpg?dl=0

    Se også denne, som er mer balansert: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/e1njLM/Vi-mennesker-er-verstinger-nar-det-gjelder-ondskap-Samtidig-er-vi-den-arten-som-har-de-beste-forutsetninger-for-a-unnga-overgrep—Bjorn-Grinde (betalingsmur)

    Jeg reagerer altså på alle som skal vektlegge hvor medfødt “gode” vi er. Jeg mener man man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. Betrakt menneskesamfunnet som en hierarkisk pyramide av bavianer/sjimpanser. De sterkeste og mest ærgjerige alfahannene og -hunnene er på toppen eller nær den. Sjøl idealister utvikler seg til karrrierister og maktmennesker når de får muligheten. Uansett politisk farge. En naturlov. Dette kan bare motvirkes ved at folk er opplært til å forstå slike mekanismer. Det er de ikke i dag.

    Handle som politisk menneske på grunnlag av slik innsikt. Dropp sentimentaliteten. Dette er veien til å skape bedre samfunn.

    Psykologi er jo ellers hotte greier i dag. Mediene gir hyppige råd til sine middelklasse-lesere om hvordan man skal takle diverse samlivsproblemer. Det gjør jo godt å lese om og pludre om slikt – og det er et New York-aktig statussymbol å gå til psykolog: Det viser at du er et moderne, komplisert og åndelig dypt individ. Mange liberale middelklasse-mennesker er ikke opptatte av fundamental samfunnsendring. De er mer narsissister enn de er samfunnsmennesker.

    Som en motvekt til ønsketenkende tekster om menneskenaturen, anbefaler jeg denne boka. Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon: https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

    Fra omslaget:

    Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper - uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati - følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.

    For å gjenta min posisjon: Ja, mennesket har både positive og negative tilbøyeligheter. Jeg starta dette notatet med å kritisere tendensen til ønsketenkning i en del nyere tekster om dette: at man ensidig hausser opp menneskets positive tilbøyeligheter. Og at dette er skadelig for samfunnet fordi betydningen av de negative er sterkt undervurdert.

    Noen mener at sosialpsykologi ivaretar det behovet jeg skriver om her – evolusjons-psykologi er mindre vesentlig. Men evolusjonspsykologi er ikke det samme som sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om gruppedynamikk, evolusjonspsykologi handler om å forstå hvilke – og virkninga av – typiske medfødte mentale trekk individene har med seg, som er evolusjonært utvikla og dermed “innebygget”. Dette må man legge til grunn for å kunne utvikle en god forståelse av gruppedynamikk (som er tema i sosialpsykologien).

    Har du vært på styremøte i en stor organisasjon/bedrift? Eller på landsmøte i et parti? Det har jeg, en del ganger. Og der kan man observere alle slags manøvrer, intriger, pos(isjon)ering og innlegg som kan forstås ut fra relasjoner og dynamikk i et “sjimpanse-hierarki”. Og som fører til skadelige utfall og beslutninger, til og med der hvor korrrekt informasjon foreligger og er blitt framlagt i forsamlinga som skal fatte vedtak.

    De fleste kjenner vel igjen slikt som dette:

    • Hvilken vei blåser vinden? Ønsker jeg å kjempe for noe som er riktig men uansett vil tape?
    • Bør jeg støtte det gode innlegget fra han der som åpenbart er lite likt av alfahannene (-hunnene) og deres smiskere/medløpere?
    • Hva er mine egne framtidsutsikter hvis jeg tar kampen for det upopulære standpunktet?
    • Hvilke alfa-skikkelser bør jeg jobbe med for at de skal like meg, og hvordan?
    • Hvilken flokk/undergruppe bør jeg søke tilhørighet til?
    • Hvilke mote-ord bør jeg benytte? Hvordan bør jeg snakke?
    • Hvordan bør jeg kle meg?

    Ape-instinktene i full utfoldelse. Evolusjonært hard-wired i oss. Med svære negative samfunnskonsekvenser mange ganger, fordi disse tilbøyelighetene er sterkere blant mennesker som har oppnådd maktposisjoner. Også i land som hevder de er på en sosialistisk kurs (eksempler på forfall og kollaps der, er tallrike).

    Mange peker av og til på de angivelig så fredelige dvergsjimpansene (bonoboene) for å tilbakevise at primatene (oss inkludert) har problematiske innebygde mentale tilbøyeligheter. “Bonobo-romantikk” er en vanlig skanse for sosialistiske og andre ønsketenkere. Motforestillinger og bokomtale her: https://www.skepticink.com/incredulous/2017/10/09/bonobo-myth-demolished/

    For å oppsummere: Bare ved å vektlegge også de problematiske sidene ved menneskenaturen kan vi overvinne den negative virkningen av disse, og dermed gjøre andre og bedre samfunn mulige. Evolusjonspsykologi bør inn i pensum på videregående – en del av vår almendannelse.

  8. INK says:

    Hos noen antagelig. Og antagelig mer før, da det å være emosjonell, nervøs og sårbar var et ideal for overklassekvinner (tror aldri det har vært det verken hos bønder eller arbeiderklasse), men det er det jo langt fra i dag. Jeg vil også anta at de aller fleste av dem som virkelig er plaget av dette, vil gjøre sitt aller beste for å skjule det.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

18 flere kommentarer

Deltakere