Brexit: EU i økonomisk krig med Storbritannia og Storbritannia i politisk krig med seg sjøl

16. januar 2019

EU UK brexit — Illustrasjon: Shutterstock

Som ventet stemte det britiske parlamentet ned Theresa Mays avtale med EU om Brexit, og med god grunn, fordi det er en elendig avtale. EU har lagt opp til å straffe Storbritannia maksimalt fordi et flertall av velgerne der har bestemt at landet skal melde seg ut.

Og fordi Theresa May og hennes regjering verken har hatt vilje eller evne til å stå opp mot EU har det blitt en elendig avtale. Nå skriver den britiske avisa Times om et mulig kupp både mot Theresa May og Jeremy Corbyn.

It’s time for parliament to wrest control from the zombies, skriver Matthew Parris, og zombiene her er altså de to partilederne. Et mulig parlamentarisk kupp mot May og Corbyn lanseres som en mulighet.

Samtidig er det opplagt at Mays nederlag var veldig ydmykende for henne og hennes regjering, og det er vanskelig å se for seg hvordan denne regjeringa kan gjenopprette noen autoritet, sjøl om ikke Underhuset stemmer for mistillitsforslaget fra Jeremy Corbyn.

EUs forhandlingstaktikk har allerede påført Storbritannia betydelige økonomiske tap, og den avtalen May la fram vil forsterke dem. Noen beregninger sier at avtalen vil føre til et tap på 100 milliarder pund for Storbritannia i løpet av et tiår. Og sjøl er Storbritannia et hus i strid med seg sjøl.

Dette skjer samtidig som kløfta mellom USA og Europa vokser seg større nesten dag for dag og samtidig som enheten innad i Eu slår stadig djupere sprekker.

Donald Trump skal flere ganger det siste året ha luftet tanken om at USA skal melde seg ut av NATO, og skulle det skje, så eksisterer det ikke noe NATO, og hva skjer da?

Resultat av store strategiske endringer

Dette henger også sammen med vestmaktenes ydmykende nederlag i krigen mot Syria og de store endringene i maktforholda mellom stormaktene. Den unipolære verden der USA kunne bestemme det meste eksisterer ikke lenger og en ny styrkebalanse har ikke manifestert seg ennå.

Det britiske borgerskapet og deres folk i mediene drømmer om å slakte resultatet av Brexit-avstemninga, eventuelt å få til ei ny avstemning for å få et annet resultat. Men det er risikosport. Det finnes ingen garanti om at en ny avstemning vil gi et annet resultat, og om den skulle gjøre det, er det umulig å skru klokka tilbake. For mye majones er ute av tuben, og det å få den tilbake igjen vil bli noe ordentlig griseri, samt at det ikke vil lykkes. EU, med Frankrike og Tyskland i spissen har allerede behandlet Storbritannia som en fiende under Brexit-forhandlingene, hvordan skal de klare å tapetsere over disse djupe sprekkene i byggverket samtidig som landene driver hver sin vei økonomisk og politisk?

Og samtidig er også Frankrikes og Tysklands autoritet i EU på vei ned. I Tyskland er Angela Merkel en lame duck-kansler for et splittet folk og i Frankrike fører bankprinsen Emmanuel Macron krig mot sitt eget folk fordi de uttrykker en misnøye han innrømmer at de har grunn til å føle.