oss 100 kroner!
Kaldt og tørt vær og økte karbon- og kullpriser gir ekstrem økning i strømprisene siste uken før jul. Kaldt værvarsel for vinteren kan gjøre at de høye prisene fortsetter på nyåret. Dette skriver E24 og fortsetter:
– Det er ting som skjer nå. Prisen har gått ekstremt mye opp i markedet, sier analytiker Ole Tom Djupskås i analysebyrået Refinitiv.
Mandag har prisen på strøm for levering i januar steget med nesten fire euro. Januarprisen ligger nå på 59,30 euro per megawattime (58,1 øre/KWh), og har dermed steget syv euro siden forrige mandag.
– Det er nesten så jeg kan telle på en hånd antall ganger strømprisen har steget så mye på én dag, sier Djupskås.
Det er en blanding av at karbonprisen og kullprisen går opp og at vi har kaldt og tørt vær som driver prisen opp, forklarer han.
Samtidig varsler styreleder i Statnett, Jon Fredrik Basaas, høyere tariff på nettleien.
Odd Handegård, som har spesialisert seg på kritisk analyse av norsk energipolitikk, skriver på Facebook:
«Den nye styrelederen i Statnett fra i sommer, Jon Fredrik Baksaas (tidligere Telenor), konstaterte på et møte i Trondheim nylig at tariffen på nettleien til folk må opp, fordi Statnetts «store investeringer— krever det». Han var altså enig med den tidligere styrelederen, men gikk ikke inn på hvilke investeringer det dreide seg om (ettersom det selvfølgelig handlet om nye eksportkabler og nettforbindelser til de mange antatte vindkraftanleggene som planlegges bygd).
Heller ikke vindkraft ble egentlig nevnt av styrelederen – på fagspråket het det i stedet at «mer uregulerbar kraft inn på strømnettet skaper utfordringer med fleksibilitet». Dette er noe Statnett «må adressere for å ha kontroll på kostnadssiden». Det vrimler av slike merkelige måter å uttrykke seg på i bransjen – man skal ikke snakke om vindkraft mer enn høyst nødvendig, for i noen grad å kamuflere sammenhengene mellom delene i kraftbransjen.»
Konklusjon:
Strømmen i Norge kommer til å bli dyrere. Det skyldes ikke noen naturkatastrofe, men er et direkte resultat av norsk energipolitikk. Foreløpig har det ikke vært så mye snakk om energifattigdom i Norge som i EU, men det kommer.
Ifølge EU-kommisjonen er det opp mot 125 millioner mennesker i EU som lever under det kommisjonen sjøl kaller energifattigdom.
