Strømprisene: – Første kvartal ser dyrt ut

11
Regn med høyere strømregninger – og send en varm tanke til regjeringa og EU. Foto: Shutterstock.

Kaldt og tørt vær og økte karbon- og kullpriser gir ekstrem økning i strømprisene siste uken før jul. Kaldt værvarsel for vinteren kan gjøre at de høye prisene fortsetter på nyåret. Dette skriver E24 og fortsetter:

– Det er ting som skjer nå. Prisen har gått ekstremt mye opp i markedet, sier analytiker Ole Tom Djupskås i analysebyrået Refinitiv.

Mandag har prisen på strøm for levering i januar steget med nesten fire euro. Januarprisen ligger nå på 59,30 euro per megawattime (58,1 øre/KWh), og har dermed steget syv euro siden forrige mandag.

– Det er nesten så jeg kan telle på en hånd antall ganger strømprisen har steget så mye på én dag, sier Djupskås.

Det er en blanding av at karbonprisen og kullprisen går opp og at vi har kaldt og tørt vær som driver prisen opp, forklarer han.


Samtidig varsler styreleder i Statnett, Jon Fredrik Basaas, høyere tariff på nettleien.

Odd Handegård, som har spesialisert seg på kritisk analyse av norsk energipolitikk, skriver på Facebook:

«Den nye styrelederen i Statnett fra i sommer, Jon Fredrik Baksaas (tidligere Telenor), konstaterte på et møte i Trondheim nylig at tariffen på nettleien til folk må opp, fordi Statnetts «store investeringer— krever det». Han var altså enig med den tidligere styrelederen, men gikk ikke inn på hvilke investeringer det dreide seg om (ettersom det selvfølgelig handlet om nye eksportkabler og nettforbindelser til de mange antatte vindkraftanleggene som planlegges bygd).

Heller ikke vindkraft ble egentlig nevnt av styrelederen – på fagspråket het det i stedet at «mer uregulerbar kraft inn på strømnettet skaper utfordringer med fleksibilitet». Dette er noe Statnett «må adressere for å ha kontroll på kostnadssiden». Det vrimler av slike merkelige måter å uttrykke seg på i bransjen – man skal ikke snakke om vindkraft mer enn høyst nødvendig, for i noen grad å kamuflere sammenhengene mellom delene i kraftbransjen.»

Konklusjon:

Strømmen i Norge kommer til å bli dyrere. Det skyldes ikke noen naturkatastrofe, men er et direkte resultat av norsk energipolitikk. Foreløpig har det ikke vært så mye snakk om energifattigdom i Norge som i EU, men det kommer.

Ifølge EU-kommisjonen er det opp mot 125 millioner mennesker i EU som lever under det kommisjonen sjøl kaller energifattigdom.


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Med 360 kvadrat våningshus, med tendens til snøfonn i loftstrappa, er dette den perfekte julegaven.

  2. SHO says:

    NVE kommer med prognoser for norsk strømpris pga utenlandskablene. Men disse prognoser kan man ikke stole på fordi NVE har ingen mulighet til å kunne vite hvordan strømprisen i det europeiske markedet endrer seg som følge av endringer i EUs energipolitikk (som feks økt CO2 avgift). Prisøkningen har blitt større enn det NVE har forutsagt.

    Sverige har feks planer om å stenge ned sine atomkraftverk om noen få år. Hvordan vil dette påvirke norsk strømpris (når det finnes flere overføringslinjer mellom Norge og Sverige)? Dessuten opplever Sverige nå også mangel på strøm. Næringslivs investeringer for ca 150 milliarder svenske kroner har allerede blitt kansellert fordi det ikke lenger finnes nok ledig strøm i Sverige. Mangel på strøm i Sverige vil lett kunne presse opp strømprisene både i Sverige og Norge.

    Vi får håpe at den norske befolkning nå klarer å våkne nå som høye strømregninger snart havner i innposten til folk flest.

  3. K11 says:

    Rart hvordan meteorologene nå kan melde været flere måneder frem i tid. Og rart hvordan været er blitt så stabilt at man har samme værtype flere måneder i strekk. Og rart hvordan det er så kaldt over hele jorda, inkludert på polene, når vi angivelig har “global oppvarming” som vi må bøte på med karbonskatt.

  4. Anki says:

    Mafian ruler enn så lenge. Men folk begynner vel å bli klar for fri energi snart…c",)

  5. Energien skal være en allmenning og fordeles demokratisk. På den annen side er Norge McBunker-Hell så det forslår. Vi må begynne å bygge middelalderske kjøpstader hvor lave blokker ligger vegg i vegg etter smale gater, hvor de varmer hverandre. I tillegg er disse bunkrene fryktelige fremmedelementer i kulturlandskapet: http://permaliv.blogspot.com/2018/12/ved-mjosbrua.html

  6. AnneBrit says:

    Jeg er litt usikker på treffsikkerheten i disse langtidsmeldingene- de bruker å gå meg hus forbi. Jeg vet imidlertid at presisjonen ikke er all verdens i kortversjonen, selv på døgn-basis.

  7. K11 says:

    De har vært veldig treffsikre her på Vestlandet. Dvs: Sprengkulde og finvær og 0 mm nedbør i flere måneder i strekk. Akkurat samme som forrige vinter. Ifølge en dansk kjendismeteorolog blir været slik i hele januar også.

  8. INK says:

    Dere tror ikke at den økte treffsikkerheten kan ha med den store utbyggingen av det norske værradarnettet - som har pågått en stund - å gjøre, da? Samt forbedring/utvikling annen teknologi, bedre datasystemer, internasjonalt meteorologisk samarbeid etc? Jeg er på ingen måte noen ekspert i dette - meteorologi var det aller kjedeligste jeg visste på skolen og jeg har så visst ikke valgt å studere det senere - men jeg bare tenker at det kan jo være noen naturlige forklaringer her? (Og hvis jeg slipper en gjentagelse i år av den enorme snømåkingsmaratonen jeg husker fra noen få år tilbake, er jeg forresten ganske happy, må jeg innrømme.)

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere