oss 100 kroner!
Av Kari Angelique Jaquesson.
Jeg har lidd meg gjennom X antall oppslag i norske medier om avdøde president Bush, som har en massemorder til sønn som felte tårer over sin far massemorderen, bare at selvfølgelig nevner ikke mediene noe om alle de drepte, lemlestede, overlevende, farløse, morløse, barnløse, benløse, livsløse som selvsagt skulle hatt et ord med i saken om ettermælet til George H.W. Bush.
Altså, en skjønner jo at det må omtales at han er død, men hvor tjukk glasur er det anstendig å bruke for å dekke over en forbryters ugjerninger? Når medier og politikere lyver så til de grader vet alle at de lyver, de vet selv at de lyver, selv de som har hatt lyst og grunn til å hatt lyst til å slå inn fjeset på Bush serverer de glatteste løgner og alle later som at de tror på at de selv tror på det de sier. Det er som tatt ut av en filmserie om et korrupt hoff en gang for lenge siden.
Det står ingenting i oppslagene om alle forbrytelsene til Bush sr, ikke om utarmet uran som har forårsaket en eksplosiv epidemi av kreft og misdannelser hos barn i store deler av Irak, og som pågår den dag i dag. Intet om massedrap og ødeleggelse, sanksjoner, kampanjen med «kuvøseløgnen», «highway of death»(google det), bombing av tilfluktsrom fulle av sivile, nedskytingen av det iranske passasjerflyet, Iran Contras, hans virke i CIA, altså listen er så lang at det blir uutholdelig om en virkelig begynner å tenke på all djevelskapen denne familien har forårsaket.
Ikke én har nevnt familiens nazist-forbindelser, rasismen, kriminaliteten både innenriks og selvsagt gjennom de grufulle krigshandlingene.
Så lenge disse kjeltringene vet at ettermælet deres blir rullet i honning uansett hvor mange de dreper, hvor mye de enn lyver, svindler og bedrar, kommer de til å fortsette ufortrødent. At de aldri vil bli straffet mens de ér i live vet de allerede. Derfor sprader både Bush junior, Tony Blair, Jens Stoltenberg, Hillary Clinton, Bill Clinton, og alle de andre krigsforbryterne rundt, hever lekre gasjer og spiser gratis med gullbestikk så lenge de lever.
Mye takket være pressen. Pressen er medskyldig. Hvordan kan man la være å omtale ugjerningene til disse folkene i hver eneste omtale om dem? Det skulle selvsagt vært en fast faktaboks. Vi skal aldri glemme.
Jeg kan fastslå at norske redaktører eier ikke skam.
Finner de på denne kursen selv? De er så samstemt.
Hver dag «tar» jeg norske medier i ekstrem partiskhet, juging, utelatelse.
Jeg lurer sånn på hva det gjør med et menneske å servere sånt dag etter dag.
Om en har en sjel må det da gnage løs på den å skvise ut slike saker som vi har sett titalls av siden den gamle morderen døde. Det er faktisk blodig urettferdig at han fikk 94 år med tanke på alle han har avkortet livet til.
«Du må ikke snakke stygt om de døde, det er upassende.»
Det som er særdeles upassende er den stønnende hyllesten samtlige norske hovedstrømsmedier har tvunget på allmennheten de siste dagene. Jeg forstår ikke dette. Hvordan holder de ut med seg selv?
Jimmy Dore har en god episode på dette smiskepartyet – som selvsagt er enda verre i USA. Dette er en «må-se» episode, en stor del av alt det norske redaktører selvsagt burde laget store reportasjer om er med her. Også at han var notorisk klåfringret mot alle typer kvinner han kom i nærheten av.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kari Jaquesson.
