Eier ikke norske redaktører skam?

28
Kari Angelique Jaquesson

Av Kari Angelique Jaquesson.

Jeg har lidd meg gjennom X antall oppslag i norske medier om avdøde president Bush, som har en massemorder til sønn som felte tårer over sin far massemorderen, bare at selvfølgelig nevner ikke mediene noe om alle de drepte, lemlestede, overlevende, farløse, morløse, barnløse, benløse, livsløse som selvsagt skulle hatt et ord med i saken om ettermælet til George H.W. Bush.

Altså, en skjønner jo at det må omtales at han er død, men hvor tjukk glasur er det anstendig å bruke for å dekke over en forbryters ugjerninger? Når medier og politikere lyver så til de grader vet alle at de lyver, de vet selv at de lyver, selv de som har hatt lyst og grunn til å hatt lyst til å slå inn fjeset på Bush serverer de glatteste løgner og alle later som at de tror på at de selv tror på det de sier.  Det er som tatt ut av en filmserie om et korrupt hoff en gang for lenge siden.

Det står ingenting i oppslagene om alle forbrytelsene til Bush sr, ikke om utarmet uran som har forårsaket en eksplosiv epidemi av kreft og misdannelser hos barn i store deler av Irak, og som pågår den dag i dag. Intet om massedrap og ødeleggelse, sanksjoner, kampanjen med «kuvøseløgnen», «highway of death»(google det), bombing av tilfluktsrom fulle av sivile, nedskytingen av det iranske passasjerflyet, Iran Contras, hans virke i CIA, altså listen er så lang at det blir uutholdelig om en virkelig begynner å tenke på all djevelskapen denne familien har forårsaket.

Ikke én har nevnt familiens nazist-forbindelser, rasismen, kriminaliteten både innenriks og selvsagt gjennom de grufulle krigshandlingene.

Så lenge disse kjeltringene vet at ettermælet deres blir rullet i honning uansett hvor mange de dreper, hvor mye de enn lyver, svindler og bedrar, kommer de til å fortsette ufortrødent. At de aldri vil bli straffet mens de ér i live vet de allerede. Derfor sprader både Bush junior, Tony Blair, Jens Stoltenberg, Hillary Clinton, Bill Clinton, og alle de andre krigsforbryterne rundt, hever lekre gasjer og spiser gratis med gullbestikk så lenge de lever.

Mye takket være pressen. Pressen er medskyldig. Hvordan kan man la være å omtale ugjerningene til disse folkene i hver eneste omtale om dem? Det skulle selvsagt vært en fast faktaboks. Vi skal aldri glemme.

Jeg kan fastslå at norske redaktører eier ikke skam.
Finner de på denne kursen selv? De er så samstemt.

Hver dag «tar» jeg norske medier i ekstrem partiskhet, juging, utelatelse.
Jeg lurer sånn på hva det gjør med et menneske å servere sånt dag etter dag.
Om en har en sjel må det da gnage løs på den å skvise ut slike saker som vi har sett titalls av siden den gamle morderen døde. Det er faktisk blodig urettferdig at han fikk 94 år med tanke på alle han har avkortet livet til.
«Du må ikke snakke stygt om de døde, det er upassende.»
Det som er særdeles upassende er den stønnende hyllesten samtlige norske hovedstrømsmedier har tvunget på allmennheten de siste dagene. Jeg forstår ikke dette. Hvordan holder de ut med seg selv?

Jimmy Dore har en god episode på dette smiskepartyet – som selvsagt er enda verre i USA. Dette er en «må-se» episode, en stor del av alt det norske redaktører selvsagt burde laget store reportasjer om er med her. Også at han var notorisk klåfringret mot alle typer kvinner han kom i nærheten av.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kari Jaquesson.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Når det gjelder presidenter og statsledere så går det et slags skille mellom store og små massemordere. Ikke akkurat særlig politisk korrekt å skulle hylle de små massemorderne for høy moral skulle man tro, men der har verden altså havnet. Årsaken er nok at alt det som USA gjør må forsvares med nebb og klør, det er utenkelig at noen tør å kritisere USA blant ansvarlige politikere og ledende media i vestlige land.

  2. AnneBrit says:

    Kort svar på spørsmålet ditt, Kari: NEI. Skam er en TV-serie.

  3. FR.ED says:

    Temaet er viktig og krever en lengre kommentar enn det jeg har tid til nå.

    Påstanden min er:
    Medias rolle er ikke å skrive sannheten. Uttalelser fra sekretær Kokkvold i Pressens faglige utvalg bekrefter en slik påstand. I følge han er medias rolle å vise at en sak har nyanser. Spissformulert - dersom media lar andre komme til ordet som har annen oppfatning så er samfunnsoppdraget oppfylt selv om begge to “juger” som bare det. Når det gjelder medias dekning av bortgang til folk som McCain og Bush, så las samfunnsoppdraget ligge - da det ikke tjener vestlige interesser.

    Fra mitt ståsted, ser det ut som at pressens rolle er å “promotere” “vestlige-verdier”, det vil si støtte opp omkring imperialisme i alle deler av verden. Det synes klart dersom man leser media utenfor Europa og som dekker de samme sakene. Det gamle koloni-tenkningen og overherredømme-tenkningen viser seg på så mange områder. En slik tenkemåte er f.eks.: Norge er verdensmestre i demokrati. Derfor må vi være i front å fremme demokrati i andre land. Respekt for andre oppfatning eller andres måter å organisere livet på mangler fullstendig.

  4. Jeg tror norske redaktører stoler såpass på USA og NTB at de faktisk tror at sannheten er en løgn og omvendt. Selv leser jeg et bredt spekter av nyhetskilder når jeg søker sannheten. Både Syria, Ruussland, Kina og Iran har gode nyhetskanaler med engelsk språk. Disse forteller ofte hver sin variant av en gitt sak men alle er innenfor den virkelige hendelsen. I skarp kontrast til vestlige mediers 100% synkroniserte løgner.

  5. Her sitter hele bunten av amerikanske presidenter og lakeiene deres. De sitter og sørger over en død mann - en mann som er skyldig i krigsforbrytelser- akkurat som dem selv. Tenk hvor mange liv de har på samvittigheten? Har de noengang gitt uttrykk for anger? Nei. Hvorfor ikke? Svaret er fritt!

  6. Anki says:

    Hælle måne - de ser jo ikke helt friske ut, noen av dem.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

20 flere kommentarer

Deltakere