Uværet forsynte seg grovt av «fiolinskogen» i Val di Fiemme

4
La Foresta dei Violini. I forgrunnen utsnitt av en Stradivarius (Shutterstock)

I Val di Fiemme i Nord-Italia ligger en skog som kalles Foresta dei Violini – fiolinskogen. Det kommer av at det alltid har vært herfra fiolinbyggerne i Cremona har hentet treverk til sine verdensberømte fioliner, og da først og fremst Stradivarius. Skogen består av en type gran som kalles abete rossorødgran. På grunn av sine helt eksepsjonelle egenskaper kalles den også abeti di risonanzaresonansgran. Det tar to hundre år for et grantre å vokse seg så stort at det kan bli materiale for verdens mest berømte fioliner.

Uværet som har rystet Italia høsten 2018 har forsynt seg grovt av fiolinskogen. Vinder på opptil 120 kilometer i timen har feid gjennom dolomittene og tatt med seg en femtedel av fiolinskogen, sier Paolo Kovac, som er skogvokter i regionen til La Repubblica.

Kovac beskriver det synet som møtte skogvokterne da de baga seg til fots inn i området der uværet hadde rammet hardest: «Hundrevis på hundrevis av hektar med skog var lagt flatt. Det var et forferdelig syn.»

Den kunsten som fiolinbyggerne i Cremona har utviklet er så avansert og av så høy kvalitet at den i 2012 ble satt på UNESCOs verdensarvliste. Hvert enkelt instrument består av 70 forskjellige stykker treverk. Kunsten å bygge slike fioliner går tilbake til det sekstende århundre og ble grunnlagt av Andrea Amati, og den ble videreutviklet av Stradivarius, Guarneri, Rugeri og Bergonzi.

 

 

Klikk her og bli med du også.

KampanjeStøtt oss
DEL
Forrige artikkelStøtt steigan.no
Neste artikkelTrump gir etter for Bolton
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, skribent, kulturarbeider, kommunist, kokk og amatørfotograf – jack of all trades, master of none. Send tips og tilbakemeldinger her.

Kommentarer

  1. oeyvind says:

    Oppfatningen om at bare denne skogen «La Foresta dei Violini» kan gi det beste emne for fiolin-lokk (fiolin-bunnen lages av ahorn/lønn) er ikke videnskapelig begrunnet. Det finnes antakelig mange andre skoger som kan gi like gode emner.
    Likeledes er oppfatningen om at Amati, Stradivarus, Guarneri, Silberman og andre «superfioliner» overgår alle nyere fioliner i kvalitet, heller ikke videnskapelig begrunnet. Det har mange blindtester vist, til stor irritasjon for spekulantene innen instrument/kunst-bransjen.
    De trærne som brukes til fiolinlokk skal i utgangspunktet ha vært døde på rot i så lang tid at de selv har kvittet seg med mest mulig av harpiksen. Mange av disse trærne i «La Foresta dei Violini», som nå er lagt i bakken av sterk vind, er antakelig nettopp av en slik beskaffenhet. Disse trærne bør derfor nå taes vare på som fremtidig fiolinmateriale før de rekker å bli ødelagt av råte og sopp.

  2. oeyvind says:

    Dette redigeringsverktøyet krever minst 20 tegn.

  3. AnneBrit says:

    Ja, som om det skulle være nødvendig.

  4. AnneBrit says:

    Jeg sender nå noen tanker til de som skal risiskere livet på å rydde pinnehaugen og, jeg. Det er farlig arbeid.
    Og gleder meg over båten til Berlusconi.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere