Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya

0
Bjørnar Moxnes (Rødt) stilte Ine Eriksen Søreide til veggs i spørretimen på Stortinget om Libyakrigen. Skjermdump fra ABC Nyheter.

– Vil regjeringen beklage overfor det libyske folk, de drap på sivile, ødeleggelsene, kaoset og terroren som NATOs regimeskiftekrig har påført dem? ville Bjørnar Moxnes vite av utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Dette skriver nettavisa ABC Nyheter og fortsetter:

«Tirsdag endte nok et internasjonalt møte om kaoset og volden som NATOs bombekrig etterlot i Libya, uten noen løsning i sikte.

Med det som bakgrunn utfordret Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes i Stortingets muntlige spørretime onsdag utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på sin og Norges støtte til den omfattende bombingen Norge gjennomførte da Gaddafi-regimet ble fjernet og Libya omgjort til et kaos.

Moxnes minnet om at Ine Eriksen Søreide, den gang som leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, den 9. mai 2011 sto på talerstolen og talte varmt om fortsatt norsk deltakelse i Libya-krigen.

– Imens var bombefly fra Norge og andre Nato-land allerede godt i gang med å utslette den libyske statsmakta og hjelpe opprørsgrupper, deriblant libysk al-Qaida, til å ta makta i Libya, sa Moxnes og fortsatte:

– Men det Søreide forsikret den gangen var at det å bli med i Libya-krigen ville bidra til en mer forutsigbar verdensorden. Mitt spørsmål er derfor, i lys av kaoset som råder i Libya og islamistiske terrorgruppers bruk av Libya som base for terroroperasjoner i Europa, Afrika og Midtøsten; Mener utenriksministeren fortsatt at Libya-krigen bidro til en forutsigbar verdensorden?»

Kommentar:

Ine Eriksen Søreide har ikke bare ikke beklaget at Norge ødelad Libya og bante veien for terror og kaos. Hun har sagt:

«Operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats.»

Offisielt er Norge stolt av sin bombing av Libya.

Søreide svarte ikke på spørsmålet fra Moxnes, men snakket om at man måtte se  «hele konteksten». Derfor gjentok Rødts representant kjerne i sitt spørsmål:

– Vil regjeringen beklage overfor det libyske folk, de drap på sivile, ødeleggelsene, kaoset og terroren som NATOs regimeskiftekrig har påført dem?

– Den daværende regjeringen tok beslutninga, men med full støtte fra Stortinget. Det var ikke en regimeskiftekrig, svarte Ine Eriksen Søreide.

Kommentar:

Man må jo spørre seg hvordan det går an å hevde noe sånt. Norge bombet regjeringsbygninger i Tripoli og bidro til at Gaddafi ble drept og Libyas regjering ble knust, og så klarer utenriksministeren å si at det «ikke var en regimeskiftekrig».

Klar poengseier til Moxnes

Replikkvekslinga mellom Bjørnar Moxens og Ine Eriksen Søreide ble en klar poengseier til Moxnes. Han lyktes i å stille den offisielle norske fortellinge om Libyakrigen til veggs og konfrontere den med virkeligheten, nemlig at Norges «innsats» har ødelagt et land som var Afrikas mest velstående og velfungerende og skapt kaos og elendighet.

Forrige artikkelIsraels taktiske nederlag splitter regjeringa
Neste artikkelFNs nye migrasjonstraktat er en skandale
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).