Nye læreplan historie: Radbrekning av historiefaget

8
Kvinne med vokstavle og griffel. Fra Pompeii. (Wikipedia)
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Utdanningsdirektoratet har lagt fram et forslag til nye læreplan for historie i videregående skole med høringsfrist 14. november. Den nye planen skal iverksettes høsten 2020.

Forslaget burde vekke oppsikt blant faghistorikere, historielærere og andre som mener historiefaget er et helt sentralt element i en nasjons utdanning.

Ingen konkrete historiske hendelser eller personer er nevnt i planen. Det skilles ikke mellom verdens- og norgeshistorie i kompetansemålene. Faget mister ytterligere sin rolle som kollektiv og nasjonal referanseramme. I stedet er planen er full av høystemte formuleringer: «Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold, temaer og perioder gjennom arbeid med store spørsmål.»

De store spørsmålene er disse:

  1. Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme?
  2. Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
  3. Hvordan har mennesker kommunisert?
  4. Hvordan har mennesker møtt andre mennesker?
  5. Hvordan har mennesker skapt og løst konflikt?
  6. Hvordan har mennesker skapt og fordelt rikdom og ressurser?

Et formål for faget formuleres slik i et politisk korrekt språk:

I historiefaget belyses framvekst og utvikling av identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning i ulike tidsperioder og epoker. Innsikt i historie skal gi forståelse for norsk og samisk historie og kulturarv og sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter. Historisk empati, historiebevissthet og perspektivmangfold vil bidra til å styrke verdier som likeverd og likestilling samt anerkjennelse av ulikhet.

Alle de nye læreplanene skal føre til et «verdiløft» i skolen – hva nå dette må bety.

Historiefaget skal inneholde forskjellige tverrfaglige kjerneelementer som «Demokrati og medborgerskap», «Bærekraftig utvikling» og «Folkehelse og livsmestring». Etter min oppfatning blir dette en tvangstrøye som tres nedover historiefaget. Under «livsmestring» heter det f.eks.: »

Livsmestring innebærer også å mestre kildekritikk, stoffutvalg og å gjenkjenne historiebruk. (!) Dette er sentralt for å kunne forstå og delta i den offentlige samtalen.

Noen teoretiske kjernebegreper skal være sentrale i det nye historiefaget. De mest sentrale er: årsak-virkning-forhold, perspektivmangfold, kildebruk og kildekritikk, historisk empati, kontinuitet og endring, sammenhenger og historiebevissthet. Men alle erfarne historielærere veit at å arbeide med slike begreper krever kunnskaper og oversikt over historia – noe de færreste tenåringer er i besittelse av, for å si det forsiktig. Skolen skal ikke utdanne historikere, et mål med historieundervisningen bør ganske enkelt i første omgang være å gi alle grunnleggende og felles kunnskaper om de viktigste historiske epokene nasjonalt og internasjonalt. Deretter kan man som Edvard Bull formulerte det kort og konsist i forordet til sin norgeshistorie for gymnasiet i 1976:

For meg er hensikten med historieundervisningen først og fremst å gi trening i forstandig resonnement om samfunnspørsmål.

Til slutt i forslaget følger ca 30  kompetansemål som skal fordeles på Vg2 og Vg3. Det fører for langt å gi inn på alle disse målene, men jeg siterer noen slik at dere kan få et inntrykk av hvordan de er formulert:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • undersøke hvordan historie har blitt brukt til å skape identitet og forklare hvordan historie er med på å forme oss som mennesker
  • utforske historie ved å finne, vurdere og bruke historisk materiale av ulik art som kilder i egne framstillinger
  • Utforske historie ved å stille spørsmål, formulere problemstillinger og antagelser, og trekke slutninger
  • Gjøre søk etter digitalt materiale og vurdere funnenes anvendbarhet og pålitelighet til å gi svar på våre spørsmål
  • Utforske ulike prinsipper for periodisering av fortiden for å forstå at perioder er konstruksjoner som er avhengig av hvilke prinsipper for periodisering vi bruker
  • Utforske samme historiske tema fra et mikro- og et makroperspektiv for å utvikle perspektivforståelse
  • Vurdere hva som gjør en historisk hendelse betydningsfull og diskutere hva som kan være avgjørende for hvilken historie vi anser som betydningsfull
  • Gjøre rede for bakgrunnen for store politiske omveltninger i ulike perioder og vurdere hvilke tanker og ideologier som lå til grunn
  • Undersøke hvordan demokrati har blitt forstått til ulike tider og hvordan dette har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
  • Undersøke fredsslutninger fra ulike perioder og vurdere den historiske konteksten de ble til i og i hvilken grad de bidro til å skape fred, samarbeid og forsoning
  • Gjøre rede for religionens plass i samfunnet til ulike tider og hvilken betydning det har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre
  • Undersøke enkeltmenneskers, samfunnsgruppers eller folkegruppers streben etter å frigjøre og myndiggjøre seg selv og vurdere hvilke strategier de valgte for slik frigjøring

Kompetansemålene utgjør grunnlaget for karaktersettingen i historie.

Min umiddelbare reaksjon er at denne planen bør møte sterke reaksjoner, ikke minst blant historikere og historielærere.  Jeg mener den radbrekker historiefaget. Det er blitt en plan som vil individualisere historieundervisninga fra skole til skole, fra lærer til lærer. Lærebøkene vil bli helt forskjellige og vil vektlegge helt ulike historiske hendelser.  Historiefaget mister ytterligere sin rolle som kollektivt og nasjonal referanseramme. Det er en ytterliggående utvikling av ideene bak læreplanene i Kunnskapsløftet 2006 som bygde på «globalisering, individualisering og pluralisme».

Artikkelforfatteren har undervist 25 år i historie i videregående skole.

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.


 

George Orwell: «Den som kontrollerer fortida kontrollerer framtida. Den som kontrollerer nåtida kontrollerer fortida.» (1984)


 

 

___________________________________________________
Dersom du vil støtte steigan.no kan du bruke betalingsløsningen vår: https://betaling.steigan.no/
En annen mulighet er å overføre til donasjonskontoen vår via nettbank: 9001 30 89050
Du kan også vippse til: 116916

Tusen takk!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Galemanns tider er over oss. Vi har vel også en minister her som ikke er i vater, for å si det forsiktig. DVS hun har vært i horisontal vater en gang på en kornåker.

  2. Det generelle problemet her er politisk detaljstyring av akademiske disipliner. Dette er et problem som rammer forskning og akademia generelt, ikke bare historiefaget. Politiseringen av akademia handler om at de interne meritokratiske rammene for jobbe seg til troverdighet og tillit, erstattes med politisk makt. Grunnen til at dette skjer er at noen ikke evner å oppnå tillit internt i akademia, og derfor ønsker å overstyre hele prosessen med politisk makt. Skolen har vært arena for dette lenge. Gode eksempler er base-barnehager og base-skoler. -Kjekke idèer som står i skrikende kontrast til all god know how i fagmiljøene. Journalistene skulle selvsagt arrestert politikerne i denne maktmissbruken, men er beleilig nok selvsagt allerede et korrumpert fagmiljø. At historiefaget står skadelidende med de hyklerne vi sliter med nå til dags, er overhode ikke overraskende. Trist like fullt!

  3. baluba says:

    Du er klar over at noen prøver å ødelegge for oss. Det er vanskelig å komme til siden her. Det star at du har opplevd en krenking av nettverksprotokollen og at jeg må kontakte deg vedrørende dette.

  4. Ottar Dahl presentererdei slik i “Norsk historieforskning i det 19. og 20 århundre”:“Det er allment erkjent at historieforskningen har en nær sammenheng med sosiale, politiske, religiøseog andre forhold i et samfunn og den tid historikeren befinner seg”.

    Stillingsannonse :
    Velvillig og hjernevasket ungdom,ferske og friske og foret med historie fyllmasse og propaganda fra vinnerne på den historiske arena, som alle vel vel nå vet er oss, NWO eliten? Vi søker nye lyse hoder til å fylle globalist-vennlige stillinger. Som alltid, vet dere jo er det jo tradisjon at vinnerne skriver historien. Nå er vi nødt til å fjerne alt som minner dere om deres gamle identitet som homogent samfunn med egen historie og identitet , så nå gjelder det å gå i retning av en ny kollektiv bevissthet rotfestet i å være "verdensborger "
    Er ikke det flott, så vet ikke vi. Derfor må jo historiefaget tjene oss, kan dere vel skjønne, om dere ennå har et par friske hjerneceller aktivert.

    Før holdt Roma dere nede i uvitenhet ved å skape monopol via tilgangen på kunnskap kun på latin.
    Da kunne dere ikke lese og skrive, og bøkene var fryktelig dyre, så mye prakt og spesialkunnskap som måtte til for å skrive dem med gotisk skrift.

    I tiden før oss, har jo også Roma og Karl den stores mann,via Alcuin of York 735 – 804 i den anglosaxiske krøniken definert vikingtiden for dere, og tatt angrepet på Lindisfarne ut av sammenhengen, så dere ikke skjønner noenting som hjelper dere å forstå sammenhenger, nemlig at det var et svar på Karl den stores massedrap på saxerne i år 782. (Massakren i verden) og en kamp for selvstendighet.
    Angrepet på Lindisfarne kom 793.( mrk kort tid etter, mens Karl den store ennå levde. )
    og en kamp mot den katolske kirkes politisk-religiøse systemkamp, der dere vikinger som hadde et helt annet system med uavhengig høvdingstyre, og ikke ønsket å underkaste dere Roma, som de gotiske stammene deres tidligere også inntok i år 410.

    Romerne ble også fratatt byttet de tok fra Jerusalem :
    “Roma vart endeleg teken 24. august 410. Gotarane plyndra byen i tre dagar. Mange av dei rikaste skattane i byen, mellom dei byttet etter toget mot Jerusalem, vart tekne av gotarane”
    Alarik

    Karl den store (742-814 ) bestemte at kirkene skulle ha katedralskoler som også deres tidligere statsminister Jens Stoltenberg jo har gått på. ( Oslo Katedralskole og Nidarosdomen hevder de startet aller først med skole her i landet )
    Geistlege Alcuin (747-814) skildrar overfallet på klostereti Lindisfarne i “Den angelsaksiske krønike”.Skildringa har blitt ein merkestein for når vikingtida toktil. Alcuin rapporterer om drakar, lyn, tore og uår somvarsel om at herjande, heidne menn var på veg mot England. Munkane i kneler i bøn: “Fri oss frå villskapentil normannarane”, trygla dei.
    http://old.dagogtid.no/arkiv/1996/50/viking.html

    Men nå er det vår tur dere, den moderne elite som vil forme dere i all uvitenhet dere nå trenger for ikke å utfordre våre planer, så det er nok best vi legger et bind for øynene på dere. Den tidligere eliten utdannet i latin fikset en mann de trengte her oppe for dere, og dere fikk Nidarosdomen, og det går ennå pilgrimer med staver langs den gamle kongeveien for å valfarte til graven.
    Dette som kommer fra oss nå, er litt anderledes, og svært bærekraftig i alle fall for oss, tilpasset våre planer ikke for dere selvsagt, hva innbilte dere dere ?
    Vel, her er ihvertfall en slags sammenfatning fra regjeringen, representert ved Jan Tore Sanner, kunnskapsministeren.
    Han sier :
    "Vi må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme fremtiden. "

    For dem som ennå tviler, kan de laste ned Carnegies “conclusions and recommendations” via nettstedet american decepten / education , og skrive conclusions i søkefeltet. Da kommer et dokument opp som viser at det har pågått en prosess i fra 1934.
    http://www.americandeception.com/index.php?page=searchkeyword
    Carnegie conclusions and Recommendations
    -Report_On_The_Commission_On_Social_Studies-Krey-Counts
    -Kimmel-Kelley-1934-179pgs-EDU.sml.pdf
    “Conclusions and Recommendations for the Social Studies”, funded by the tax-exempt Carnegie Corporation of New York, published in 1934, is the most important report ever written on the future of American education. All its recommendations and its philosophy are an intrinsic part of education in the United States today. Professor Harold Laski, a philosopher of British socialism, said of this report: "At bottom, and stripped of its carefully neutral phrases, the report is an educational program for a ‘Socialist America’. One excerpt from this important report reads "The implications for education are clear and imperative: (a) the efficient functioning of the emerging economy and the full utilization of its potentialities require profound changes in the attitudes and outlook of the American people, especially the rising generation–a complete and frank recognition that the old order is passing, that the new order is emerging (pp. 34-35).

    Da avslutter jeg med en av de viktigste videoene på nettet, intervju med Stanley Monteith, som studerte amerikansk historie i 50 år, hvor han forteller om sammenhengene som få andre kan gjøre ham etter.
    Dette er min anbefalte helgevideo og gir et konsentrat av historiens puslespillbrikker som ikke denne typen historieundervisning som vi her i artikkelen har lest om vil bidra med.

  5. Hammer says:

    Veldig bra skrevet! Men av og til brytes elitens lenker og ny og bedre kunnskap erobres! Den mest fantastiske kunnskapen er alt formulert: Det er helt klart mulig å bygge klasseløse samfunn. Det krever bare langvarig og hardt arbeid. Da kan alle endelig få fritid nok til å utvikle sine skapende evner og tilfredsstille sin nysgjerrighet om menneskenes allsidige historie uten forfalskninger. Takk på nytt for godt skriverier! :muscle::fire:

  6. Har ikke personlig opplevd noe problem med å komme inn. Ville bare gi litt tilbakemelding.
    Finnes det ikke en e post adresse eller annet sted på siden der man kan henvende seg? Det virket jo som en viktig sak og burde jo gitt respons. Hva er den enkleste måten ? Virker ikke som de leser og følger med i kommentarfeltet.

  7. Takk for veldig hyggelig respons. :slightly_smiling_face:

  8. baluba says:

    Jeg bare skrev inn det av meldigen jeg fikk som jeg husket kom da jeg prøvde å komme inn her. Selvsagt er det viktig og det kommer nok mer, desverre.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere