NATO gir full støtte til Ukraina, men foreløpig ikke slik Kiev håpet på

0

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gir som ventet full støtte til Kiev-regimet og president Porosjenko etter episoden i Azovhavet der Russland skjøt på og arresterte tre ukrainske marinefartøyer. Porosjenko hadde bedt om et møte i NATOs Ukraina-kommisjon og fikk det. Og Stoltenberg ga Ukraina full muntlig støtte. Han understreket også at NATO støtter opp om Ukraina militært og politisk.

Han ga også NATOs velsignelse til innføringa av unntakstilstand i Ukraina. Porosjenko hadde nemlig forsikret ham om at unntakstilstanden «ikke på noen måte vil påvirke de demokratiske politiske prosessene i Ukraina.» Det er dermed ikke helt klart om Stoltenberg skjønner helt hva en unntakstilstand, eller «martial law», som er det begrepet som brukes, er for noe. Washington Post har en artikkel av en ukrainsk forsker ved Atlantic Council som på sin side mener at unntakstilstanden kan være dødsdommen over demokratiet i Ukraina.

Men det var ingen signaler om aksjoner fra NATOs side og Stoltenberg sa at NATO ønsker de-eskalering av konflikten. Dette kan umulig være det Kiev hadde håpet på. I KyivPost skriver man da også at dersom det ble full krig mellom Russland, ville Ukraina stå alene.

Vi skrev i går at situasjonen var framprovosert av Ukraina, og de detaljene om episoden som er kommet fram, tyder på at dette var tilfelle. Ukraina hevder at Krim er ukrainsk territorium, derfor skal deres marinefartøyer kunne operere som de vil i farvannet ved Krim. Russland har innlemmet Krim i den russiske republikken, og må dermed også hevde at farvannet ved Krim er russisk farvann. Hvis Russland ikke hadde reagert på en ukrainsk inntrenging i farvannet ved Krim, så hadde Russland, i det minste et stykke på vei, gitt avkall på sin suverenitet over Krim. Dermed var utfallet gitt.

Mange kommentarer sier også som oss at Porosjenko trengte ei militær krise så fordi han står så dårlig i opinionen før valget.

Om NATO ikke slår på krigstrommene etter episoden i Azovhavet, er den tyske reaksjonen enda mer avdempet. Utenriksminister Heiko Maas oppfordrer begge parter om å vise tilbakeholdenhet og gå inn for å de-eskalere konflikten.

De ukrainske fascistene i Pavij sektor, derimot gjør alt de kan for å piske opp stemninga i landet for å gå til krig. På sine hjemmesider kommer de med en rekke krav om offensiv opptrapping fra Ukrainas side, tiltak som ville føre til en mye mer omfattende krig i Donbass, og i siste instans full krig med Russland.

En foreløpig oppsummering vel ett døgn etter episoden i Azovhavet: Porosjenko tapte denne runden.

Forrige artikkelMinst 13 stater vurderer å kjøpe S-400 systemet fra Russland til tross for trusselen om USA-sanksjoner
Neste artikkelHva kommer etter episoden i Azovhavet?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).