oss 100 kroner!
Av Halvor Fjermeros.
Nei-til-EØS-vedtaket i Bergen vil trolig snu Fellesforbundet fra ja til nei. Fagforbundet kan følge etter, og vips er over halve LO mot EØS. En oppdemmet EØS-motstand i Arbeiderpartiet kan briste. Acer-saken ga en forsmak på hvilken kraft som kan slippes løs.
Det som har snudd styret i Fellesforbundets største industrifagforening, avdeling 5, er at Tariffnemnda nylig har latt seg presse av Eftas overvåkingsorgan ESA til å overstyre Verkstedoverenskomstens bestemmelser om godtgjørelse for kost og losji under reise for arbeidere. Dermed har EU-systemet gitt arbeidsgiverne i Norsk Industri medhold i et krav som har stått på forbundets dagsorden siden 2013. Styrevedtaket gir uttrykk for den frustrasjon som fins i store deler av den eksportbaserte industrien i Norge: https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/-si-opp-eosavtalen-krever-fellesforbundets-storste-avdeling-6.158.589306.5e4cca9b02
Handslag for sosial dumping
Lederen i Fellesforbundets avd. 5, Roar Abrahamsen, har vært et anker for EØS-avtalen i LO. Til Klassekampen sier han at det har vært «det næringspolitiske og industripolitiske spørsmål som har gjort at vi har sagt ja. Nå har balansepunktet til arbeidslivspolitikken tippet.» I vedtaket er dette stilt skarpt: «Ønsker Norsk Industri å beholde EØS- avtalen kan ikke avtalen brukes som middel i en lavlønnsstrategi som fremmer sosial dumping.»
Konserntillitsvalgt i Aker og forbundsstyremedlem, Atle Tranøy, heller riktig nok kaldt vann i blodet på dem som tror at styrevedtaket i Bergen fører rake veien til et nei til EØS i forbundet hans: «Det var overraskende, men det er en smule forhasta å trekke konklusjonen om at et vedtak i styret i avdeling 5 kommer til å snu flertallet i Fellesforbundet», sier han til Fri Fagbevegelse.
Det er ingen tvil om at brannkorpsene i både Arbeiderpartiet og LO-ledelsen vil rykke ut. Det er nok å vise til motstanden mot vedtaket fra Jørn Eggum, Fellesforbundets leder som sjøl kommer fra avdeling 5 i Bergen, slik han gir uttrykk for det i Klassekampen. Der gjentas det gamle refrenget om å utnytte «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men det er en fortelling som begynner å virke ganske søvndyssende på faglige tillitsvalgte i deres daglige kamp mot sosial dumping.
LOs dominobrikker
Roar Abrahamsen er ingen hvem som helst i Fellesforbundet. Han «har integritet når han snur i dette spørsmålet», sier Boye Ullmann til Frifagbevegelse.no. Han er ansatt i Fellesforbundet og faglig leder i Nei til EU og mener det er få argumenter igjen for EØS nå når verftssaken er tapt.
Det er med hårfine flertall Fellesforbundet har unngått nederlag i EØS-saken tidligere. I tillegg kommer det faktum at Norsk Transportarbeiderforbund med sine 20.000 medlemmer med stor sannsynlighet vil fusjonere med Fellesforbundet innen landsmøtet neste høst. Det vil øke dagens medlemsmasse til 162.000, og det vil konsolidere neisida med transportarbeiderdelegatene som har et klart nei til EØS-vedtak i ryggen. Et nei-flertall kan allerede være sikret hvis avd. 5 holder fast ved sitt vedtak også i medlemsmøte. Her har de oppbacking fra LO-klubbene i Aker som på en konsernkonferanse i fjor vår henstilte LO-kongressen om å arbeide for et alternativ til EØS-avtalen.
Det ligger en dominoeffekt på lur i LO her. På landsmøtet i Fagforbundet i fjor ble det gjort et vedtak som er så nær det går an å komme et nei til EØS uten å si det rett ut. Det ble utstedt en advarsel: «Utviklingen av EØS-avtalen har fått et omfang som går langt utover det som ble forespeilet da avtalen ble inngått. Norske myndigheter må derfor sørge for en grundig gjennomgang av avtalen for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.» Og i vedtaket stilles denne forutsetningen:
- Kreve at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang foran EU-regler.
I verftssaken, som i Holshipsaken overfor havnearbeiderne tidligere, har EU-systemet overkjørt norske tariffavtaler. Grunnen til at Fagforbundet ikke har sagt nei til EØS må forstås som en uskreven avtale i LO om å lytte til «frontfagene» og eksportindustriens råd. Hvis det rådet snur til et nei, vil Fagforbundets 365.000 medlemmer supplere Fellesforbundets 162.000 (forutsatt transportarbeidernes tilslutning) og til sammen utgjøre 527.000 medlemmer, godt over halvparten av LOs samla medlemstall.
Ekkoet fra Acer-saken
Sist vinter ble både LO-toppen og Arbeiderpartiet utsatt for rystelser av ukjent styrke da grasrotopprøret fra industri-Norge mot EUs energibyrå Acer slo inn over Youngstorget. Den kraftforedlende industriens tillitsvalgte advarte mot den EU-overstyring som en tilslutning til Acer ville medføre. Fellesforbundet ventet i det lengste med å ta stilling, men kom til sist ut av skapet og bidro dermed til at LO-sekretariatet krevde nei til Acer. Dermed var kollisjonskursen satt mot Ap-lederne Gahr Støre og Barth Eide som trosset 122 ordførere fra eget parti som sa nei til Acer og et flertall av fylkeskonferansene som gjorde det samme. Ap-ledelsens overkjøring av både LOs råd og partidemokratiet skapte sår som neppe vil få anledning til å gro igjen.
En indirekte «Acer-sjølkritikk» kom i sommer da Aps stortingsgruppe gikk inn for å legge ned veto mot EUs Jernbanepakke IV. Det kom etter skarpe advarsler og trusler om utmelding fra Arbeiderpartiets egne tillitsvalgte i Jernbaneforbundet. I kjølvannet av Acer-saken kommer nå også kampen om EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA der blant andre nestleder Hadia Tajik har åpnet for et Ap-nei.
Døra ut av «handlingsrommet»
Arbeiderpartiets ledelse har med stadig stigende stemmevolum forsøkt å selge drømmen om det norske handlingsrommet i EØS. I det har de hatt støtte fra LO-toppen og særlig fra Fellesforbundets ledelse. Men fra å være ivrig opptatt med å innrede dette handlingsrommet, ser det nå ut som om flere og flere av partiets medlemmer, og da særlig de faglig aktive, er mer opptatt av å finne utgangsdøra fra dette rommet. Det kan bli hard trengsel ved den døra før stortingsvalget i 2021.
Vi går i sannhet spennende tider i møte.
Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
