Donald Trump og hans «partner in crime» Benjamin Netanyahu har bestemt seg for å støtte kronprins Mohammed bin Salman (MBS) til tross for at alle tilgjegelige beviser og CIAs egne etterretningsdata peker ut MBS som bakmannen for det bestialske drapet på Jamal Khashoggi i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul.
Trump sier sjøl hvorfor han velger å se bort fra at ledelsen i det saudiarabiske kongehuset har beordret drapet, og for ham handler dette om salg av våpen og USAs økonomiske interesser. Men alt tyder på at USA og Israel denne gangen blir rundspilt. Hvordan kan et enkelt drap få så stor betydning? Både USA og Israel har jo drevet med kontraktmord i mafiastil så mange ganger at man kommer ut av tellinga, uten at det har fått noen særlig oppmerksomhet. Hvorfor er det da så kritisk denne gangen?
Tyrkia har en gyllen mulighet
Dette handler ikke minst om hegemoniet i regionen. Her er Saudi-Arabia og Tyrkia rivaler. President Recep Tayyip Erdogan vil ta fra Saudi-Arabia hegemoniet over den (sunni) muslimske verden og ta over sjøl. Gjennom sin uvanlig klønete drapskommando og sin katastrofale undervurdering av tyrkisk etterretning har MBS og hans folk spilt en hel kortstokk i hendene på Erdogan, og han har visst å bruk den. Tyrkia har latt bevisene dryppe ut ett for ett. De har sittet med full innsikt hele tida, siden konsulatet i Istanbul åpenbart har vært så fullt av overvåkingsutstyr at de saudiarabiske morderne like gjerne kunne ha utført drapet på Taksimplassen i Istanbul midt på lyse dagen. Men for å oppnå maksimal effekt har Erdogan spilt ut ett og ett kort. CIA-direktør, torturdronningen Gina Haspel, fikk med seg noen av de feteste bevisene fra Ankara, og kunne ikke la være å reagere. Men sjøl ikke hun fikk alt. Og Tyrkia truer med å lekke mer.
Saudi-Arabia er i krise. Økonomien går ikke bra på tross av de enorme oljeinntktene. Det korrupte systemet av bestikkelser og smøring er så kostbart at sjøl IMF har varslet om en framtidig kollaps. Krigen i Jemen begynner å ta på og nederlaget i Syria har også svekket hodekapperne i Riyadh. Saudi-Arabia la opp til full konfrontasjon med Qatar. Men da kom Tyrkia til unnsetning. Og nå kan Tyrkia høyne budet. Det handler om ledelsen blant muslimene og det handler om å gjenerobre hegemoniet i det som var det osmanske riket.
Tyrkia har ikke glemt at seierherrene i første verdenskrig brukte anledningen til å partere det osmanske riket, og dets hegemoni strakte seg langt nedover den arabiske halvøya.
Pepe Escobar forklarer disse sammenhengene utmerket i sin spalte i Asia Times.
Det handler også om Imperiet
På en måte gjør Trump det han må gjøre, siden USA ikke har råd til å gjøre seg til uvenn med Saudi-Arabia. Dollaren er basert på petrodollarsystemet, og der sikker Saudi-Arabia med nøkkelen. Så lenge mesteparten av verdens oljehandel foregår i dollar, må alle land kjøpe dollar før de kan kjøpe olje. Det gjør at USA kan kjøre økonomien med enorme undersudd og «trykke dollar» for å betale regningene sine. Som økonomen Barry Eichengreen i sin tid pekte på kostet det USA ingenting å trykke 100 dollar, mens andre land måtte ha varer for samme beløp for å kunne gjøre det samme. Dette gir USA en ekstrem konkurransefodel.
Men sett at Saudi-Arabia begynte å bruke yuan i stedet og dermed slo beina under hele petrodollarsystemet. Det er en pris USA ikke kan betale.
Så Trump står overfor bare dårlige valg. Å holde MBS på plass vil skade Midtøsten-politikken hans. Å gå aktivt inn for å styrte ham kan framskynde Imperiest uunngåelige sammenbrudd.