oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Den kriminelle banden som styrer det som kaller seg Saudi-Arabia har innrømt at en hel gjeng av deres sikkerhetsagenter drepte journalisten Jamal Khashoggi i landets konsulat i Istanbul. Dette innrømte de etter i nesten tre uker å ha påstått at Khashoggi forlot konsulatet ved egen hjelp etter en samtale der. Den forklaringa som forbryterhovedkvarteret i Riyadh er kommet med er så dum at man må være bestukket med milliarder av dollar for å godta den. Han skal angivelig ha blitt drept i en «slåsskamp som gikk feil». En mann mot 18 agenter! Uheldigvis har ikke saudimafiaen klart å vise fram noe lik. Tyrkiske myndigheter antar at det parterte liket er dumpet i en skog i nærheten av Istanbul.
Mafiabossen som kaller seg konge av Saudi-Arabia sendte ut en forklaring som dette samtidig som han vet, eller burde vite, at tyrkisk politi sitter med detaljerte beviser for at drapet ble forberedt og gjennomført av folk som står kronprins og kandidat til ny mafiaboss MBS nær. De har video av agentene fra de kom til de dro. De har lydopptak av drapet og de har spor av drapet inne i konsulatet. Uttalelsen fra den kyniske Talleyrand i forbindelse med drapet på den unge hertug d’Enghien kommer til anvendelse her: «Det var verre enn en forbrytelse, det var en feil.»
Når Riyadh kan gjøre noe sånt, så er det fordi de er vant med at oljemilliarder kan kjøpe dem alt og at det ikke finnes noen hjemlig presse som vil ta dem i så infantile løgner. Og der har de jo rett. Donald Trump var villig til å godta denne helt usannsynlige løgnen med en gang på grunn av en gigantisk våpenkontrakt.
Men de kommer ikke stort bedre ut en del av de som nå er rystet av mordet på Khashoggi. Når folk som Lindsay Graham er moralsk indignert, samtidig som han til nå har godtatt den forbryterske krigen som Saudi-Arabia har ført og fører mot det fattige nabolandet Jemen, kan det få en til å brekke seg. Og Washington Post og New York Times, som gladelig har støttet både denne krigen og krigen mot Syria som jo langt på vei er finansiert av mafiahovedkvarteret i Riyadh og ført av deres hodekappende jihadister, får de store ordene om pressefrihet til å vrenge seg.
President Recep Taiyyp Erdogan kommer naturligvis heller ikke bedre ut, sjøl om han nå sitter på en kortstokk av bevis mot sin rival på den arabiske halvøya. Tyrkia er journalistfengsel nummer én og landet har vært blant de aller fremste støttespillerne til jihadistene i Syria. Erdogan er bare opptatt av å bruke denne saka til å vinne hegemoniet i den muslimske verden. Han er troende til å legge ned etterforskninga hvis han får det han er ute etter, penger og/eller makt.
For ikke å snakke om våre europeiske «ledere» som har valfartet til mafiahovedkvarteret i årevis og bøyd seg i støvet for morderne. De tar ingenting for å beskylde Russland og Syria for menneskerettsbrudd og likvideringer, helst uten å legge bevis på bordet. Derimot holder de fullstendig kjeft når Saudi-Arabia begår sine forbrytelser, det være seg i Syria, Jemen eller Istanbul.
Det er de samme lederne som har sørget for at morderbanden fra den arabiske halvøya sitter i FNs «menneskerettighetsråd», det er de samme som godtar at saudimafiaen driver såkalt misjon i form av bygging av propagandasentra for den svært ytterligående og reaksjonære wahabiretninga innen islam. Saudi-mafiaen kaller seg «vokterne av de hellige steder», men de har demonstrert at det er ingenting som er hellig for dem – bortsett fra penger og makt.
Khashoggi var heller ingen venn av menneskerettighetene. Han var en av dem. Men gjennom sin død har han i hvert fall bidratt til en av de mest spektakulære avsløringene av massivt politisk hykleri som vi har sett på svært lenge.
