Europaparlamentet bruker Azovhavet til en ny runde med angrep på Russland

0

Azovhavet, som er havbukta i den nordlige delen av Svartehavet og øst for Krimhalvøya, er kilde til konflikt mellom Russland og Ukraina. Etter at befolkninga gjennom en folkeavstemning i 2014 valgte å gjøre Krim til en del av Russland har denne konflikten putret på lav varme. EU-parlamentet er ikke fornøyd med det, så de har skrudd opp varmen en del gjennom å vedta en resolusjon som fordømmer Russland for å ha bygd Kerch-brua fra det russiske fastlandet til Krim. Fra russisk side er brua en nødvendighet, siden Ukraina har forsøkt å hindre forsyninger til Krim. Men EU-parlamentet hevder at den er ulovlig.

Konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg også om marinerettigheter og skipstrafikk i Azov-havet. Admiral Igor Voronchenko, som er kommandant for den ukrainske marinen, har truet med å bruke makt mot russiske skip i området. Og Ukraina har erklært at de vil bygge en marinebase i Azovhavet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har uttrykt bekymring over situasjonen i Azovhavet. Og USAs spesialutsending Kurt Volker har sagt at også USA er «bekymret». USA er så bekymret at de har bestemt seg for å utruste Ukraina med enda mer våpen. USA har også sagt at de vil utruste Ukrainas marine med fregatter av typen Oliver Hazard Perry. Disse er teknisk utdatert, så de vil måtte bli oppdatert og nyutrustet.

Marinetrafikken i Svartehavet begrenses av Montreux-konvensjonen av 1936, som begrenser rettighetene til land utenfor Svartehavet, men disse bestemmelsene kan omgås, for eksempel ved å omregistrere marinefartøyer fra USA som ukrainske skip.

Det er opplagt at situasjonen mellom Russland og Ukraina må være spent i dette området. Rett innenfor pågår det en krig i Donbass mellom Kiev-regimet og de sjølerklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, og den kan når som helst eksplodere i en større konflikt som drar inn Russland og NATO.

Russland og Ukraina har hvert sitt sett av interesser og i noen tilfeller er disse interessene i strid med hverandre. Slike konflikter håndteres best gjennom forhandlinger. EU og NATO har derimot valgt å blåse på glørne og gjøre hva de kan for å få disse konfliktene til å blusse opp. Dette bidrar bare til større fare for krig i stedet for konfliktløsning. Men det er vel det som er hensikten? Petro Porosjenko er upopulær i hjemlandet, men han stiller til president igjen i valget i 2019. Han kan trenge et større konfliktnivå med Russland for å ha sjanse til å bli gjenvalgt.

 

 

Forrige artikkelStor valutaavtale mellom Kina og Japan
Neste artikkelVil EU avvise Frankrikes statsbudsjett også?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).