Europaparlamentet bruker Azovhavet til en ny runde med angrep på Russland

8

Azovhavet, som er havbukta i den nordlige delen av Svartehavet og øst for Krimhalvøya, er kilde til konflikt mellom Russland og Ukraina. Etter at befolkninga gjennom en folkeavstemning i 2014 valgte å gjøre Krim til en del av Russland har denne konflikten putret på lav varme. EU-parlamentet er ikke fornøyd med det, så de har skrudd opp varmen en del gjennom å vedta en resolusjon som fordømmer Russland for å ha bygd Kerch-brua fra det russiske fastlandet til Krim. Fra russisk side er brua en nødvendighet, siden Ukraina har forsøkt å hindre forsyninger til Krim. Men EU-parlamentet hevder at den er ulovlig.

Konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg også om marinerettigheter og skipstrafikk i Azov-havet. Admiral Igor Voronchenko, som er kommandant for den ukrainske marinen, har truet med å bruke makt mot russiske skip i området. Og Ukraina har erklært at de vil bygge en marinebase i Azovhavet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har uttrykt bekymring over situasjonen i Azovhavet. Og USAs spesialutsending Kurt Volker har sagt at også USA er «bekymret». USA er så bekymret at de har bestemt seg for å utruste Ukraina med enda mer våpen. USA har også sagt at de vil utruste Ukrainas marine med fregatter av typen Oliver Hazard Perry. Disse er teknisk utdatert, så de vil måtte bli oppdatert og nyutrustet.

Marinetrafikken i Svartehavet begrenses av Montreux-konvensjonen av 1936, som begrenser rettighetene til land utenfor Svartehavet, men disse bestemmelsene kan omgås, for eksempel ved å omregistrere marinefartøyer fra USA som ukrainske skip.

Det er opplagt at situasjonen mellom Russland og Ukraina må være spent i dette området. Rett innenfor pågår det en krig i Donbass mellom Kiev-regimet og de sjølerklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, og den kan når som helst eksplodere i en større konflikt som drar inn Russland og NATO.

Russland og Ukraina har hvert sitt sett av interesser og i noen tilfeller er disse interessene i strid med hverandre. Slike konflikter håndteres best gjennom forhandlinger. EU og NATO har derimot valgt å blåse på glørne og gjøre hva de kan for å få disse konfliktene til å blusse opp. Dette bidrar bare til større fare for krig i stedet for konfliktløsning. Men det er vel det som er hensikten? Petro Porosjenko er upopulær i hjemlandet, men han stiller til president igjen i valget i 2019. Han kan trenge et større konfliktnivå med Russland for å ha sjanse til å bli gjenvalgt.

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olaf says:

    Nå viser du egentlig hvor totalt kunnskapsløs du er, Steigan. Kunnskapsløs og utrolig føydal til ditt russiske idol - Putin. Kunnskapsløs fordi du ikke har villet se hvordan russiske Mari efartøy bevisst holder sivil transport fra Ukraina tilbake, ofte i mer enn et døgn, kun for å redusere Ukrainsk handel, på tvers av alle i ternasjonale regler. Dernest: Ukraina har ingen planer om å bygge marine-havner i Azov- havet. Det er jug!!! Det Ukraina har diskutert, er hvordan de kan beskytte sin sivile transport fra å bli bordet av Russiske pirater i militær uniform. Og til slutt: for x-te gang. Ukraina forsvarer seg ikke mot militsiaen fra Donbas. De forsvarer seg mot en aggressiv Russisk arme. Greit at du skriver som du gjør, Steigan, men du viser jo for all verden hvor du du er, som lar deg bestikke av Russiske medier, som du gjør. Men vi lever i et fritt land, så bare fortsett å vise din dumhet.

  2. Hammer says:

    De nasjonale motsetningene mellom Ukraina, Russland med flere, har vart i mange hundre år i dette området. En god måte å redusere disse motsetningene på er jo å la de forskjellige nasjonale folkene få lov til å opprettholde sine kulturelle særpreg og språk. Det er riktig at Russland under Tsaren og senere under Sovjet undertrykte den unge Ukrainske nasjonen. Under Sovjet, pesielt mot de rike storbøndene. Mye hat og motstand fikk utviklet seg mellom folkene. I dagens politiske situasjon, tror jeg allikevel at Ukraina og dets folk, har mye mer å hente ved å vende seg østover enn vestover. EU har mer enn nok problemer å hanskes med og ønsker seg arbeidskraft som er villige til å gå på slavelønn. Ukraina har arbeidskrafta. Ukraina er ennå ikke en stabil og ferdiggjort nasjon men med en fornuftig og klok politisk ledelse som er villige til å kjempe mot korrupsjon og for folkemassenes livsinteresser og som godtar at nasjonen består av forskjellige nasjonaliteter (som her i Norge), så kan Ukraina lykkes. Når det gjelder Krimhalvøya, så er den kampen tapt. Når tiden går glemmer vi, som hos oss her i Norge, i dag ville det ha vært utenkelige å oppfordret til krig mot Sverige for å ta tilbake Hjemtland og Herjedalen.

  3. Mikkel says:

    Olaf. Jeg har vanskelig for å lese hva du mener fordi du tyr til 90 prosent skittkasting. Denne skittkastingen er på et svært lavt nivå også og preges av usanne påstander som veldig lett kan tilbakevises. Dette bør slettes.

    I sak om ukrainsk baser i azov-havet så gir et søk meg at ukrainske medier også melder om dette.

  4. Olaf says:

    Prøv å les Steigans eventyr en gang til, og i lys av all den objektive dokumentasjon han kunne ha lest, dersom han ønsker å være en seriøs skribent.
    Han skriver at Ukraina truer med med å bruke militær makt mot Russiske skip. Løgn!. Det som skjer er at russiske marinefartøy hver dag border og holder tilbake sivil skipstrafikk fra Mariupol på veg ut til Svartehavet, ofte i flere dagers arrest, uten legal grunn. Dessuten driver den russiske marine store flåteøvelser med landgangsøvelser i Azov-havet, rett utenfor Ukraina. Hvorfor skal ikke Ukraina kunne få beskytte seg mot dette ved å ruste opp sin marine i Azov? Men Ukrainsk marine holder seg for god til å borde sivil skipstrafikk.
    Så skriver Steigan igjen for 100-gang om krigen mellom militsiaen og den Ukrainske hær. Når skal den tufsen endelig innse at dette er en russisk militær intervensjon i Ukraina, med russiske styrker, russiske våpen og russiske penger for å kjøpe russiske leiesoldater. Og de har sine “humanitære konvoier” som frakter tungt russisk artilleri over grensen i skjul. Og når OSCE oppdager dem med sine droner, blir dronene skutt ned etter informasjon fra russiske soldater som interne spioner i OSCEs SMM-oppdrag. Da er det ikke noen militsiakrig, min venn. Det er Putin som agerer Hitler. Og Steigan jubler som den fascist han er.
    Så skriver Steigan at det er EU og NATO som er de virkelige partnere til Ukraina i denne krigen. Tull. Det finnes inegn serøs dokumentasjon på at der parter. Forholdet er som du kanskje vet, at Ukraina ønsker å søke medlemsskap i disse org., mot Putins vilje. Bortsett fra det har EU sanksjonert mot Russland grunnet deres imperialistiske handling ved å hærta en del av Ukraina. Og NATO ved USA og Canada, har stillt instruktører til rådighet for den Ukrainske hær., samt gitt hæren “non-lethal aid” hvis du vet hva det betyr.
    Så skriver Steigan at EU ikke har anledning til å protestere mot Russernes bygging av bro over Kersch-sredet. Visst har de rett når de hevder at denb er illegalt bygd. De har ikke forespurt Ukraina om lov til å bygge på Krim, som er Ukrainsk territorium.
    Sånn kunne jeg fortsette å kommentere alle de løgner Steigan i sin boble har kommet med. Hva han mener, er for meg helt uinteressant, også det faktum at han blir betalt av den russiske propagandamaskin RT. Det interessante er hvordan hans menighet sluker alt han skriver (med fake-henvisninger) uten motgorestillinger

  5. steigan says:

    Hvis du hadde hatt injurierende kraft, så burde jeg tatt deg for påstanden om at jeg er finansiert av RT. Det er det rene sludder som alt det andre du sier. Når det gjelder den ukrainske marinen og Azov-havet, så sier Porosjenko det motsatte av deg: https://www.unian.info/politics/10271577-ukraine-creating-naval-base-in-sea-of-azov-poroshenko.html
    Men som sagt, du har ikke noe som likner saklighet i dine innlegg, så det har liten interesse å diskutere med deg.

  6. Olaf says:

    Hvis du hadde giddet å lese hva jeg skriver, så hadde du kanskje forstått. Det jeg skriver (og det Poroschenko hevder), er at Ukraina bygger opp et marint forsvarsverk for å forsvare kysten langs Mariupol og Berdyansk mot angrep fra Russiske marinestyrker, samt for å beskytte sin sivile skipstrafikk mot angrep fra den Russiske marine, som vi har sett så alt for mye av. Det er mao ikke snakk om å bygge flåtebase for å angripe russiske skip (slik Russerne gjør). Du må ikke dumme deg helt ut, Steigan. Hvem som finansierer din blogg, kunne du kanskje oppgi selv, for å fjerne tvil om hvem det skulle være. Men tørr du det?

  7. Ludvig says:

    Jeg leser med interesse Olaf sine kommentarer til situasjonen i ukraina. Dette med bakgrunn i at han så vidt jeg kan se er den eneste kommentator her inne med personlige erfaringer til å backe opp sine synspunkter på situasjonen i et viktig område av Ukraina. Jeg finner det troelig at Olaf skriver sant når han dokumenterer hva han ser og forteller. Men et spørsmål reiser seg for en usikker sjel: Er den politiske situasjonen annerledes i andre deler av en stat som er i større eller grad mindre grad av oppløsning?
    Uansett er Olaf sine synspunkter viktige som utgangspunkter for dialog og debatt rundt en mulig integrering av områder som Poltava hvor Privy Sector og de områder Steigan betrakter som fascistiske
    Bandera er uansett historie og ingen maktfaktor lenger. Bevegelsen er ingen maktfaktor på det europeiskske kontinentet og den maktfaktor de er bør søkes dempet gjennom demokratrisk debatt og integrering.

  8. Olaf says:

    Selv om jeg nå bare bor 50% i Ukraina, så har jeg familie der og bodd der permanent noen år, og kan nok med hånden på hjertet si at jeg kjenner situasjonen rimelig godt. Og - for å ha sagt det - jeg er i sterk opposisjon til den sittende regjering og det politiske styringssett i landet. Men det skyldes ikke politisk ideologi, men korrupsjon. Selv om EU og USA sterkt kritiserer myndighetene for ikke å løsrive seg fra korrupsjonens “åk”, kjemper korrupte politikere mot korrupsjonen som er et viktig element i den økonomiske reform EU er rådgiver for. Ideologisk er Ukraina på veg mot vestlig demokrati, og folket ønsker dette, ene og alene fordi det er en utrolig fattigdom, som ikke minst er forårsaket av tidligere Russisk utarming, russisk-vennlige oligarkers svindling og nå Russernes krig mot Ukraina. Personlig er jeg mer opptatt av Ukrainsk kultur og holdninger blant folk i Ukraina, ved siden av å arbeide med undervisning. Tross fattigdom er det en stolthet over å kunne være “herre i eget hus” og en tro på at det “rike” landet fra naturens side vil bli et godt og trygt land å bo i. Denne forståelsen har vært ulik, avhengig av hvor i landet man bor, men etter Maidan i 2013/14 har det vokst fram en større grad av nasjonal “stolthet” (som overhodet ikke har noe med ultranasjonalisme å gjøre, slik vi ser det i Russland, men mere ydmykt, slik den Ukrainske folkesjela er). Og da snakker jeg om de fattige og den sårbare middelklassen Og nettopp på grunn av denne forståelse som jeg har vært nysgjerrig på gjennom noen år, blir jeg oppgitt over hvordan mennesker som Steigan, uten kunnskap om landet - og uten noen form for kildekritikk, beskriver landet (og spesifikt det politiske miljø) som fascistisk. Jeg har invitert ham til å bli bedre kjent med landet, men det vil han selvfølgelig ikke. Den eneste årsaken til hans verbale kritikk av Ukraina, må være hans innebygde hat mot vesten, og derigjennom også Ukraina, som søker større grad av integrering med vesten. Han har ikke forståelse for hvordan nasjonalismen fungerer i Ukraina. Pravy Sektor, som er sterkest i de vestlige deler av landet (spesielt i Lviv-området) er klart mer proteksjonistisk orientert enn befolkningen forøvrig, men i motsetning til Frp her i landet (som er det nærmeste jeg kan finne i sammenlignbar politikk), har PS bare mellom 3-5% oppslutning. Og når nazi-lignende symboler blir brukt av AZOV-organisasjonen, (en mikroskopisk org.), så er det mer ut fra ønsker om å flotte seg med “logoer”, enn å signalisere nazistisk tilhørighet. Men for all del: I Ukraina er det også ny-nazister (selv om de prosentvis er færre enn i Norge. Jeg sier dette fordi anti-semitismen i Ukraina er fraværende - imotsetning til i Norge. Og etter at myndighetene gikk sterkt inn for homofile og lesbiske mennesker sine rettigheter, har de etter hvert blitt akseptert i hele befolkningen (igjen i motsetning til I Russland, som tidligere styrte det kulturelle hatet mot disse tilbake fra Sovjet-perioden).
    Ønsket om mer vestlig orientering, var liten i Donbas før Maidan, all den tid handelen der i stor grad gikk østover og fordi man ønsket å verne sin store kullindustri , men oppslutningen mot mer vestlig orientering er sterkt økende der. Når det gjelder folks syn på “broderlandet” - Russland - var det i hovedsak uproblematisk før Maidan. Men etter at Russerne intervenerte på Krim og deler av Donetsk og Lugansk, har relasjonene kjølnet. Og i dag ser vi mange eksempler på at selv familie-grener på tvers av landegrensene har fått et ikke-forhold seg i mellom på grunn av krigen. I den blokka jeg bor i, i Poltava, er det flere internt fordrevne mennesker fra Donbas, og de har opparbeidet et hat mot alt russisk. Men de snakker fortsatt russisk, ene og alene fordi de - som alle andre - mener at språket ikke har noe med krigen å gjøre. Derimot har interne flktninger, og spesielt studenter som bosatte seg i Lviv, begynt å snakke Ukrainsk etter 3-4 år, nettopp fordi språket har en større kulturell verdi der i den vestlige delen, enn for oss i sentrale og østlige deler. Sånn kunne jeg fortsatt å beskrive en rekke antropologiske og politiske forhold, men jeg stopper der, usikker på om dette er av interesse for fofattere og deltakere i denne blogen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere