Europaparlamentet bruker Azovhavet til en ny runde med angrep på Russland

0

Azovhavet, som er havbukta i den nordlige delen av Svartehavet og øst for Krimhalvøya, er kilde til konflikt mellom Russland og Ukraina. Etter at befolkninga gjennom en folkeavstemning i 2014 valgte å gjøre Krim til en del av Russland har denne konflikten putret på lav varme. EU-parlamentet er ikke fornøyd med det, så de har skrudd opp varmen en del gjennom å vedta en resolusjon som fordømmer Russland for å ha bygd Kerch-brua fra det russiske fastlandet til Krim. Fra russisk side er brua en nødvendighet, siden Ukraina har forsøkt å hindre forsyninger til Krim. Men EU-parlamentet hevder at den er ulovlig.

Konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg også om marinerettigheter og skipstrafikk i Azov-havet. Admiral Igor Voronchenko, som er kommandant for den ukrainske marinen, har truet med å bruke makt mot russiske skip i området. Og Ukraina har erklært at de vil bygge en marinebase i Azovhavet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har uttrykt bekymring over situasjonen i Azovhavet. Og USAs spesialutsending Kurt Volker har sagt at også USA er «bekymret». USA er så bekymret at de har bestemt seg for å utruste Ukraina med enda mer våpen. USA har også sagt at de vil utruste Ukrainas marine med fregatter av typen Oliver Hazard Perry. Disse er teknisk utdatert, så de vil måtte bli oppdatert og nyutrustet.

Marinetrafikken i Svartehavet begrenses av Montreux-konvensjonen av 1936, som begrenser rettighetene til land utenfor Svartehavet, men disse bestemmelsene kan omgås, for eksempel ved å omregistrere marinefartøyer fra USA som ukrainske skip.

Det er opplagt at situasjonen mellom Russland og Ukraina må være spent i dette området. Rett innenfor pågår det en krig i Donbass mellom Kiev-regimet og de sjølerklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, og den kan når som helst eksplodere i en større konflikt som drar inn Russland og NATO.

Russland og Ukraina har hvert sitt sett av interesser og i noen tilfeller er disse interessene i strid med hverandre. Slike konflikter håndteres best gjennom forhandlinger. EU og NATO har derimot valgt å blåse på glørne og gjøre hva de kan for å få disse konfliktene til å blusse opp. Dette bidrar bare til større fare for krig i stedet for konfliktløsning. Men det er vel det som er hensikten? Petro Porosjenko er upopulær i hjemlandet, men han stiller til president igjen i valget i 2019. Han kan trenge et større konfliktnivå med Russland for å ha sjanse til å bli gjenvalgt.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.