EU-kommisjonens angrep på Italia er utpresning og kan bety sanksjoner

0
EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. Shutterstock.

EU-kommisjonen har avvist statsbudsjettet til Italias regjering og forlangt at det blir revidert slik at underskuddet blir mindre. EU vil opprettholde nedskjæringspolitikken og innstramningene som lammer Italias økonomi, mens den populistiske regjeringa i Italia faktisk forsøker å føre en slags keynesiansk politikk. Dette blir ikke godtatt i Brussel.

Italia har et svært lite økonomisk spillerom siden landet verken har egen valuta eller noen egen sentralbank. For å føre en mer ekspansiv politikk i dagens system må landet låne på ugunstige vilkår i utlandet, noe som gir internasjonal finanskapital et nakketak på økonomien og som kan føre til greske tilstnder.

Alternativt kunne Italia innføre en parallell valuta som kunne blir brukt til å stimulere økonomien. Et slikt forslag er kommet opp i diskusjonene mellom regjeringspartiene Laga og Femstjernersbevegelsen. Ideen er at denne parallellvalutaen vil kunne brukes til offentlige utgifter og til for eksempel å redusere avgiftene på arbeid (arbeidsgiveravgift pluss lønnsskatt) som er typisk for Italia. Det ville kunne øke den innenlandske etterspørselen og dermed sparke i gang økonomien. Både EU-kommisjonen og finansinstitusjonene er redde for at Italia skal finne på å gå den veien, fordi det vil være en bombe under arken for hele eurosystemet.

Strategien fra EU er todelt og prøver dels å skremme middelklassen til å godta besparelser nedskjæringer og dels å slå en kile mellom regjeringspartiene som i dag har en samlet oppslutning på rundt 60% av velgerne.

EU-kommisjonen vil redde eurosystemet og trekke unionen nærmere en finansunion. Derfor må nasjonalstaten undergraves og i siste instans avskaffes. Finansinstitusjonene ønsker å ta en enda sterkere kontroll over italiensk økonomi, slik de gjorde i Hellas.

 

Forrige artikkelNobelprisen er en iscenesatt virkelighet som oppfordrer til å stoppe voldtektene men fortsette krigen
Neste artikkel– Drapet på Khashoggi ble beordret av kongehuset
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).