av Madita Hampe

Amazon er et av de største transnasjonale selskapene, men har hatt et ganske dårlig image i mange år, noe som hovedsakelig skyldes selskapets nyliberale og lite bærekraftige økonomiske framgangsmåter. Mindre kjent er Amazons samarbeid med CIA og Pentagon. Midt i oktober avslørte en offentliggjørelse av dokumenter fra Wikileaks forbindelser til storbanken Goldman Sachs. Alt dette stiller spørsmålet: Hva skjer med våre data på Amazon?

Dette er den første store offisielle tingen Kristinn Hrafnsson har gjort siden Julian Assange overlot redaktørstolen i Wikileaks til henne i slutten av september 2018. Assange er for tiden fullstendig avskåret fra omverdenen av en kommunikasjons-blokade som er pålagt av Ecuador, og har derfor knapt vært i stand til å utføre sin rolle som redaktør i det gravende nettstedet de siste månedene. Antageligvis er dette årsaken til at det ikke var publisert nye dokumenter på Wikileaks siden juni.

Bare siden islenderen Hrafnsson nå holder redaktør-septeret i hånden, finner vi atter nye publikasjoner på nettstedet. En av dem er spesielt eksplosiv: Amazon Atlas. Der oppgis addressene til det amerikanske store selskapets data-anlegg. De er lokalisert i 15 forskjellige byer og 9 forskjellige land.

Men hvorfor skulle dette være politisk eksplosivt? Hvorfor tar Wikileaks seg bryet med å publisere en slik tilsynelatende triviell sak? Og hvorfor holdt Amazon mange av disse stedene hemmelige?

De fleste av oss knytter navnet Amazon til den klassiske postordrehandelen; med salg av bøker, ladere, klær og alt annet slags krimskrams som finnes på denne jord. Det handler ikke om dette. Amazon har lenge eid utallige datterselskaper som spesialiserer seg på ulike områder. Her er også AWS – Amazon Web Services – grunnlagt i 2006. som driver med levering av sky-tjenester. De vanligste kundene til AWS er private selskaper. Men også myndigheter begynner også å jobbe mer og mer med systemet for såkalte sky-tjenester.

Hvem? Hvor? Hva er en sky?

Det finnes fortsatt selskaper som lagrer sin IT-infrastruktur – dvs. programvare, lagring eller datakraft – på sine egne data-servere, dvs. på en datamaskin i det respektive firmaet. Dette blir stadig sjeldnere. Nå blir informasjon i økende grad lagret i såkalte skyer. Selskapet lagrer data på en ekstern server på internett, som deretter kan brukes av alle eller bare noen av de ansatte. Det høres bra ut, ikke sant? Ikke helt.

Skyen tilhører ikke selskapet, men sky-leverandøren. I dette tilfellet, er det AWS eller Amazon. I et nøtteskall: Mens opplysningene dine tidligere bare var lagret på datamaskinen din, og kun kunne leses av andre hvis den ble hacket, flyttet du nå alle dataene dine på internett og velger å stole på et av de største transnasjonale selskapene i verden.

Men, og det er viktig, selv skyene trenger datasentre som eksisterer fysisk et sted. De trenger ikke å være i selve selskapets hovedkvarter, som Amazon i Silicon Valley, men de eksisterer et eller annet sted. Og det er disse fysiske stedene som ble offentliggjort av Wikileaks.

Et intimt forhold til CIA og Pentagon

Amazon kontrollerer nesten 34 prosent av det globale markedet for sky-infrastruktur, noe som gjør selskapet til en markedsleder. En grunn til dette er at noen av deres klienter inkluderer enkelteikke helt ukjente myndigheter. I 2014 underskrev Amazon og det amerikanske utenlandsetterretningen CIA en samarbeidsavtale på 600 millioner dollar. Alle 17 føderale etterretningsbyråer i USA jobber nå på skyen som Amazon utviklet eksklusivt for CIA. Målet: «behandling og analyse av store datastrømmer».

Denne ganske flotte og tilsynelatende uskyldige frasen betyr egentlig ingenting annet enn å: overvåke alle. Siden Edward Snowdens avsløringer vet vi at NSA samler store mengder data om vanlige borgere. Deres eneste beskyttelse mot det gigantiske overvåknings-komplekset har hittil vært det faktum at selv om de amerikanske myndighetene har midler til å lagre dataene, har de ikke kapasitet til virkelig evaluere alle opplysningene.

Denne tilnærmingen mellom Amazon og CIA ble knapt kritisert i media. For eksempel, magasinet The Atlantic skriver at samarbeidet med Amazon vil «hjelpe å stenge informasjonshullene som eksisterte før terrorangrepene den 11. september 2001″ Dermed bruker magasinet en gammel unnskyldning: opphevelsen av rettssikkerheten på grunn av et terrorangrep for 17 år siden. (artikkelforfatteren er født i 2002. o.a.)

Det amerikanske forsvarsdepartementet ønsker også å outsource enorme mengder data til en sky. Navnet på prosjektet er «Project Jedi». Dessverre står dette ikke for Jedi-riddere, men for «Joint Enterprise Defense Infrastructure». Hvem som skal få kontrakten for denne skytjenesten, er fortsatt uklart. Imidlertid har Amazon og AWS en god sjanse, spesielt etter at deres største konkurrent Google trakk seg i oktober 2018.

Amerikanske myndigheter er meget intimt sammenvevd med Amazon. Kritikerne kaller dette klebrige samarbeidet mellom forsvarsministerier og store selskaper det «militær-industrielle komplekset.» Her vises igjen hvordan mye av Washington politiske liv er rent teater. Donald Trump, som fordi han er amerikansk president må vite om disse forbindelsene, kritiserte Amazon offentlig på Twitter for skatteunndragelse og ødeleggelsen av den tradisjonelle postvesenet.[…]

Konklusjon

Amazons underselskap AWS selger sky-systemer til CIA og Pentagon, som dermed bedre kan evaluere innsamlede data. Amazon leier de nødvendige lokalene som behøves for disse sky-systemene – delvis fra store amerikanske selskaper eller selskaper der Goldman Sachs er en av grunnleggerne.

Hver av oss bør derfor spørre oss selv hva som skjer med våre data, som – ofte frivillig – lagres i forskjellige skyer. Hva skjer med våre data på Amazon? Denne utviklingen burde sjokkere oss enda mer enn Amazons konstante skatteunndragelse, de elendige arbeidsforholdene og ødeleggelsen av varer sendt i retur.

Med velvillig tillatelse fra Rubikon. Artikkelen er forkortet.