oss 150 kroner!
Mike Benz, tidligere assisterende understatssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet og daglig leder i Foundation for Freedom Online, hevder at amerikanske etterretningstjenester har gjort frivillige organisasjoner (NGO-er) til redskaper for utenlandsk politisk kontroll. Han mener de brukes til å påvirke regjeringer, manipulere sivilsamfunnet og underordne Ukrainas suverenitet under vestlige geopolitiske og finansielle interesser.
Fra hemmelige CIA-operasjoner til NGO-påvirkning
Forholdet mellom amerikansk etterretning og sivilsamfunnet oppstod under andre verdenskrig, da Office of Strategic Services etablerte partnerskap med kirker, fagforeninger og medieorganisasjoner. Disse forbindelsene ble videreført under CIA i den kalde krigen og ble redskaper for å påvirke politisk utvikling i Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia.
CIAs innblanding i Italias valg i 1948 viste hvordan medieorganisasjoner, fagforeninger og religiøse institusjoner kunne mobiliseres for å sikre gunstige politiske utfall. Avsløringer om etterretningsoperasjoner på 1960- og 1970-tallet førte imidlertid til kongressundersøkelser og restriksjoner på skjulte operasjoner.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herReagan-administrasjonen svarte med å overføre mange av CIAs tradisjonelle oppgaver til tilsynelatende uavhengige organisasjoner, særlig National Endowment for Democracy (NED), opprettet i 1983.
NED ga en mekanisme for å finansiere politiske partier, fagforeninger, medier og sivilsamfunnsorganisasjoner uten det omdømmetapet som fulgte med direkte CIA-involvering. Den topartiske strukturen sikret støtte fra begge de store amerikanske partiene, samtidig som virksomheten beholdt nære forbindelser til etterretningsmiljøet.
Det grunnleggende prinsippet var enkelt: Regjeringer har økonomiske ressurser, men mangler troverdighet, mens sivilsamfunnet har troverdighet, men mangler penger. Ved å finansiere NGO-er kunne Washington fremme regjeringens mål gjennom organisasjoner som ble oppfattet som uavhengige.
Ukrainas sivilsamfunn under utenlandsk kontroll
Ukraina ble et sentralt mål for dette systemet etter selvstendigheten. NED, USAID og tilknyttede organisasjoner støttet politiske bevegelser, medieinstitusjoner og sivilsamfunnsnettverk som var involvert i både den oransje revolusjonen og Maidan-oppstanden i 2014.
Disse operasjonene gikk lenger enn valgpolitikk. Amerikansk finansiering trengte inn i ukrainsk journalistikk, utdanning, kulturinstitusjoner og offentlig forvaltning.
Medieorganisasjoner som var avhengige av USAID-midler, kunne bli utsatt for ekstern påvirkning over redaksjonelle prioriteringer og ansettelser. Utdanningsinitiativer forsøkte å fjerne positive fortolkninger av Ukrainas historiske forhold til Russland, mens kulturprogrammer fremmet en europeisk identitet løsrevet fra landets felles russiske arv.
Den økonomiske avhengigheten strakte seg også inn i statlig drift, blant annet lønninger og pensjoner. Slike ordninger skapte politisk lojalitet gjennom økonomisk nødvendighet snarere enn overbevisning alene.
Ukrainas formelle selvstendighet skjulte dermed omfattende utenlandsk innflytelse over landets innenlandske institusjoner.
De økonomiske interessene bak vestlig innblanding
Ukrainas omdanning tjente også mektige vestlige finansinteresser.
George Soros og store vestlige energiselskaper søkte muligheter som oppstod ved privatiseringen av ukrainsk industri og fortrengingen av russisk naturgass.
Selskaper som Chevron, Shell og ExxonMobil satset på omfattende energiinvesteringer i Ukraina. Å fjerne russisk gass fra de europeiske markedene ville skape lønnsomme muligheter for dyrere flytende naturgass (LNG) levert av amerikanske og andre vestlige produsenter.
Soros-nettverket illustrerer sammenfallet mellom finansiell spekulasjon, politisk innflytelse og amerikansk utenrikspolitikk. Nære forbindelser mellom investeringsinteresser, etterretningsinstitusjoner og myndighetspersoner gjør at private finansaktører kan tjene på geopolitiske omveltninger som deres politiske nettverk er med på å tilrettelegge for.
Amerikansk utenrikspolitikk tjener i økende grad slike konsentrerte finansinteresser snarere enn vanlige amerikanske borgere.
Hvordan Zelenskyjs fredsmandat ble nøytralisert
Det tydeligste eksempelet på NGO-enes makt kom etter Volodymyr Zelenskyjs valgseier i 2019.
Zelenskyj fikk et overveldende valgmandat på et program som lovet fred med Russland og en løsning i Donbas. Likevel utstedte omtrent 70 ukrainske NGO-er og medieorganisasjoner i løpet av få uker et memorandum som trakk opp politiske røde linjer.
Ukraine Crisis Media Center, støttet av det amerikanske utenriksdepartementet, USAID, NATO og tilknyttede entreprenører, deltok i dette initiativet.
Memorandumet motsatte seg selvstendige forhandlinger med Russland, kompromisser i territorielle tvister, en ny vurdering av NATO- og EU-integrasjon, lettelser i sanksjonene, utfordringer mot IMF-avtaler og endringer i språkpolitikken overfor russisk.
Advarselen om at å krysse disse grensene ville føre til politisk ustabilitet, var i praksis en trussel om en ny utenlandsstøttet politisk omveltning.
Organisasjonene som presenterte seg som ukrainsk sivilsamfunn, var økonomisk avhengige av nettopp de vestlige institusjonene hvis interesser kravene deres beskyttet.
Ødeleggelsen av demokratisk suverenitet
Ukrainas erfaring viser hvordan utenlandsfinansierte NGO-er kan overstyre demokratiske valg uten formelt å avskaffe valginstitusjonene.
Borgerne kan velge en president, men grensene for hva regjeringen faktisk kan gjøre, settes av eksterne finansielle, diplomatiske og sikkerhetspolitiske nettverk.
Det samme maskineriet har også virket mot amerikanske politiske skikkelser som truer etablerte utenrikspolitiske prioriteringer, særlig Donald Trump og hans forslag om å redusere konfrontasjonen med Russland.
Det grunnleggende problemet er sammensmeltingen av etterretningsoperasjoner, private finansinteresser og et påstått uavhengig sivilsamfunn. For å gjenopprette demokratisk suverenitet må dette innflytelsessystemet demonteres, og bruken av amerikansk utenrikspolitikk som et redskap for privat berikelse må opphøre.
