Også USAs allierte begynner nå å reise krav som betyr videre av-dollarisering av internasjonal økonomi. Sist ut er Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som i en artikkel i tyske Handelsblatt sier:
«Det er viktig at vi styrker europeisk uavhengighet gjennom å etablere betalingskanaler som er uavhengige av USA gjennom å etablere et europeisk pengefond og et uavhengig SWIFT-system.»
SWIFT, eller Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication, er det systemet internasjonale banker og finansinstitusjoner bruker for å gjennomføre pengetransaksjoner seg i mellom. Norske banker bruker også dette. Siden dollaren er internasjonal reservevaluta, er dette også dollarbasert. USA har tidligere truet med å sperre Kina ute fra SWIFT, men Kina har svart med å bygge opp et eget betalingssystem, som er kompatibelt med, men uavhengig av SWIFT.
Kinas alternativ til SWIFT heter CIPS, Cross-Border Interbank Payment System.
En blokade fra USA vil føre til at Kina går full rulle over på sine egne systemer. Det gjelder også en overgang til en gullbasert petro-yuan. Kina er verdens største oljeimportør og er klar til å kutte ut all bruk av dollar i oljehandelen. Dette vil skrive om regelbøkene for internasjonal handel med «strategisk råvare nummer 1».
Nicolas Véron, som er seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics sier at et forsøk på å militarisere SWIFT vil være en trussel mot hele systemet. SWIFT eies av 2400 banker og det er dette systemet som gjør effektive globale betalingssystemer mulige. Det brukes av 11.000 banker over hele verden daglig og utfører i gjennomsnitt over 28 millioner transaksjoner per dag.
Nå truer USA med å bruke sitt nakketak på det internasjonale betalingssystemet til å ikke bare ramme iranske banker, men også andre lands banker eller selskaper som gjør forretninger med Iran. Dette er en direkte trussel mot Europa og europeiske selskaper. Det er dette som gjør at Tysklands utenriksminister reiser forslaget om å lage et eget europeisk batelingssystem.
Financial Times sier at dette er det sterkeste kravet hittil fra EU om å skape finansiell og monetær uavhengighet for EU overfor USA. EU støtter atomavtalen med Iran og ønsker å fortsette å handle med landet og å invester der. USA prøver å tvinge unionen til å følge de amerikanske direktivene for å ramme Iran maksimalt. Problemet for EU er at dette også rammer Europa.