Personalunionen i de store korporasjonene

0
78 prosent av de 50 største selskapene i USA har minst ett styremedlem felles med et av de andre blant de 50 største.

Det store monopolkapitalistiske selskapene i USA er svært tett knyttet til hverandre. Men hvor tett? Det kan vises på to måter. En kan se på krysseierskap og en kan se på hvordan de deler styremedlemmer. Det er ikke vanskelig, men det er en svær jobb. Figuren over er fra Visualcapitalist og viser personalunionen mellom de 50 største selskapene i USA. Den viser at 78 prosent av selskapene er forbundet med et av de andre med minst ett styremedlem.

Denne figuren bør sees sammen med en figur vi har vist tidligere her på steigan.no.

En megakorporasjon

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De analyserte eierskap og krysseierskap mellom transnasjonale selskaper og kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen.

147 multinasjonale selskaper er så tett knyttet sammen at de utgjør en megastruktur som kontrollerer 40% av storkonsernenes kapital

«Dette er et empirisk bevis på noe som er blitt forstått på anekdoteplan i årevis,» sa informasjonsteoretikeren Brandy Aven ved Carnegie Mellon i Pittsburgh.

Denne undersøkelsen går altså djupere enn den første figuren som bare viser personalunionen. Her er det snakk om både styremedlemskap og eierskap. Og da kommer det altså fram at det ikke bare finnes noen felles forbindelser. Selskapene er så tett knyttet sammen at de utgjør en slags megakorporasjon.

The Big Three

Det er nå tre såkalte indeksfond som er de største eierne i 40% av alle børsnoterte selskaper i USA. På Standard&Poors indeks er disse tre fondene største eier i 90% av selskapene, inkludert selskaper som Apple, Microsoft, ExxonMobil, General Electric og Coca-Cola. Lesere av steigan.no vet allerede en del om dette, men nå er dette også tema for forskning.

Forskerne Jan Fichtner, Eelke Heemskerk og Javier Garcia-Bernardo, som alle forsker på midler fra EUs Horizon 2020-program har avdekket dette eierskapet og pekt ut de mektigste fondene.

Det dreier seg om Vanguard, BlackRock og State Street. Dette er såkalt passive formuesforvaltere. Det betyr at de ikke på samme måte som aktive fond prøver å slå markedet, men heller å følge det. De tar derfor et mye mindre gebyr fra investorene og siden finanskrisa i 2008 har det vært en flom av investorpenger fra aktive fond til indeksfond. Indeksfondene har fått en kapitaltilførsel på 1400 milliarder dollar etter 2008 ifølge  2017 Investment Factbook.

Bare i første kvartal 2017 fikk de en tilførsel på 200 milliarder dollar, noe som slår alle tidligere rekorder. De tre fondene som kommer ut som vinnere er BlackRock, Vanguard og State Street , de såkalte Big Three.

Tilsammen har dies tre nesten 11.000 milliarder dollar til forvaltning. Forskerne har kartlagt eierskapet til Big Three og påvist at hvis man ser på dem samlet er de største eier i 40% av alle børsnoterte selskaper. Dette har de gjort i et prosjekt som kalles CORPNET, og som har som mål å kartlegge de globale korporasjonene. Prosjektet styres fra universitetet i Amsterdam.

Fra privatkapitalisme til monopol til megakorporasjon

Eierskap til kapital er det grunnleggende i kapitalismen. I den tidlige kapitalismen fantes det mest personlig eide selskaper. Så begynte de største å kjøpe opp de mindre, eller de utkonkurrerte dem. Dette skapte store monopoler som i flere tilfeller dominerte hele bransjer. Disse monopolene vokste sammen med bankvesenet og ble til finanskapitalistiske giganter. Dette gjorde at de ble i stand til å styre politikken i samfunnet på en helt annen måte enn tidligere.

Det mest berømte eksemplet på dette var Standard Oil, som ble etablert av John D. Rockefeller og Henry Flagler i 1870. Det ble en av verdens første multinasjonale korporasjoner. Så mektig ble selskapet at USAs høyesterett i 1911 slo fast at Standard Oil var et ulovlig monopol og delte det opp i 34 selskaper. To av dem var Standard Oil of New Jersey, som ble Esso, som ble Exxon og Standard Oil of New York som ble Mobil. De to ble så slått sammen igjen for å framstå som ExxonMobil.

USAs høyesterett forsto altså svært godt i 1911 at monopolkapital er en trussel mot demokratiet. Kapitalen er langt mer monopolisert i dag enn den gangen, og det finnes ikke den høyesterett som er mektig nok til å oppløse denne/disse megakorporasjonen(e) som styrer dagens kapitalistiske verden.

De mektigste av de mektige eier våpenindustrien, mediaindustrien, IT-gigantene – og de eier naturligvis også politikerne.

 

Les også:

Makt: Between a BlackRock and a hard place

Tre selskaper eier de største korporasjonene i USA

Verdensøkonomiens nye herrer

Nå har også The Economist sett det

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.