oss 100 kroner!
Leserinnlegg
Av Trond Ali Linstad
Klassekampens Peter M. Johansen skriver at USA står «på sidelinja i Syria» og har vært «tilbakeholden» i landet, med «krig gjennom stedfortredere». (14. juli.) Det må være tillatt å minne Peter M. Johansen om dette som moderne krigføring: Å begrense antall egne soldater sendt inn i et strategisk viktig område, men fremme konflikter og uro og finansiere, veilede, utstyre og bevæpne opposisjonelle grupper som i krig blir ens stedfortredere. Slik det har vært i Syria. Og den krigen er ikke slutt.
Hvem opptrer som proxy-soldater for USA i Syria i dag? Har USA gitt opp spillet, kan vi senke «garden» for USA? Kurderne spiller den rollen, hvem andre skulle gjøre det? «USAs støtte til disse kurdiske gruppene» har i faktisk hjulpet til «å dele Syria». (Robert Fisk). «Den USA-kurdiske plan for kurdisk styre i nordlig Syria er blitt møtt med jubel i Israel.» (Patrick Seale).
Tror Peter M. Johansen for eksempel at soldater fra et selvstyrt kurdisk kanton i Syria vil bli sendt av den lokale kurdiske administrasjonen til å slåss sammen med Syrias regjeringshær mot Israels okkupasjonsstyrker på Golan? Det gjelder rollen kurderne skal spille.
Peter M. Johansen skriver at man ikke må senke «garden» for USA «under opptrapping av konflikten med Iran». (28. juli.) USAs utenriksminister Mike Pompeo og sentral rådgiver John Bolten mener begge – som Israel – at Iran bør «bombes».
Blir det da bli en begrenset krig? Der amerikanske og israelske bomber slippes over iranske atomanlegg noen strategiske steder i Iran? Eller forberedes en bredere krig der Israel skal knuse Hezbollah i Libanon, og Syria på nytt blir mål?
Kurderne vil trekke nytte av det, om en krig skal gå USAs vei.
