oss 100 kroner!
Også forrige uke fortsatte norske kraftselskaper sin nettoeksport av strøm ut av landet, viser ferske tall fra NVE. Det er ABC Nyheter som skriver dette, og nettavisa fortsetter:
«Norge tørker ut, beholdningen i kraftmagasinene reduseres uke etter uke og strømprisene er på skyhøyt nivå.
Samtidig viser NVEs kraftstatistikk for uke 30, som altså ble avsluttet søndag, at også denne uka hadde norske kraftselskaper en netto eksport av strøm til utlandet.
Ja, Norge økte nettoeksporten av kraft med 24,8 prosent fra uka før, til 277 GWh.
En gigawattime (GWh) utgjør en million kilowattimer.
Lite nedbør var ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, allerede i mai en årsak til usedvanlig høye strømpriser i Norge, i tillegg til at prisen på CO2-kvoter har økt. Norge økte strømproduksjonen fra 2.078 GWh i uke 29, til 2.126 GWh i uke 30. Forbruket sto omtrent stille på 1.849.
Økningen i strømproduksjon førte til at fyllingsgraden i vannmagasinene igjen minsket med 0,4 prosentpoeng, til 60,0 prosent. På tilsvarende tid i fjor var beholdningen 75,1 prosent. Ifølge NVE er kraftprisene enda høyere i resten av Europa, enn i Norge.»
I en tidligere artikkel om strømprisene skrev ABC Nyheter:
«Strømprisene er mye høyere i år, enn tidligere år på denne tiden. Den høye strømprisen henger sammen med mindre nedbør enn vanlig, og høyere priser på gass, kull og CO2 enn tidligere.
– Norge har en væravhengig strømforsyning. Når det regner lite, går prisene opp. Samtidig har det blitt dyrere å importere strøm til Norge fordi prisen på CO2-kvoter nesten har tredoblet seg i vinter, forklarer Sanderud i pressemeldingen.»
Vi har altså fått tredd nedover hodene vår et strømprissystem som gjør det lukrativt å eksportere kraft til utlandet når magasinene tørker ut, samtidig som systemet gjør strømmen enda dyrere for norske forbrukere på grunn av kvotesystemet.
Som Odd Handegård har pekt på her på steigan.no begynte galskapen tidlig på 90-tallet med liberaliseringen av kraftomsetningen (bransjen fikk selge strømmen hvor den ville), og med privatiseringen av kraftbransjen (etableringen av aksjeselskaper) som førte til at kraftverkene etter hvert fikk helt andre interesser enn å levere stabil og billig strøm til befolkning, industri og offentlige arbeidsplasser.
«Det er ikke bare kraftprodusenter og nettbedrifter som skal tjene penger på kraftproduksjonen vår,» skriver Handegård, «i tillegg til stat og kommuner. Det er også etablert ytterligere et mellomledd med mange betegnelser – dels kalles de «strømleverandører», dels «tradere» og dels kraftspekulanter (NRK). Disse selskapene produserer ikke strøm – de lever av å kjøpe og å selge strøm.»
En slik trader er Einar Aas, Grimstad. Han lever av å spekulere i dette systemet. Uten å tilføre noe av verdi tjente han i 2016 hele 833 millioner kroner. En stor del av den strømprisen vi betaler går til spekulanter som ham. Dette handler om klasse, det handler om massiv privatisering av norske naturressurser, og det handler om politikere fra mange partier som har ført og fortsetter å føre folket bak lyset.
