Det sørlige Syria er frigjort

0
Sivilbefolkninga i Dara'a jubler over frigjøringa av regionen. Foto: Sana.

Etter at den syriske hæren i noen uker har hatt store framganger i kampen mot al-Nusra og liknende grupper i områdene opp mot Golanhøydene har de syriske styrkene nå også utryddet de siste terroristbasene til IS og dermed befridd hele det sørvestre Syria. Dette er en epokegjørende seier som baner veien for en raskere avslutning av krigen enn det som var fryktet for bare noen uker siden.

Israel har dermed mislykkes med sitt viktigste mål i krigen mot Syria, nemlig å sikre seg en buffersone administrert av jihadister mellom de okkuperte Golanhøydene og Damaskus. Vendepunktet skjedde antakelig gjennom møtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin. Da ble det klart at verken USA eller Israel ville hindre den syriske hæren i å ta kontrollen over dette området.

Dette kartet fra Southfront viser de siste bfestningene til den islamske staten. Også disse er nå nedkjempet og hele den sørvestre delen av Syria er nå frigjort.

Vi har ikke registrert noen jubel fra hovedstrømsmediene over at terroristene i denne delen av Syria er nedkjempet og vi har ikke tenkt å holde pusten mens vi venter på slik jubel.

I dette området har utenlandske krefter prøvd å spille ut druserne mot regjeringa i Damaskus, men som Middleeasteye skriver er det ingenting som tyder på at de vil lykkes med det. Tvert om har støtten fra druserne til president Assad vært sterk under hele krigen, og selv drusere på israelsk side av demarkasjonslinja fra 1974 har demonstrert til fordel for Assad.

Framgang i Astana-forhandlingene

Det har vært forhandlinger om Syria i det såkalte Astana-formatet i den russiske Svartehavsbyen Sotsji. Det var delegater fra garantistmaktene Russland, Iran og Tyrkia som møttes. I tillegg var FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura til stede som observatør. Det samme var representanter fra den syriske regjeringa og opposisjonen. USA var invitert til å komme, men hadde avslått.

Møtet kom fram tile n rekke viktige retningslinjer for veien fram mot fred i Syria. Hele slutterklæringa kan du lese her.

De tre partene var enige om å stå sammen for å sikre Syrias suverenitet og territorial integritet og å avvise enhver form for separatisme. Erklæringa sier også at de tre garantistene vil hjelpe til å fremme en «Syria-ledet og Syria-eid prosess», som det heter.  Det betyr at det vil bli samtaler mellom Syrias regjering og opposisjonen og justeringer av grunnloven og andre ting som må avklares.

Erklæringa oppfordrer det internasjonale samfunnet å yte humanitær hjelp til Syria og bidra til å skade forutsetninger for gjenoppbygging av landet. Erklæringa oppfordre også alle land til å hjelpe til med å sikre en trygg og frivillig retur av flyktninger og internt fordrevne i Syria.

Heller ikke disse viktige framgangene i fredsprosessen har blitt noe særlig omtalt i vestlige medier.

Russlands utsending til Syria, Alexander Lavrentiev sa i en kommentar at Russland er sterkt engasjert for så sikre Syrias uavhenighet og integritet. Dette vil Tyrkia også bli nødt til å støtte, og dermed åpnes veien for en frigjøring av Idlib og Afrin. Tyrkia kan ikke motsette seg det særlig mye lenger. Og da gjenstår egentlig bare å få avviklet USA-alliansen ulovlige okkupasjon av det nodvestre Syria.

Forrige artikkelEU-kommisjonen: – Avskaffelse av kontanter ville være meningsløst
Neste artikkelMagasinene tappes – Norge økte krafteksporten med 25 prosent siste uke
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).