En spansk Eurofighter skjøt ved et uhell en rakett med skarp ammunisjon 40 kilometer nord for Tartu i Estland, melder NRK. Episoden skjedde under en øvelsesflyvning der to franske Mirage 2000 fløy sammen med to spanske Eurofightere fra en base i Litauen.
Estlands statsminister Juri Ratas skrev på Facebook at han «takket gud» for at ingen ble skadet i hendelsen som han kalte «ekstremt beklagelig».
Det er godt han har en gud å takke. Han kan i hvert fall ikke takke NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og den militære ledelsen i NATO. De har pusjet veldig hardt for å etablere en amerikansk militærbase i Estland. Denne basen vil ta imot fly som i prinsippet kan bære taktiske atomvåpen.
Tartu ligger 17 mil fra utkantene til storbyområdet St Petersburg. Å leke krig på dørstokken til Russlands fjerde største by, en by med rundt seks millioner innbyggere, er ikke noe annet enn galskap.
De som sitter i de russiske bunkerne på den andre sida av grensa og skal forsvare byen følger NATOs fly og raketter på skjermene og datasystemene sine. Øvelser med skarpe våpen sytten mil fra byen gir dem nesten ikke reaksjonstid i det hele tatt. Hvis de på et tidspunkt har skjellig grunn til å tro at det dreier seg om et angrep på byen, må de skyte. Dette viser hvor uhyre lett en katastrofe kan oppstå på grunn av en feil nå som USA og NATO har valgt å presse sine angrepsplattformer helt opp i grensestolpene til Russland.
Andøya-episoden
Det var noe slikt som holdt på å skje under ”Andøya-episoden” i 1995.
25. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere ut en rakett fra rakettskytefeltet på Andøya for å studere nordlyset. Det de ikke var klar over var at firetrinnsraketten fløy gjennom nøyaktig samme korridor som den et amerikansk Minuteman III-missil med atomstridshoder ville ha fulgt under et eventuelt angrep på Russland. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. I følge den russiske ledelsen var dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Dette kalles raketthendelsen på Andøya.
Men i denne perioden hadde USA en tillit til den russiske presidenten som ikke finnes i dag, og vice versa. Dette skriver Markus Becker i Der Spiegel.I dag kunne det gått verre.
Jens Stoltenberg har sagt at han og NATO ikke ser på Russland som en trussel. Likevel driver han og NATO en brinkmanship som balanserer helt på kanten av å kunne utløse atomkrig ved et uhell. Det er den rene galskap.