Av Knut Lindtner.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen stiller betingelser til Russlands president Vladimir Putin og mener han må gjøre seg fortjent til en Finnmark-invitasjon for å feire frigjøringen av landsdelen neste år. Det er 75-års jubileum for frigjøringen av Finnmark som Den Røde Arme stod for med store tap av menneskeliv.
Uttalelsen føyer seg inn i en stadig mer meningsløs praksis som bare forverrer forholdet mellom våre to land. Uttalelsen er fullstendig uten indre logikk og forteller om en regjering og en minister som er fullstendig og betingelsesløs i hendene på krigskreftene i USA.
Det kan sies mye om den uttalelsen, men den mangler ikke bare logisk stringens, men også moralsk konsistens. Det betyr at den overser historiske realiteter, og forteller i praksis om en minister som enten er historieløs eller som bevisst fordreier historien. På toppen av det hele er han fra Finnmark og skulle være godt kjent med krigen og det som forgikk i Finnmark.
Noen historiske realiteter:
- Det var Den Røde Arme som frigjorde Finnmark (med store tap av menneskeliv) – ikke norske styrker.
- De nordmenn som støttet opp under den frigjøringen var Finnmarkpartisanene – en gruppe mennesker som ofret liv og helse for Norges frigjøring – mens «Gutta på skauen», oppskrytt og passive, høstet æren i ettertid.
- Partisanene ble forfulgt og mistenkeliggjort etter krigen på grunn av sitt samarbeid med frigjøreren av Finnmark, Sovjetunionen. Selv om de alt for seint har fått en muntlig oppreisning er de ikke hedret for sin innsats for Norges frigjøring – de var ikke en del av Norges militære styrker.
- Etter frigjøringen av Finnmark trakk de russiske styrkene seg betingelsesløst tilbake.
Regjeringen stiller altså politiske krav til representantene for de som i praksis frigjorde denne delen av Norge for at de skal kunne feire frigjøringen sammen med oss, altså oss som de frigjorde. Dette er et lavmål av moralsk og politisk praksis.
Men det føyer seg inn i en stadig mer aggressiv og fiendtlig holdning overfor Russland. USA kan være tjent med det, men ikke Norge. Vi er tjent med lavspenning i nord – ikke stadig flere USA-tropper og USA-baser på norsk jord.
For min egen del bekrefter dette bare det jeg opplever som en stadig med tydelig realitet. Regjeringen har ingen selvstendig forsvars- og utenrikspolitikk, men fungerer som et norsk ekko-kammer til signalene som kommer fra Washington.
Vi har tydeligvis også nå en regjering uten moralsk og politisk ryggrad. I større eller mindre grad støttes denne politikken av praktisk talt alle de andre politiske partiene på Stortinget – kanskje med unntak av Rødt.
En kan få frysninger på ryggen av mindre.
Denne artikkelen ble først publisert på Derimot.no