Syria: Sluttkampen om Idlib nærmer seg – og Tyrkia avslører sin rolle der

0
al-Nusra-terrorister i Idlib. Al Masdar News.

Den syriske hæren har langt på vei knust også den lille enklaven som Den islamske staten holder ved demarkasjonslinja til de okkuperte Golanhøydene. 29. juli 2018 ble det rapportert at IS bare har igjen 70 kvadratkilometer under sin kontroll. Et ironisk poeng er at for første gang har også Israel bombet et mål i den IS-kontrollerte sonen. Var det for å signalisere goodwill til Damaskus? Ikke godt å si, men ufrivillig avslørte Israel med dette at dersom landet hadde ønsket det, hadde det aldri vært noen terroristbaser der i det hele tatt. Når al-Nusra og IS har stått så sterkt opp mot demarkasjonslinja fra 1974, er det fordi de har fått støtte og beskyttelse fra Israel. Dette innser nå alle bortsatt fra de mest hjernevaskede. Dette er også innrømt i israelske medier for lenge siden. Israels mål var å skape en buffersone styrt av jihadister øst for Golan for å gi Israel enda mer strategisk dybde mot Syria. Den planen har nå endelig blitt knust.

Den siste IS-bastionen nær Golan er nå så liten at den knapt synes på et oversiktskart over Syria.

Og med seirene i sør kan den syriske hæren vende seg mot enklaven Idlib i nord der titusenvis av terrorister har forskanset seg, nærmere bestemt 70.000 ifølge noen kilder. Dette er blant annet varianter av al-Qaida, slik som HTS og Turkistan Islamic Party (TIP). Der er det også tsjtsjenere og uyghurer fra Xinjiang i Kina, og det er rester av jihadistgrupper fra ulike fronter. Mange tusen av dem er faktisk blitt busset dit av den syriske staten etter at disse krigerne har tapt på andre kampavsnitt.

Det meldes at representanter fra disse jihadistgruppene har vært i Ankara for å diskutere framtida til Idlib med tyrkiske myndigheter. Dette skriver Southfront med henvisning til den syriske nyhetskanalen Enab Baladi. En representant fra terroristgruppa FSA sa at møtet ble holdt på oppfordring fra Tyrkia. Tyrkia viser dermed igjen at landet har spilt en nøkkelrolle i støtten til terroristene i Syria.

Syriske medier skriver at de største væpnede gruppene i Idlib nå har etablert et felles operasjonsrom for å prøve å stå imot det kommende angrepet fra den syriske hæren og dens allierte. Al-Masdar News kaller den kommende kampen om Idlib for «alle kampers mor», og mye tyder på at det kan være riktig.

De kurdiske styrkene til SDF har tilbudt seg å støtte den syriske hæren i Idlib, og det kan begge parter trenge. Den syriske hæren trenger all støtte den kan få, siden terroristene der er så mange og siden de sitter med så mye utenlandske våpen og stillinger som er bygd opp ved utenlandsk støtte over så lang tid. Og kurderne trenger å vise at de mener alvor med sine uttalelser om at de ønsker et samlet Syria.

Den russiske nyhetstjenesten Pravda skriver at russiske forhandlere i det siste har anbefalt jihadistene i sør om å ikke gå inn for å bli busset til Idlib, men heller legge ned våpnene umiddelbart, siden det avsluttende slaget om Idlib nå er umiddelbart forestående.

Russland har samlet våpen og styrker i Latakia, Khmeimim og Tarus som er klare til å bli satt inn for å støtte den syriske offensiven mot Idlib.

Erdogan er nå i en trengt posisjon. Han støtter jihadistene i nord, slik han har gjort under hele krigen, men nå er ikke Idlib lenger en av mange fronter i Syria. Det er den siste fronten, og Erdogan vet at den ikke vil vare lenge. Beholder han denne posisjonen for lenge, risikerer han å brenne seg skikkelig. Og så surt som forholdet hans nå er til USA, vet han at han trenger en allianse med Russland i det lange løp. Hvor lenge skal han da følge jihadistene sine inn i det kommende nederlaget?

Rottene forlater det synkende skipet

Vestmaktene, Saudi-Arabia og Qatar, som har skapt disse jihadistgruppene, væpnet dem, forsynt dem og lønnet dem, vil ikke intervenere for dem nå. De vet at de har tapt og at Syria kommer til å overleve. Derfor har de begynts å smått å se seg ut posisjoner overfor et Syria som skal reise seg av asken. Franske diplomater har vært i Damaskus på turistvisum. Og president Emmanuel Macron har tatt et initiativ for å bringe Frankrike tilbake igjen i Syria etter at de hestene de satset på har tapt så fullstendig.

Forrige artikkelSyrienkriget och det nya Mellanöstern – snart har vi facit
Neste artikkelÉn journalist fulgte våpnene i Syria tilbake til opprinnelsen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).