Syria knuser IS og forbereder freden

0
Byen Quneitra i sørvest er frigjort og det syriske flagget kan igjen vaie over byen.

Av Pål Steigan.

Den syriske hæren fortsetter sin offensiv i sørvest. De områdene som ble kontrollert av al-Nusra og deres allierte er frigjort og den lille enklaven som kontrolleres av Den islamske staten (IS) er også i ferd med å bli frigjort. IS står overfor en full kollaps der. Når det er gjort er hele det sørvestlige Syria rensket for terrorister. Da gjenstår Idlib og Afrin i nord og det nordøstlige Syria som foreløpig er under kontroll av USA og de kurdiske styrkene i SDF.

Aldar Khalil, som representerer den kurdiske bevegelsen for et demokratisk samfunn (TEV-DEM) sier til det kurdiske Rudaw TV at de kurdiske styrkene i nordøst er klare til å støtte den syriske hæren i kampen for å nedkjempe terroristene i Idlib hvis det bringer dem nærmere å gjenerobre de kurdiske områdene i Afrin. TEV-DEM er den regjerende koalisjonen i Rojava, den sjølerklærte autonome enklaven i det nordlige Syria.

President Bashar al-Assad har sagt at Syria akter å frigjøre alle områder i landet som er kontrollert av andre. Det gjelder også den nordøstlige delen av landet. Han sa at om nødvendig vil den syriske hæren bruke makt, men han ville foretrekke at det skulle skje fredelig. Slik kampene i Syria utvikler seg er det lite trolig at det vil komme til kamp mellom det kurdiskledede SDF og Syrias hær. Det mest sannsynlige scenariet er at SDF går opp i den syriske hæren og at det blir en eller annen form for kompromiss som gir kurderne sterkere rettigheter innenfor et forent Syria.

SDF/YPG har allerede signalisert at de ønsker å forhandle med den syriske regjeringa, og dersom det skal være reelle forhandlinger vil de måtte akseptere Syrias integritet.

Situasjonskart som viser den militære stillinga 26. juli 2018. Som en ser er nesten alle de områdene terroristene kontrollerte i sørvest nå frigjort. Det gjør at kampen om Idlib og Afrin er nært forestående og at kurderne må berede seg på en løsning med Damaskus.

Støtte fra BRICS

Syria får nå også sterkere støtte fra utlandet. Det årlige toppmøtet i BRICS som holdes i Sør-Afrika har uttalt sin støtte til en politisk løsning i Syria som ivaretar landets suverenitet og territorial integritet. På dette møtet deltar også Tyrkia som observatør. Når ikke bare Russland og Kina, men også Brasil, Sør-Afrika og India stiller seg bak en slik uttalelse, betyr det at vinden definitivt har snudd. Se BRICS-erklæringa her. Syria er punkt 46.

Kinas spesialutsending til Syria, Xie Xiaoyan, sa på en pressekonferanse i Damaskus 26. juli 2018 at utenlandsk makter ikke har noen rett til å blande seg inn i Syrias indre anliggender og at Kina støtter Syrias suverenitet, uavhengighet og territoriale integritet, og vil motsette seg ethvert forsøk på oppdeling av landet. Xie sa også at Kina håper på en politisk prosess i Syria som gjør det mulig for flyktningene å vende hjem, og han oppfordret det internasjonale samfunnet om å yte mer humanitær hjelp til det syriske folket.

Forberedelser til at flyktningene kan vende hjem

Også Jordan slutter seg til initiativene for å hjelpe flyktningene med å vende hjem. I et møte med Russlands spesialutsending til Syria sa Jordans utenriksminister Ayman Safadi at Jordan vil samarbeide med Russland om å skape en politisk løsning som «bevarer sikkerheten og den territorial integriteten til Syria og som aksepteres av hele det syriske folket».

Som vi har pekt på tidligere: Syria har vunnet denne krigen. Nå gjenstår det å frigjøre de siste enklavene som er kontrollert av jihadister og å finne de kompromissene som gjør at landet kan starte gjenoppbygginga for alvor. Den krigen som Vesten i allianse med oljediktaturene og Tyrkia har ført mot landet i over sju år har påført Syria så store skader at prislappen for gjenoppbygging vurderes til 200 milliarder dollar. Vesten, inkludert Norge, vil prøve å blokkere denne gjenoppbygginga, men de kan ikke hindre Kina og andre BRICS-land fra å delta. USA-alliansen gikk til krig mot Syria for blant annet å endre maktbalansen i regionen. Og maktbalansen kommer til å bli drastisk endret, men i motsatt retning av hva intervensjonsmaktene håpet på.

Forrige artikkelHaltende parallell og bagatellisering av USAs krig mot Syria
Neste artikkelKurdisk delegasjon i Damaskus for å forhandle (oppdatert)
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).