84 prosent av strømmen Norge forbrukte i 2017, var fossil- eller atomkraft

0
Det spiller ingen rolle om alt strømforbruket ditt kommer fra rein norsk vannkraft. Hvis du ikke har kjøpt opprinnelsesgaranti, havner du som miljøsynder og forbruker av kull- eller atomkraft. I hvert fall i statistikken.

98 prosent av strømmen som produseres i Norge, stammer fra fornybare kilder. Likevel viser NVEs varedeklarasjon for 2017 at kun 16 prosent av strømmen vi forbrukte, var ren. Det er ABC Nyheter som skriver dette. Nettavisa fortsetter:

  • «57 prosent av kraften norske husholdninger, bedrifter og etater forbrukte i 2017, stammet fra fossile varmekraftverk.
  • 27 prosent kom fra kjernekraft.
  • Bare 16 prosent skal ifølge den såkalte nasjonale varedeklarasjonen til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, ha vært fornybar.

Tallene går fram av NVEs ferske varedeklarasjonen for fjoråret. Den viser at vi formelt brukte to prosentpoeng mer fornybarkraft i 2017, enn i 2016.

Samtidig økte det formelle forbruket av atomkraft i Norge med 6 prosentpoeng.»

Kommentar:

Men hvordan kan dette ha seg? Når nesten all strømmen som produseres i Norge stammer fra fornybare kilder, så sier statistikken at hele 84 prosent av forbruket var fossil- og atomkraft? Dette virker da helt «høl i huet», som vi sa i gamle dager. Og ja, det er det. Spriket mellom det virkelige forbruket og det statistiske forbruket kommer nemlig av at Norge har sluttet seg til EUs ordning med kjøp og salg av opprinnelsesgarantier for strøm. Dette hevdes å være god klimapolitikk.

Men systemet betyr at en bedrift eller en person i EU som bruker strøm fra kullkraftverk kan kjøpe seg en opprinnelsesgaranti fra Norge på at den krafta han bruker i steden er fornybar. På den måten får norske kraftverk millioninntekter og firmaer i EU får seg en miljøpolitisk glorie å pynte seg med, slik at de kan framstå som miljøvennlige, sjøl om de bruker så mye kullkraft og atomkraft som de måtte ønske.

Det samme kan norske forbrukere også gjøre. De kan betale et tillegg på strømregninga, og vips har de en garanti for å ha brukt rein strøm, en garanti som de egentlig ikke trenger i første omgang.

I gamle dager var Vatikanet beryktet for å selge avlatsbrev og gjorde store inntekter på at synderne kunne kjøpe seg fri fra botsøvelser hvis de betalte penger til den katolske kirken. Med slike brev i handa kunne synderne bevise at de hadde kjøpt seg adgang til saligheten. «Når pengene i kista klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer.»

Opprinnelsesgrantier for strøm er slike avlatsbrev. De har ingenting med den virkelige opprinnelsen og det virkelige forbruket å gjøre. Men det skaper store inntekter til energigigantene. Og det er nyttig for de virkelige miljøsyndernes markedsprofil.

Og kjøper vi ikke slike avlatsbrev fra det moderne presteskapet, så er vi miljøsyndere. Det kan Statistisk sentralbyrå gi oss papir på.

Les også:   – Ordningen med kjøp og salg av garantier for fornybar kraft henger ikke på greip!

 

Forrige artikkel– Kjære statsminister Löfven: La ikke den svenske skolen opptre som religiøst moralpoliti
Neste artikkelEr dette sluttspillet om Syria-krigen?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).