Bilderberg 2018 – en papirtiger?

Den årlige Bilderberg-konferansen går av stabelen i dagene 7. – 10. juni i Torino, Italia. Som vanlig stiller en del av verdens mektigste mennesker på et møte der mesteparten av innholdet er hemmelig for offentligheten. Og denne gangen deltar hele fem nordmenn. Bilderberg er opp gjennom årene med rette blitt kritisert for å ville forsøke å påvirke verdenspolitikken i en retning som er fordelaktig for monopolkapitalen. Noen har også ment at den opptrer som en slags «verdensregjering». En analyse av årets deltakelse tyder på at det er en institusjon som har passert toppen – en papirtiger.

Monopolkapitalens organisering som klasse

Bilderberg ble opprettet som et ”uoffisielt diskusjonsforum” mellom Europa og USA i 1945. Institusjonen ble grunnlagt i 1954 og det første møtet ble holdt på Hotel De Bilderberg i Oosterbeek i Nederland, derav navnet. Konferansen var og er en del av et omfattende nettverk av institusjoner som tok og tar sikte på å få Europa til å følge USAs og de multinasjonale korporasjonenes signaler. I 1961 ble Atlantic Council opprettet. Det hadde til formål å «fremme offentlig forståelse for den politikken og de institusjonene som trengs for å bygge kollektiv sikkerhet», les NATO og USAs politikk for Europa. Et annet slikt forum var Trilateralkommisjonen, som først ble etablert i 1973. Den sier om ser sjøl at den er «et forum for erfarne ledere i privat sektor for å diskutere viktige golbale spørsmål».

I 1971 ble World Economic Forum opprettet. Det kan oppfattes som en internasjonal interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, med en overvekt av korporasjoner fra USA. Dette nettverket kan skjematisk illustreres slik:

Monopolkapitalen er ikke bare en klasse «i seg», som Marx skrev, den er i høyeste grad en klasse «for seg». Den er svært klassebevisst og dette er dens politiske organisering som klasse. Bilderberg er en del av dette.

Dagsorden

Dagsorden for årets møte viser denne politiske rollen til overklassen svært tydelig:

1. Populismen i Europa
2. Utfordringene med ulikhetene
3. Arbeidets framtid
4. Kunstig intelligens
5. USA før mellomvalget
6. Frihandel
7. USAs ledelse
8. Russland
9. Kvantedatamaskiner
10. Saudi-Arabia og Iran
11. En verden ”post-truth”
12. Aktuelle begivenheter

Overklassens folk vil gjerne ha ei linje på det meste og vil dressere de innbudte pressefolkene til å skrive det som trengs for å fremme klassens politikk. Framveksten til den såkalte «populismen» i Europa har tydeligvis skremt dem og de skal drøfte hvordan de skal bekjempe den. De er også tydeligvis bekymret over hvordan man skal opprettholde USAs hegemoni.

Deltakerne

Lista over deltakere på 2018-møtet finnes her.

På den lista finnes det en del representanter for noen av de mektigste selskapene i verden, slik som Airbus, Deutsche bank, BP, Fiat, Royal Dutch Shell, Goldman Sachs og Google. Det er også representanter for en del viktige sentralbanker som The Fed, Bank of England med flere. Og ikke minst finnes det sentrale folk fra mektige tenketanker som Hoover Institution og Carnegie. Main Stream Media er bredt representert med Wall Street Journal, Economist og Axel Springer i spissen. Den uunngåelige Henry Kissinger er naturligvis der. Fra Norge stiller Hanne Skartveit fra VG, ifølge henne sjøl med mange notatblokker klare. Hun skal vel ta diktat, da. NATO, UNESCO og World Economic Forum er blant de internasjonale representantene, og to av disse er norske, nemlig Jens Stoltenberg og Børge Brende. De øvrige norske er Svein Richard Brandtzæg fra Norsk Hydro og Vidar Helgesen fra regjeringa.

Dårlig representasjon – et B-lag

Det første inntrykket er at her var det mange av de virkelig mektige som ikke er til stede. Flere av de aller mektigste korporasjonene er ikke til stede og noen av de mest innflytelsesrike maktmenneskene er ikke der. I forhold til World Economic Forum i Davos må vi si at monopolkapitalens generaler ikke har prioritert dette møtet. Torino-møtet har en slett representasjon, simpelthen, og deltakerne framstår som et B-lag. Bare se på de norske deltakerne! En verdensregjering av Skartveit, Stoltenberg, Brende, Brandtzæg og Helgesen? Ikke narr oss til å le.

Dette blir også tydelig tallmessig. Vi har ordnet lista nedenfor etter land. Det er fem fra Norge og fem fra Tyskland. Verdens nest sterkeste industrinasjon og EUs egentlige hersker stiller med like mange folk som provinsen Norge! Tyskland stiller riktignok med sin innpisker fra EU-kommisjonen, Günther Oettinger, som gjorde seg herostratisk berømt med å si at «finansmarkedene vil lære italienerne hvilke partier de bør stemme på», altså en virkelig ekspert på hvordan kapitalen skal møte «populismen». Sverige stiller med bare tre. Nå er riktignok en av dem Marcus Wallenberg, så han kan jo snakke for resten. Men likevel. Skandinavia stiller med flere enn Frankrike. Dansk monopolkapital har ikke en gang giddet å sende noen.

Samtidig med at G-7 sprekker

Dette skjer samtidig med at G-7-møtet i Quebec blir til G-6+1 og Europa går til opprør mot USA. USA har gått til økonomisk krig mot sine «allierte» og det har fått sjøl Emmanuel Macron til å gå til felts mot Washington. Signalene er at G-7 ikke vil klare å bli enige om et sluttkommuniké. Dette er tegn i tida.

Nå kommer jo ikke Bilderberg med sluttkommunikéer, men om de hadde gjort det, er det ikke sikkert at det ville ha inneholdt noe som hadde vært i stand til å lappe sammen de store sprekkene som nå finnes i «det atlantiske samarbeidet».

Jeg dristet meg i 2016 til å skrive at det var Det året globalismen sprakk:

«Historiske vendepunkter er ofte vanskelige å oppfatte når de skjer. Som oftest ser man dem best i ettertid. Likevel våger jeg meg på å hevde at 2016 ble det året da globalismen sprakk.»

Jeg skrev også:

«USA fikk smertelig lære at global konkurranse er ikke et spill only one can play. Donald Trumps «Make America great again» er en desperat innrømmelse av at USA har tapt i sitt eget spill.»

Både G-7 og Bilderberg er bekreftelser på dette. Og er det noe vi i «de lavere klassene» liker, så er det når overklassen har trøbbel. Og mer trøbbel skal de få. De kunne like gjerne ha lagt ned hele Bilderberg, hvis det da ikke var for arbeidsplassen på luksushotellene og i sikkerhetsindustrien.

Deltakerlista

oss 100 kroner!

oss 200 kroner!

oss 500 kroner!

oss 1000 kroner!